Vet ikke hva som er rett å gjøre..

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg har en snart 13 år gammel hund..

Hun har alltid hatt høyt energinivå på tur, mens inne har hun vært veldig avslappet, glad i kos og å ligge på sofaen.. Hun har alltid vært veldig matglad, spiser alt hun kommer over! Men i det siste har matlysten vært helt ekstrem.

 

For ca et halvt år siden begynte hun å endre atferd, vi oppdaget flere jursvulster, og litt senere ble den største fjernet pga størrelsen (vi ble enig med veterinær om å ikke ta alle, for da måtte hun ha gått igjennom to veldig smertefulle operasjoner, og helst steriliseres for at det skulle være noe poeng). Før den ble fjernet ble det tatt bilder for å se at det ikke hadde spredd seg til lungene.

 

I tiden etter operasjonen har hun fortsatt vært annerledes. Hun fotfølger oss hele tiden, piper, og i det siste har hun begynte å pese mer, og skjelver ofte når hun ligger. Var hos vet igjen nettopp og tok nye bilder og blodprøver. Hun hadde lave blodverdier og forhøyet leververdi. De så også på røntgen at pusterøret ikke var helt rett, altså at noe presser på det. Men om det var svulst, lymfeknute eller noe annet, visste de ikke. Heller ikke om dette var grunnen til at hun er så stresset om dagen. Hun begynte jo å endre atferd før bøyen på spiserøret kom, bortsett fra pesingen som har kommet nylig.

 

Hun drikker også ganske mye for tiden, og jeg ringte tilbake og spurte om de hadde tenkt på livmorbetennelse. Han sa at av den delen av buken som kom med på bildet så fin ut, og at blodprøvene ikke tydet på det. Selv om de vanligvis brukte ultralyd for å sjekke for livmorbetennelse.

 

Det er så frustrerende å ikke vite om hun har vondt, hvorfor, eller hva jeg kan gjøre for henne. De sa at hun hadde gass i tarmene, så jeg ble anbefalt noe for å normalisere dette. Kanskje hun har mageknip?  Hun logrer med halen og storkoser seg på tur, jeg klarer nesten ikke holde følge med henne! Og matlysten ser ut til å ha økt, selv om hun hadde stor matlyst fra før av.. Snuser rundt i huset etter mat hele tiden. Om natten sover hun godt. Synes det er vanskelig å tenke på å avlive henne, når hun virker så glad. Veterinær har heller ikke nevnt noe om avlivning, men jeg blir så bekymret for om hun har det vondt. Hun får smertestillende i to uker nå for å se om hun roer seg noe..

 

Jeg er bare så usikker på hva som er riktig å gjøre fremover? Se ting an?

Anonymous poster hash: 1d890...210

[HvittHus]

Hunder kan være veldig glade selv om de er alvorlig syke. Min hund var glad og fornøyd helt til det siste, selv om han opplagt hadde smerter og ubehag til tider. Pesing er et klassisk tegn på ubehag/smerter, det samme med sikling.

 

Jeg synes det høres ut som dere sammen med veterinær bør vurdere om tiden er kommet for hunden hvis ikke symptomene hennes innen kort tid endrer seg vesentlig til det bedre. Rett og slett fordi det er mer verdig for hunden å slippe mens den fremdeles kan gå inn på klinikken på sine egne bein, enn å vente til det blir akutt.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Hunder kan være veldig glade selv om de er alvorlig syke. Min hund var glad og fornøyd helt til det siste, selv om han opplagt hadde smerter og ubehag til tider. Pesing er et klassisk tegn på ubehag/smerter, det samme med sikling.

 

Jeg synes det høres ut som dere sammen med veterinær bør vurdere om tiden er kommet for hunden hvis ikke symptomene hennes innen kort tid endrer seg vesentlig til det bedre. Rett og slett fordi det er mer verdig for hunden å slippe mens den fremdeles kan gå inn på klinikken på sine egne bein, enn å vente til det blir akutt.

 

Takk for svar. Hva slags tegn viste hunden din på ubehag? Jeg er så redd for å avslutte livet hennes hvis hun egentlig har det fint.. Men det er jo tydelig at kroppen hennes kjemper med noe, etter resultatene hos veterinær. Jeg synes bare det er rart at ikke veterinæren har nevnt at vi kanskje burde begynne å tenke i den retningen, med tanke på at hun er såpass gammel også..

 

Men vil gjerne ha flere meninger..

Anonymous poster hash: 1d890...210

[HvittHus]

 

Takk for svar. Hva slags tegn viste hunden din på ubehag? Jeg er så redd for å avslutte livet hennes hvis hun egentlig har det fint.. Men det er jo tydelig at kroppen hennes kjemper med noe, etter resultatene hos veterinær. Jeg synes bare det er rart at ikke veterinæren har nevnt at vi kanskje burde begynne å tenke i den retningen, med tanke på at hun er såpass gammel også..

 

Men vil gjerne ha flere meninger..

Anonymous poster hash: 1d890...210

 

Uten smertestillende peste og siklet han mye. I tillegg så vi det på ganglaget. Han var veldig varm i hodet tiden før han fikk riktige smertestillende, samt litt forknytt i kroppen. 

Da vi fikk diagnosen ble han satt på en større mengde smertestillende og fikk fysioterapi hver annen/tredje uke, så vi var hele tiden i løpende dialog om når vi skulle avslutte.

 

Hunden vår var som sagt glad og fornøyd, og spiste helt normalt helt til timen før han gikk bort. (Måtte avlives pga akutt blødning fra tarmen.) På tur var han ellevill og glad, men fikk restriksjoner på turlengden det siste året. Vi hadde bestemt at veterinæren skulle få bestemme når det skulle settes sluttstrek og det gjorde han også ved å klart formidle for oss eiere at tiden var kommet. Han kunne ha behandlet hunden, selv om det ville ha vært mot hans anbefaling, men for oss var det viktig at vi avsluttet mens hunden fremdeles hadde verdighet og glede, og vi valgte derfor å lytte til veterinærens råd.

 

Hvis du er usikker på veterinærens kompetanse, er det fullt akseptabelt å få en second opinion hos en annen veterinær. 

[AnonymBruker]

Jeg ville avlivet. Hjemme med ro og stillhet og varme og kjærlighet. Tiden har kommet, den blir tøff

Anonymous poster hash: 2f3d1...55e

[Jeane]

Veterinærer anbefaler vanligvis ikke avlivning. Det burde de nok gjøre, men det er vanskelig. De har plikt på seg til å informere om behandlingsalternativer, og da virker det på mange dyreeiere som at veterinæren synes man skal gjør det.

 

Spør rett ut dersom du lurer. Det er lettere for eier å spørre veterinær om avlivning enn det er for vet å ta det opp med eier.