Barn med kreftsyke foreldre

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som opplevde at en forelder fikk kreft da dere var små? 

 

Da jeg var liten, fikk moren min kreft, hun kjempet en to år lang kamp mot kreften før hun ble friskmeldt. Jeg har alltid vært en mammadalt, og slet nok mye i denne perioden, ettersom mamma var mye fraværende og kunne være borte i lange perioder. I disse periodene bodde jeg hos andre familiemedlemmer og slektninger. Pappa var alltid med mamma på sykehuset da hun fikk behandling. Jeg husker svært lite fra disse periodene, og jeg har ikke klart å forstå hvorfor jeg husker så lite, husker kun noen episoder, og det var triste episoder. Jeg husker jeg gråt meg i søvn og sov med mammas genser (da hun kom hjem for en kort periode og dro igjen, stjal jeg alltid en genser fra mammas koffert, så sov jeg hver natt med den genseren som luktet som mamma) og jeg savnet mamma forferdelig når vi snakket på telefon og ønsket at jeg kunne trylle slik at jeg kunne få mamma hjem igjen. Ellers husker jeg svært lite, men jeg regner med at jeg har fortrengt de vonde følelsene? 

 

 

Anonymous poster hash: 30b5a...d4a

[AnonymBruker]

Fikk du ikke samtaler med psykolog,kreftsykepleier eller psykiatrisk sykepleier? Gruppeterapi med andre barn?

Anonymous poster hash: 06de8...d24

[AnonymBruker]

Fikk du ikke samtaler med psykolog,kreftsykepleier eller psykiatrisk sykepleier? Gruppeterapi med andre barn?

Anonymous poster hash: 06de8...d24

 

Dette er ganske mange år siden, jeg var fem år da mamma ble syk (og jeg er voksen i dag, i midten av tyveårene) og så vidt jeg vet fikk vi ikke tilbud om samtaler med fagpersonell. Men jeg deltok på sommerleir for barn med kreftsyke foreldre to ganger. 

Anonymous poster hash: 30b5a...d4a

[AnonymBruker]

Tap av forelder eller frykt for tap av forelder regnes som å være et av de største traumene et barn kan utsettes for.

Det er ikke uvanlig at barnet pådrar seg angst/depresjon.

Ellers er det helt vanlig å ikke huske særlig mye fra barndommen, men svært korte øyeblikk, lukter, situasjoner, en bestemt følelse, osv.

Man blander gjerne egne minner med hva andre forteller underveis, i ettertid, hva man lærer som ung voksen og som voksen.

Av og til kan man blande andres opplevelser med sine egne. F.eks hører en historie som barn. Tror det har skjedd en selv/nærmeste familie. Så viser det seg i voksen alder å være hentet fra en bok/film

Helt vanlig

Anonymous poster hash: 82d63...d51

[Leini]

Tror at systemet er blitt lagt mer til rette for barn og familie av de som har fått kreft.

 

Hvor mange år siden er det ts? Var mer at "Barn skal skjermes" før, nå vet de at åpenhet ofte er bedre. -Selvsagt innenfor rimelighetens grenser.