Lurer faktisk på, om det er mamma som holder meg litt igjen..

[AnonymBruker]

Ikke misfotstå. Hun har gjort sitt beste som mor, og ønsker meg alt godt, men.. Hele tiden jeg vil noe "stort" så er det som om hun dreper gleden min litt. Nevner jeg et yrke, så kan hun komme med ; "er det ikke bare en drøm da?" "det er veldig krevende.". Har hørt andre foreldre si;"så tøft at du tør prøve". Hun letter på en måte om jeg sier at jeg blir der jeg er litt til.. Jrg har hele livet vært avhengig av å høre hva hun tror om ting. Og vi snakker om absolutt alt til hverandre. Men jeg lurer på om det egentlig er så vanlig? Er 23 forresten..

Anonymous poster hash: 2ba67...829

[Teethgrinding]

"Det er fra sine egne man skal høre det", er det noe som heter. 

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det høres rart ut. Mødre skal jo heller backe en opp slik at man tør å prøve ut nye ting. Men siden du er over 18 er det absolutt på tide å øve seg ganske mye på å ikke snakke med moren din før du tar egne beslutninger som vedrører ditt eget liv. Jeg snakker om det aller meste med min mor selv om jeg er eldre enn deg, men jeg lar henne ikke ta beslutninger for meg. Jeg lar henne ikke overkjøre meg heller.

 

Avslutter med et av mine yndlingssitat:

 

Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!  (Pippi)

[Neeli00]

Bor du hjemme? 

[AnonymBruker]

Ikke misfotstå. Hun har gjort sitt beste som mor, og ønsker meg alt godt, men.. Hele tiden jeg vil noe "stort" så er det som om hun dreper gleden min litt. Nevner jeg et yrke, så kan hun komme med ; "er det ikke bare en drøm da?" "det er veldig krevende.". Har hørt andre foreldre si;"så tøft at du tør prøve". Hun letter på en måte om jeg sier at jeg blir der jeg er litt til.. Jrg har hele livet vært avhengig av å høre hva hun tror om ting. Og vi snakker om absolutt alt til hverandre. Men jeg lurer på om det egentlig er så vanlig? Er 23 forresten..

Anonymous poster hash: 2ba67...829

Høres ut som xen min. Er en grunn til at det er x, for å si det slik. Moren var en skikkelig idiot, og dattera ble kontrollert til å gjøre og tenke samme som ho. Og alt annet var feil.

Anonymous poster hash: fd187...dcd

[AnonymBruker]

Jeg håper du ikke tar dette på feil måte, det er ikke vondt ment, men for meg høres det ut som om det er komfortabelt å legge ansvaret for at dine drømmer ikke blir virkelighet over på din mor.

 

Dette er ikke uvanlig.

Forskjellen på en drøm og et mål er at ved et mål har man en plan og en tidsramme.

Jeg oppfatter det som om du presenterer en drøm, og forventer at din mor skal hjelpe deg med å gjøre drømmen om til et mål, og om hun ikke gjør det holder hun deg igjen.

 

Slik er det ikke.

 

Jeg stiller ofte kritiske spørsmål til mine barn når de ytrer ønske om noe.

Om de viser at de har tenkt grundig igjennom saken ønsker jeg dem lykke til med det de ønsker gjøre, og hjelper så godt jeg kan.

 

Hvis de derimot lar seg stoppe av spørsmålene vet jeg at dette er på drømmestadiet, og noe de må finne ut av på egen hånd. Vil de det nok, lar de ikke et kritisk spørsmål stoppe dem.

 

For eksempel: Holder jeg mine barn tilbake hvis de kommer med et slikt ønske, eller er det de selv som er det største hinderet?

 

"Jeg har lyst å reise jorden rundt". 

"Ok, det høres interessant ut.  Hvordan har du tenkt å finansiere turen?"

"Nei, det har jeg ikke tenkt på ennå".

"Ja vel, si i fra når du har funnet ut av det"

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 67fbf...19f

[Cuntzilla]

Jeg har også en mor som gjerne stiller de kritiske spørsmålene og ber meg tenke konsekvenser når jeg lufter en eller annen drøm eller hva man skal kalle det.

 

Det er jo en del av personligheten hennes, det er sånn hun er og lever selv. Og så er det jo et element av "mamma vet best" i det, dette er tross alt kvinnen som rådet deg til å gå på skole i stedet for å reise rundt med Sirkus Arnardo da du var 6 og nektet deg å ta en svær tatovering av Hello Kitty på korsryggen da du var 15.

 

Men det er jo bare råd, og de er kanskje til og med hakket mer skjermende og kritiske når hun skal velge for deg enn for seg selv. Så du må ta det for hva det er. Det er fremdeles opp til deg å ta dine egne valg.

[Neeli00]

 

Jeg håper du ikke tar dette på feil måte, det er ikke vondt ment, men for meg høres det ut som om det er komfortabelt å legge ansvaret for at dine drømmer ikke blir virkelighet over på din mor.

 

Dette er ikke uvanlig.

Forskjellen på en drøm og et mål er at ved et mål har man en plan og en tidsramme.

Jeg oppfatter det som om du presenterer en drøm, og forventer at din mor skal hjelpe deg med å gjøre drømmen om til et mål, og om hun ikke gjør det holder hun deg igjen.

 

Slik er det ikke.

 

Jeg stiller ofte kritiske spørsmål til mine barn når de ytrer ønske om noe.

Om de viser at de har tenkt grundig igjennom saken ønsker jeg dem lykke til med det de ønsker gjøre, og hjelper så godt jeg kan.

 

Hvis de derimot lar seg stoppe av spørsmålene vet jeg at dette er på drømmestadiet, og noe de må finne ut av på egen hånd. Vil de det nok, lar de ikke et kritisk spørsmål stoppe dem.

 

For eksempel: Holder jeg mine barn tilbake hvis de kommer med et slikt ønske, eller er det de selv som er det største hinderet?

 

"Jeg har lyst å reise jorden rundt". 

"Ok, det høres interessant ut.  Hvordan har du tenkt å finansiere turen?"

"Nei, det har jeg ikke tenkt på ennå".

"Ja vel, si i fra når du har funnet ut av det"

Anonymous poster hash: 67fbf...19f

 

 

Veldig godt skrevet. 

 

Det er vel som regel slik at ting som kritiske tilbakemeldinger eller generelt negativitet teller mindre om man er trygg i sine valg og overbevisninger.

 

Dette er litt av grunnen til at diskusjonen rundt kvinner i arbeidslivet, "glasstak" osv. irritererer meg. Det å drive en kampanje for å fjerne uttrykk som "bossy" om kvinner i lederstillinger har lite for seg - de som er av toppledermateriale i utgangspunktet bryr seg lite om slike merkelapper og kan ignorere dem, de som sitter litt mer på gjerdet er de som blir såret og knekket av motstanden. Men det er en annen sak.

 

Jeg er lik min mor på flere områder men også ulik på andre. Noen av ulikhetene handler om generasjonsforskjeller, og noen om personlighet.

Jeg synes kosmetisk kirurgi er et personlig valg, og jeg synes folk kan bruke pengene sine som de vil uten at det skal skape baksnakking og sure miner. Jeg synes sex utenfor forhold er greit så lenge man tar konsekvensene. Jeg synes det er greit å ta et glass vin på en tirsdag - t.o.m. alene. Jeg synes ikke fulle kvinner er verre enn fulle menn. 

Mamma tenker ikke slik. Det har jeg akseptert og jeg trenger hverken endre meg selv, overbevise henne eller skape en krangel ut av det. Det er bare der vi er ulike, uten at det er noe galt i det. 

 

Mor - datter forholdet er komplisert men ettersom man blir eldre tror jeg det blir bedre for de fleste. Mange har kanskje litt "rester" av oppror igjen etter tenårene om de ikke tok den fullt ut da, det vet jeg i hvert fall jeg hadde. Slik jeg forholder meg til henne er en blanding av "hun er eldre enn meg og vet mer" og "hun er et menneske som alle andre og ikke feilfri". 

 

Velg dine kamper med henne og ta det hun sier til etterretning. 

Endret 6. juni 2015 av Neeli00

[AnonymBruker]

Veldig godt skrevet. 

 

Det er vel som regel slik at ting som kritiske tilbakemeldinger eller generelt negativitet teller mindre om man er trygg i sine valg og overbevisninger.

 

Dette er litt av grunnen til at diskusjonen rundt kvinner i arbeidslivet, "glasstak" osv. irritererer meg. Det å drive en kampanje for å fjerne uttrykk som "bossy" om kvinner i lederstillinger har lite for seg - de som er av toppledermateriale i utgangspunktet bryr seg lite om slike merkelapper og kan ignorere dem, de som sitter litt mer på gjerdet er de som blir såret og knekket av motstanden. Men det er en annen sak.

 

Jeg er lik min mor på flere områder men også ulik på andre. Noen av ulikhetene handler om generasjonsforskjeller, og noen om personlighet.

Jeg synes kosmetisk kirurgi er et personlig valg, og jeg synes folk kan bruke pengene sine som de vil uten at det skal skape baksnakking og sure miner. Jeg synes sex utenfor forhold er greit så lenge man tar konsekvensene. Jeg synes det er greit å ta et glass vin på en tirsdag - t.o.m. alene. Jeg synes ikke fulle kvinner er verre enn fulle menn. 

Mamma tenker ikke slik. Det har jeg akseptert og jeg trenger hverken endre meg selv, overbevise henne eller skape en krangel ut av det. Det er bare der vi er ulike, uten at det er noe galt i det. 

 

Mor - datter forholdet er komplisert men ettersom man blir eldre tror jeg det blir bedre for de fleste. Mange har kanskje litt "rester" av oppror igjen etter tenårene om de ikke tok den fullt ut da, det vet jeg i hvert fall jeg hadde. Slik jeg forholder meg til henne er en blanding av "hun er eldre enn meg og vet mer" og "hun er et menneske som alle andre og ikke feilfri". 

 

Velg dine kamper med henne og ta det hun sier til etterretning. 

 

Det er ikke likegyldig hvem negativitet og kritikk kommer fra og jeg ser på ingen måte positivt på utilbørlig kritikk fra foreldre hverken i oppveksten eller når barna er gamle nok til å velge selv. Kritikk som topplederkandidat er da vitterlig ikke det samme som kritikk av livsvalg. Førstnevnte kommer gjerne fra konkurrenter og andre interessehavere og som du sier, gode toppledere feier det av seg eller knuser dem i media hvis nødvendig (vanligere å gå hardere til verks i andre land). Kritikk fra sine egne foreldre er nok tyngre for mange å takle. 

Anonymous poster hash: cea31...3d6

[Neeli00]

 

Det er ikke likegyldig hvem negativitet og kritikk kommer fra og jeg ser på ingen måte positivt på utilbørlig kritikk fra foreldre hverken i oppveksten eller når barna er gamle nok til å velge selv. Kritikk som topplederkandidat er da vitterlig ikke det samme som kritikk av livsvalg. Førstnevnte kommer gjerne fra konkurrenter og andre interessehavere og som du sier, gode toppledere feier det av seg eller knuser dem i media hvis nødvendig (vanligere å gå hardere til verks i andre land). Kritikk fra sine egne foreldre er nok tyngre for mange å takle. 

Anonymous poster hash: cea31...3d6

 

 

Selvsagt, men nå tok jeg selvsagt med i beregningen at formen for kritikk og uttrykkene brukt også er annerledes. Så selv om kritikk tas på ulike måte fra ulike hold, så er den også av en helt annen sort. Vi sier ikke det samme til et familiemedlem som til en fremmed, rett og slett fordi vi vet det tas annerledes.

Om man blir mobbet i hjemmet er det selvsagt en annen sak, men det er ikke TS' situasjon. 

[AnonymBruker]

Selvsagt, men nå tok jeg selvsagt med i beregningen at formen for kritikk og uttrykkene brukt også er annerledes. Så selv om kritikk tas på ulike måte fra ulike hold, så er den også av en helt annen sort. Vi sier ikke det samme til et familiemedlem som til en fremmed, rett og slett fordi vi vet det tas annerledes.

Om man blir mobbet i hjemmet er det selvsagt en annen sak, men det er ikke TS' situasjon. 

 

Jaha? Da får du jo skrive det da, og ikke påperope deg at du "har tatt høyde for" det i etterkant, når ditt innlegg ikke bærer preg av det. 

 

"Dette får du ikke til" er jo f. eks. noe som gjerne svir mer hvis man hører det fra sin egen mor versus en annen tulling på jobben. 

Anonymous poster hash: cea31...3d6

[waco]

 

Jeg håper du ikke tar dette på feil måte, det er ikke vondt ment, men for meg høres det ut som om det er komfortabelt å legge ansvaret for at dine drømmer ikke blir virkelighet over på din mor.

 

Dette er ikke uvanlig.

Forskjellen på en drøm og et mål er at ved et mål har man en plan og en tidsramme.

Jeg oppfatter det som om du presenterer en drøm, og forventer at din mor skal hjelpe deg med å gjøre drømmen om til et mål, og om hun ikke gjør det holder hun deg igjen.

 

Slik er det ikke.

 

Jeg stiller ofte kritiske spørsmål til mine barn når de ytrer ønske om noe.

Om de viser at de har tenkt grundig igjennom saken ønsker jeg dem lykke til med det de ønsker gjøre, og hjelper så godt jeg kan.

 

Hvis de derimot lar seg stoppe av spørsmålene vet jeg at dette er på drømmestadiet, og noe de må finne ut av på egen hånd. Vil de det nok, lar de ikke et kritisk spørsmål stoppe dem.

 

For eksempel: Holder jeg mine barn tilbake hvis de kommer med et slikt ønske, eller er det de selv som er det største hinderet?

 

"Jeg har lyst å reise jorden rundt". 

"Ok, det høres interessant ut.  Hvordan har du tenkt å finansiere turen?"

"Nei, det har jeg ikke tenkt på ennå".

"Ja vel, si i fra når du har funnet ut av det"

 

 

Anonymous poster hash: 67fbf...19f

 

 

 

 

Gledesdreper!

 

- Jeg har lyst til å reise jorda rundt.

 

- ja da kan du sette av femhundre kroner i måneden og innen fem år har du råd til å reise jorda rundt på egen bekostning.

 

Forskjellen som meg som fremtidelig far og dere som mor.

[AnonymBruker]

Gledesdreper!

 

- Jeg har lyst til å reise jorda rundt.

 

- ja da kan du sette av femhundre kroner i måneden og innen fem år har du råd til å reise jorda rundt på egen bekostning.

 

Forskjellen som meg som fremtidelig far og dere som mor.

Og forskjellen på deg som far og meg som mor, er at der du presenterer en ferdig løsning utfordrer jeg dem til å tenke, og komme opp med løsninger, på egen hånd.

 

Og bare så det er sagt, jeg snakker på vegne av meg selv, ikke på vegne av alle mødre i dette landet.

 

Anonymous poster hash: 67fbf...19f

[AnonymBruker]

Jeg var en som likte å være kreativ, men da jeg hadde lyst til å prøve noe nytt fikk jeg til svar "det har jeg nå aldri sett deg gjøre før, så hvorfor skal vi hjelpe deg med det?" (typ kjøpe fargestifter, ønske om å låne pappas arbeidsbenk osv.)

Hver gang jeg har gjort noe som er utenfor deres interesser eller forståelse så har jeg aldri opplevd støtte -og opptil flere ganger sa de rett ut at jeg kanskje ikke burde prøve meg på utdannelse jeg ønsket meg, da var det nesten bedre å havne i kassa på Rimi i følge dem. 

Andre omstendigheter + dem har vært en grunn til at jeg brukte himla mange år på å bryte fri og faktisk gjøre det JEG har lyst til å gjøre. Og selv om det på mange måter ikke har vært med deres velsignelse så har det vært viktig for meg å fortelle hva og hvorfor jeg gjør som jeg gjør, de blir ikke holdt utenfor -jeg bare lystrer ikke lengre. De vet de nå, dermed så får jeg også fred til å fortelle i stedet for å bli fortalt. Men jeg ble altså voksen før alt dette fikk utfolde seg -og jeg håper du klarer å bryte fri før meg Ts. Det handler nemlig også like mye om å bli et godt og kjærlig (med)menneske, og det er/blir man ikke om en ikke velger de tingene i livet en har lyst til å gjøre. 

 

Heier på deg Ts!

Anonymous poster hash: f91cd...921

[AnonymBruker]

Mamma pleide alltid å hviske at jeg kunne bli akkurat hva jeg ville.

Det ble jeg også. Selvoppfyllende profesi..

Anonymous poster hash: 52c90...456

[AnonymBruker]

Veldig godt skrevet.

Det er vel som regel slik at ting som kritiske tilbakemeldinger eller generelt negativitet teller mindre om man er trygg i sine valg og overbevisninger.

Dette er litt av grunnen til at diskusjonen rundt kvinner i arbeidslivet, "glasstak" osv. irritererer meg. Det å drive en kampanje for å fjerne uttrykk som "bossy" om kvinner i lederstillinger har lite for seg - de som er av toppledermateriale i utgangspunktet bryr seg lite om slike merkelapper og kan ignorere dem, de som sitter litt mer på gjerdet er de som blir såret og knekket av motstanden. Men det er en annen sak.

Jeg er lik min mor på flere områder men også ulik på andre. Noen av ulikhetene handler om generasjonsforskjeller, og noen om personlighet.

Jeg synes kosmetisk kirurgi er et personlig valg, og jeg synes folk kan bruke pengene sine som de vil uten at det skal skape baksnakking og sure miner. Jeg synes sex utenfor forhold er greit så lenge man tar konsekvensene. Jeg synes det er greit å ta et glass vin på en tirsdag - t.o.m. alene. Jeg synes ikke fulle kvinner er verre enn fulle menn.

Mamma tenker ikke slik. Det har jeg akseptert og jeg trenger hverken endre meg selv, overbevise henne eller skape en krangel ut av det. Det er bare der vi er ulike, uten at det er noe galt i det.

Mor - datter forholdet er komplisert men ettersom man blir eldre tror jeg det blir bedre for de fleste. Mange har kanskje litt "rester" av oppror igjen etter tenårene om de ikke tok den fullt ut da, det vet jeg i hvert fall jeg hadde. Slik jeg forholder meg til henne er en blanding av "hun er eldre enn meg og vet mer" og "hun er et menneske som alle andre og ikke feilfri".

Velg dine kamper med henne og ta det hun sier til etterretning.

Forsto ikke hva du mener med "de som sitter på gjerdet".

Hva menes med det? Hvorfor skulle det være svakere?

Anonymous poster hash: 495d3...78f

[Gjest Wanda Maximoff]

Ikke misfotstå. Hun har gjort sitt beste som mor, og ønsker meg alt godt, men.. Hele tiden jeg vil noe "stort" så er det som om hun dreper gleden min litt. Nevner jeg et yrke, så kan hun komme med ; "er det ikke bare en drøm da?" "det er veldig krevende.". Har hørt andre foreldre si;"så tøft at du tør prøve". Hun letter på en måte om jeg sier at jeg blir der jeg er litt til.. Jrg har hele livet vært avhengig av å høre hva hun tror om ting. Og vi snakker om absolutt alt til hverandre. Men jeg lurer på om det egentlig er så vanlig? Er 23 forresten..

Anonymous poster hash: 2ba67...829

Eneste som hindrer deg å oppfylle dine egne drømmer er deg. Det er ingen som holder deg tilbake utenom deg selv. Du må sette deg ett mål om å fullføre det du vil og dekan du ikke skylde på moren din for.

Hvis jeg hadde satt meg ned med moren min og sagt jeg ville søke medisin så er det mamma sin jobb og se hva mine evner. Det er ett krevende yrke og passer ikke for alle, blant annet meg.