Bekymring rundt sykdom.

[AnonymBruker]

Barnefar har en tøff fysisk sykdom som også gjør utslag i psykisk sykdom. Han har utviklet depresjon. Vi har et barn sammen og vi bor sammen alle tre. Hans sykdom medfører at noen ganger må vi ta ekstra hensyn til han, noe som kan medføre at planer blir endret i siste liten. Men han er også en god far. Vi vurderer å forebygge for barnet vårt med å koble inn ppt/bup etterhvert slik at barnet kan få prate om hvordan sykdommen er å takle for barnet, samt at vi kanskje får noen tips .

Det jeg har begynt å tenke i det siste er om ppt/bup kan mene at grunnet barnefars sykdom er så omfattende at barnevernet bør kobles inn og kanskje mene at barnefar ikke er egnet til å bo med barnet daglig. Etter min mening så er ikke barnefars sykdom så stor utfordring som et samlivsbrudd ville vært for barnet vårt. Barnet er veldig knyttet til pappaen og virker i det store og hele veldig fornøyd med tilværelsen. Barnet er vant til sykdommen og de hensyn vi noen ganger må ta.

Er det automatikk i at (p)syke foreldre er dårlige foreldre enn friske foreldre? Er det noe som tilsier at barnet vårt lider under dette, selv om hverdagen ikke er lik de fleste andres?

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

[minister-mio]

Jeg syntes det høres lurt ut å koble inn ppt, bup og barnevern.

[Auri]

Mange barn lever med foreldre som er syke, og dere fremstår jo som veldig gode foreldre med god selvinnsikt når dere vil få ekstra hjelp. Med mindre det er tydelig at fars sykdom går utover barnet, f.eks. ved at barnet ikke får nok mat, eller har gode rutiner, eller aldri kommer i barnehagen til riktig tid, så er det da overhodet ikke noe problem. Tviler på at det får noen negative konsekvenser for dere Det kommer derimot til å telle meget positivt i deres favør at dere tar kontakt med PPT for oppfølging.

[AnonymBruker]

Så lenge det er en frisk fortsatt i heimen, vurderer ikke BV omsorgsovertakelse. Men de kan komme med forslag om at barnet får støttwkontakt eller besøkshjem. Og det er jo ikke dumt hverken for dere voksne eller barnet. Dere (i hovedsak du) får litt pusterom og barnet får "friperioder" der det ikke trenger å tenke på eller bekymre seg for far og hans sykdom.

Anonymous poster hash: e4059...0a5

[AnonymBruker]

Jeg syntes det høres lurt ut å koble inn ppt, bup og barnevern.

I utgangspunktet tenker vi ppt/bup. Vi kommer ikke selv til å koble inn barnevernet da vi mener barnet får god omsorg. Men ppt/bup kommer vi til å kontakte så barnet kan få snakke om denne situasjonen.

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

[AnonymBruker]

Mange barn lever med foreldre som er syke, og dere fremstår jo som veldig gode foreldre med god selvinnsikt når dere vil få ekstra hjelp. Med mindre det er tydelig at fars sykdom går utover barnet, f.eks. ved at barnet ikke får nok mat, eller har gode rutiner, eller aldri kommer i barnehagen til riktig tid, så er det da overhodet ikke noe problem. Tviler på at det får noen negative konsekvenser for dere Det kommer derimot til å telle meget positivt i deres favør at dere tar kontakt med PPT for oppfølging.

Alle behov til barnet er dekket og vel så det. Om far har dårlige dager så er alltid jeg som mor der. Eller barnet er hos farmor. Noen ganger må ting avlyses pga dårlige dager.

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

[AnonymBruker]

Så lenge det er en frisk fortsatt i heimen, vurderer ikke BV omsorgsovertakelse. Men de kan komme med forslag om at barnet får støttwkontakt eller besøkshjem. Og det er jo ikke dumt hverken for dere voksne eller barnet. Dere (i hovedsak du) får litt pusterom og barnet får "friperioder" der det ikke trenger å tenke på eller bekymre seg for far og hans sykdom.

Anonymous poster hash: e4059...0a5

Takk for fint svar! Jeg er helt frisk,og far har jo gode perioder.

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

[minister-mio]

I utgangspunktet tenker vi ppt/bup. Vi kommer ikke selv til å koble inn barnevernet da vi mener barnet får god omsorg. Men ppt/bup kommer vi til å kontakte så barnet kan få snakke om denne situasjonen.Anonymous poster hash: 71ba3...d11

barnevernet er ikke for å ta barn som ikke får god omsorg

[AnonymBruker]

barnevernet er ikke for å ta barn som ikke får god omsorg

Jeg er klar over det. Men som jeg føler det er ikke vår livssituasjon typisk barnevern mat. De har knapt med ressurser og har mange alvorlige saker de heller bør ta. Jeg føler det rette for barnet vil være ppt/bup.

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

[AnonymBruker]

Dette er helt umulig for oss å svare på, fordi vi "bare" har " overfladisk" innsyn i problemstillkngen. Fagfolk vil måtte dykke dypere ned i forholdene for barnet.

Kan du ikke ta dette opp med fars hovedkontakt i helsevesenet, helsestasjon, fastlege eller andre som kjenner dere og lufte problemstillingen og hvordan det er best å tenke for barnets situasjon i dag og i fremtiden?

Hadde barnet vært i en situasjon der helsepersonell dere har kontakt med hadde vurdert at barnet ikke blir godt nok i varetatt, så hadde de nok forlengst varslet bv. Så dette er min vurdering at du ikke trenger å frykte. Men jeg kan ta feil?

Ellers har f.eks. Kreftforeningen barnegrupper, noen helsesøstre på skolene har grupper for barn med ulike utfordringer i hjemmet, som f.eks. skilsmisse eller alvorlig sykdom. Dette kan jo og være noe å tenke på å få satt i gang der dere bor? Noen barn tegner, andre ganger prater de i gruppen sammen, avhengig av alder på barna.

Viktig å vite om hva som finnes, og hva andre har nytte av.

Anonymous poster hash: f93ef...d98

[Auri]

Alle behov til barnet er dekket og vel så det. Om far har dårlige dager så er alltid jeg som mor der. Eller barnet er hos farmor. Noen ganger må ting avlyses pga dårlige dager.

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

Da tror jeg ikke dere har noen ting å bekymre dere over innlegget mitt var forresten ikke ment som kritikk eller spekulasjon, jeg så utifra innlegget ditt at situasjonen overhodet ikke var sånn, så det var ment beroligende

[AnonymBruker]

Dette er helt umulig for oss å svare på, fordi vi "bare" har " overfladisk" innsyn i problemstillkngen. Fagfolk vil måtte dykke dypere ned i forholdene for barnet.

Kan du ikke ta dette opp med fars hovedkontakt i helsevesenet, helsestasjon, fastlege eller andre som kjenner dere og lufte problemstillingen og hvordan det er best å tenke for barnets situasjon i dag og i fremtiden?

Hadde barnet vært i en situasjon der helsepersonell dere har kontakt med hadde vurdert at barnet ikke blir godt nok i varetatt, så hadde de nok forlengst varslet bv. Så dette er min vurdering at du ikke trenger å frykte. Men jeg kan ta feil?

Ellers har f.eks. Kreftforeningen barnegrupper, noen helsesøstre på skolene har grupper for barn med ulike utfordringer i hjemmet, som f.eks. skilsmisse eller alvorlig sykdom. Dette kan jo og være noe å tenke på å få satt i gang der dere bor? Noen barn tegner, andre ganger prater de i gruppen sammen, avhengig av alder på barna.

Viktig å vite om hva som finnes, og hva andre har nytte av.

Anonymous poster hash: f93ef...d98

Jeg skal sjekke opp om vi kan ha noe slikt tilbud her. Vi har tenkt på å ta turen til fastlegen vår for en prat.

Vi har også god dialog med barnehagen. De har ikke kommet med noe som sier noe om at de mener det er omsorgssvikt hos oss.

Anonymous poster hash: 71ba3...d11

[AnonymBruker]

Da tror jeg ikke dere har noen ting å bekymre dere over innlegget mitt var forresten ikke ment som kritikk eller spekulasjon, jeg så utifra innlegget ditt at situasjonen overhodet ikke var sånn, så det var ment beroligende

Takk for det

Anonymous poster hash: 71ba3...d11