Hva gjør dere når barna deres sutrer?

[AnonymBruker]

Jeg har en 8-åring, som er altfor gammel til sutring. Jeg har de siste par årene gitt klar beskjed om at jeg ikke orker sutring. Hvis hun vil ha noe, eller trenger hjelp til noe (eks. lekser) så skal hun si det. Samme hvis hun er sulten eller sliten. Jeg lukker døra til rommet jeg er på (kjøkken, bad eller hvor som helst), og sier til henne, at når hun har roet seg ned, skal hun komme til meg, også hjelper jeg henne med mat eller lekser eller hva nå greia er.

 

Selvfølgelig ser jeg når det er noe reellt, at hun er lei seg for noe, eller slått seg eller. Da er hun straks på fanget, og får trøst. Hver dag blir hun fortalt hvor mye mamma elsker henne. Tror nok hun skjønner at det er bare unødvendig sutring mamma ikke orker/tåler. Jeg lukker selvsagt ikke henne inne på noe rom.

 

Er jeg streng? Hva gjør dere?

Anonymous poster hash: 489af...f7c

[sjøhest]

Gjør det samme med 4-åringen.

[skruf]

Hvis det er bare surving og sutring for ingen grunn (altså ikke slått seg eller er lei seg for noe) så ber jeg henne rett og slett slutte. Jeg vil gjerne høre på henne og hjelpe henne, men da må hun slutte med sutringa. 

 

Snakker hun med sutreklagestemme så ber jeg henne snakke ordentlig, for jeg forstår ikke hva hun sier når hun surver sånn. 

 

(nå er mi litt eldre enn din unge, men var endel av dette før)

[missLynch]

Jeg klarer ikke sutring! Jeg ber barnet slutte, og heller snakke med ordentlig stemme, så jeg kan forstå hva det gjelder. Fortsetter det, ignorerer jeg det helt.

Du er IKKE streng, TS.

[Trampe]

Jeg gjør akkurat det samme. Hvis barna vil noe, må de fortelle det på ordentlig vis. Slutt å sutre, så skal de få hjelp eller hva det er de er ute etter. Om de klager over noe som ikke er noe å klage over, blir de kontant avfeid. Jeg hater sutring, og sutreklagestemme er bare helt grusomt. Mine unger får være med på å bestemme mye, de blir lyttet til og hørt, men kun om de oppfører seg skikkelig.

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som du takler det bra.Ellers har jeg også hatt god erfaring med å speile adferden, altså, ungen kommer sutrende,og jeg begynner å sutre tilbake.Da blir de stort sett veldig overrasket,også ender vi opp med å le av det sammen. Men speilingen kan ikke brukes for ofte, da mister den effekt, så jeg sparer den til de gangene jeg virkelig er lei.

Anonymous poster hash: ff137...499

[AnonymBruker]

Jeg støtter det som blir sagt over her. Synes ikke du er streng, er slik med 3-åringen

Anonymous poster hash: 0e0bc...6b7

[AnonymBruker]

Jeg sier 'da jeg var barn, så var det langt tøffere, skal jeg si deg!'

Anonymous poster hash: 13f66...c8a

[ViljaH]

Jeg ber de bruke vanlig stemme så jeg skjønner hva de sier. Og sier at mamma liker ikke sutre-stemme, bruk vanlig stemme. Har gjort det fra de lærte å snakke, så veldig lite sutring her! Viktig å høre på dem når de snakker ordentlig da, så de ikke lærer at de må over på sutring for å bli hørt..

[Gjest Castielz]

Har ikke barn       
Kommer aldri til å ha heller!     

[Ulrikke]

Da hun var liten og kunne sutre, fikk hun umiddelbart beskjed om å snakke ordentlig, og hvis hun sutret kom jeg ikke til å svare henne før hun snakket ordentlig.... Gjennomførte konsekvent uten unntak.

 

Tror ikke hun har sutret siden treårsalderen.... Hun fyller 10 i år... Man er IKKE streng om man gir umiddelbar beskjed om at sutring ikke tolereres, og gjennomfører.... Unger har ikke vondt av å bli det fortalt!

[Harlekin]

Jeg blir kjempeirritert av sutring Særlig hvis jeg selv er sulten eller sliten, da vil jeg veldig gjerne sutre eller glefse tilbake!

Jeg teller til ti inni meg for ikke å overreagere, og så sier jeg som Vilja at jeg ikke forstår hva hun sier når hun "syter". Da pleier hun å snakke med vanlig stemme, heldigvis, med mindre hun er veldig sulten eller trøtt eller noe. Prøver å bære litt mer over med det da, for jeg vet hvor lett det er å klage når man ikke føler seg helt vel.