Far som ikke aksepterer

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år gammel og tok når jeg var 18 år gammel min første tatovering. Denne syntes ikke min far noe om, selv om det bare er et sitat som har stor betydning for meg. Han har flere ganger tydelig uttrykt at han ikke vil jeg skal tatovere meg, så snart jeg nevner tatovering blir han sint og jeg har pratet om det helt siden jeg var 10 år gammel. En gang når jeg var 13 år sa jeg at jeg ville tatovere begge armene, helt fulle, da fikk jeg beskjed om å holde stilt og at det der mente jeg ikke.

 

Vell, nå er jeg 20 år gammel, og har allerede begynt. Ene armen har fått ett stort motiv, men jeg sliter med å fortsette på resten. Nettopp på grunn av pappa. Jeg har allerede to tatoveringer han ikke vet om, inkludert den på armen. Han har ingen anelse, og denne tok jeg i fjor sommer. Den er veldig stor, så jeg må alltid bruke genser når jeg er hos foreldrene mine og han er hjemme. Mamma vet om alle tatoveringene mine, hun har ikke noe imot dem og har visst om dem hele veien, også før jeg har tatt dem. Hun syns han oppfører seg urettferdig og "står på min side" for å si det på den måten. Han har selv mange tatoveringer, han tok faktisk en ny for ett år siden. Han mener jeg ikke skal være like dum som han. Må også spesifisere at motivene jeg har og vil ha består ikke av religiøse, støtende, skumle eller vulgære bilder. Med andre ord, med tatoveringene mine vil jeg ikke støte noen andre enn de som bare rett og slett ikke liker tatoveringer. 

 

I noens verden er tatoveringer fy-fy, i andres er det en stor interesse og noe man på en måte brenner for. Jeg liker tatoveringer veldig godt og vil ha en god del av kroppen min dekt av dem. Jeg bryr meg for mye om hva han syns, og har så lyst å fortsette på armen. Hvordan kommer jeg over det faktumet at han ikke aksepterer det? Jeg må rett og slett bare akseptere at han ikke liker det. Jeg kan på ingen måte endre meningene hans. Jeg blir nervøs når jeg tenker på hvor sint han blir og når han retter det dømmende blikket mot meg som sier "jeg er skuffet over deg". Han har en tendens til å hisse seg opp og kjefter høylytt, sier ting som gjør at jeg skammer meg over meg selv og hvordan jeg er. Han kan til tider få meg til å skamme meg over at jeg liker tatoveringer, kler meg i svart og er en typisk rocka jente. 

 

Skal også sies at jeg og han har et dårlig forhold. Ikke slik at vi alltid krangler liksom, men vi.. Ja, han kjenner meg ikke. Så enkelt er det. 

 

 

Anonymous poster hash: 8c6b3...1f6

[Gjest O.G.]

Be ham om å lukke brødhullet.

[King in the North]

Du gjør AKKURAT som du vil. Han er den som er urettferdig og sneversynt.

For ikke å snakke om dobbeltmoralsk

[GammelKaktus]

Din kropp, ditt valg

[skruf]

Bare be han klappe igjen! Du er voksen, din kropp og du bestemmer selv!

 

Hadde droppet å skjult meg hadde jeg vært deg. Neste gang du er på besøk så ta på deg singlet og la han bare få spader. Mulig du risikerer at han får et lett hjerteinfarkt og ekstremt høyt blodtrykk, men pyttsann 

 

Enkelte fedre er så utrolig dobbeltmoralske! Faren min likte heller ikke at jeg tok tatoveringer, mens brødrene mine derimot fikk gavekort til tatovøren.. Er man jente så skal man tydeligvis være pen og pyntelig..

[Illuminatum]

Bare be han klappe igjen! Du er voksen, din kropp og du bestemmer selv!

 

Hadde droppet å skjult meg hadde jeg vært deg. Neste gang du er på besøk så ta på deg singlet og la han bare få spader. Mulig du risikerer at han får et lett hjerteinfarkt og ekstremt høyt blodtrykk, men pyttsann 

 

Enkelte fedre er så utrolig dobbeltmoralske! Faren min likte heller ikke at jeg tok tatoveringer, mens brødrene mine derimot fikk gavekort til tatovøren.. Er man jente så skal man tydeligvis være pen og pyntelig..

 

Jeg hadde nok aldri ansatt ei jente med mange tatoveringer.

[skruf]

Jeg hadde nok aldri ansatt ei jente med mange tatoveringer.

Det er heldigvis ikke mitt problem.

 

Sjefen min har null problemer med tatoveringer, og jeg har igjennom årene hatt flere arbeidsplasser da jeg i tillegg til min faste jobb tar ekstravakter andre plasser, aldri hatt problemer med det.

 

Tatoveringer er så vanlig nå, så jeg er glad de fleste sjefer ikke sitter med inngrodde gammeldagse holdninger. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for det at han aksepterer? Jeg vil aldri 'akseptere', dvs like det hvis noen av mine barn skaffer seg en tatovering. Jeg vil jo ikke slå hånden av barnet eller kutte kontakten eller alltid være sur, men å synes akkurat tatoveting er greit, det vil jeg ikke. Kan ikke du respektere hans mening at han misliker det, og han må jo bare 'akseptere' at du har dem, for det har du jo, og du er voksen? Gjør det til et ikke-tema, ikke diskuter det med ham, og ikke vent på hans aksept.

Du er jo inne på det selv her, du må bare godta at han ikke liker det. Han har lov til det. Han må bare godta at han ikke bestemmer over deg. Men han har lov til å mene du ikke bør gjøre det, og du kan ikke forvente at han skal skifte mening og synes det er fint og kult gjort.

Dette handler nok om at du føler deg lite akseptert av din far på et generelt plan. Da må du forsøke å frigjøre deg fra behovet for hans aksept.

Men du, pass på at ikke du tatovererer deg pga ham, som et opprør/protest mot din far. Det er han ikke verdt.

Anonymous poster hash: ddaba...dc4

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok aldri ansatt ei jente med mange tatoveringer.

Ikke jeg heller, hverken mann eller kvinne. Hvis de hadde hatt tattoveringer på armer og bein, hadde de vært nødt til å dekke disse til.

Anonymous poster hash: a4b6c...757

[AnonymBruker]

Mine foreldre gikk i taket når jeg tatoverte meg og det var sårt. De krevde at jeg dekket meg i familieselskaper og oppførte seg som besteborgerlige idioter.

 

Mange år senere gikk MIN datter og tatoverte seg og jeg kjente at jeg ikke likte det spesielt godt

Jeg sa til henne på forhånd at jeg angret på min og at jeg selvsagt utfra egen erfaring fraråder tatovering.

Men hun gjorde som hun ville - tatoverte seg.

 

Det er hennes kropp, jeg har ikke ytret et negativ ord. Jeg heiet ikke, men smilte nå litt da....

Foreldre har stor makt til å såre voksne barn også. 

Mitt råd til deg, TS er å ikke gi din far så mye makt at det ødelegger dine tanker om deg selv og hva du liker.

 

Den negativitet jeg kjente på når min datter tatoverte seg bunner i bekymring for hennes fremtid. Bekymring for at hun blir stigmatisert og at hun vil komme til å angre. Foreldre vil alltid være bekymret i noe grad og det gir utslag på forskjellige måter.

Anonymous poster hash: 0c01f...bde

[AnonymBruker]

Ikke jeg heller, hverken mann eller kvinne. Hvis de hadde hatt tattoveringer på armer og bein, hadde de vært nødt til å dekke disse til.

Anonymous poster hash: a4b6c...757

Takk og pris er ikke alle arbeidsgivere like sneversynte. For mange teller utdanning, gode resultater og relevant arbeidserfaring mer enn om man har tatoveringer eller ikke.

Anonymous poster hash: d3422...9a4

[Auri]

Min kropp, mitt liv, så lenge jeg ikke gjør noe som er helseskadelig eller farlig, er det ikke pappas jobb å legge seg opp i hvordan jeg velger å leve.

 

Faren din er også ekstremt dobbeltmoralsk, og en idiot. For å si det rett ut. Neste gang han begynner, be han om å holde kjeft, det er ikke hans sak. Og gå om han fortsetter. Du må nok bare sette foten ned og viste at du ikke lar deg tråkke over.

[Gjest Jean Valjean]

Vel det er hans rett og ikke like det.

 

 

Men du er voksen så du skal ikke bry deg om hva han mener. Han har ikke noe med hva du gjør med din kropp.

[AnonymBruker]

Takk og pris er ikke alle arbeidsgivere like sneversynte. For mange teller utdanning, gode resultater og relevant arbeidserfaring mer enn om man har tatoveringer eller ikke.

Anonymous poster hash: d3422...9a4

Jeg har godt utdannete ansatte. Jeg nekter dem ikke å ha tatovering. De må bare dekke dem til.

Anonymous poster hash: a4b6c...757

[AnonymBruker]

Skjønner faren din godt, hater tatoveringer. Det er bare så harry.

 

Men, nå når du først har valgt å ta de, så får du stå for det også.

Anonymous poster hash: 9e20e...73b