Fortelle?

[AnonymBruker]

Skal forklare kort om min søster før jeg stiller spørsmålet. Hun har alltid vært egen,sjalu og kun opptatt av seg selv. Hun flyttet til andre siden av landet,fikk barn og bruker barna for alt det er verdt. Hun er utakknemlig, det er no galt med alle andre enn henne, hun lar humøret gå utover alle andre(sier mye sårende for å heve seg selv) og er ganske egoistisk.

Foreldrene mine gjør alt for henne og barna, og hun utnytter dem ekstremt. Mamma tror at hun skal reise bort for å passe barna denne mnd men jeg fikk vite av min søster at det får hun ikke,for min søster er nemlig sur på mamma for at hun skal jobbe en bestemt dato når søster ville hjem en tur.(mamma har sagt hun bare kan komme hjem uansett,at de er hjertlig velkommen). Og at søster ikke gidder(!) Å komme hjem i sommer,slik at foreldrene mine ikke får se barnebarna . Foreldrene mine gleder seg SÅ mye til de kommer hjem, og jeg kjente jeg fikk vondt i magen når jeg fikk vite at det skjer ikke. Ingen grunn. Bør jeg si det til dem eller late som ingenting? Det blir garantert drama fra søster dersom jeg sier ifra

Anonymous poster hash: f80fe...33f

[AnonymBruker]

Fortell. Alle føyer seg etter henne for å unngå problemer og bråk og det ér hun klarover! Og det er sånn hun veit hun får viljen sin. Du er ikke noen støtdemper. Hun må lære seg at hun må oppføre seg voksent og dere holder jo vedlike oppførselen hennes selv :-) det er ikke ditt ansvar å lyve eller holde ting hemmelig. Søsteren min er likedan.

Anonymous poster hash: 70564...1e3

[AnonymBruker]

Høres ut som min søster og svoger. De bruker ungene sine som pressmiddel mot foreldrene mine. Og det er ikke bare foreldrene mine det går utover. Barna er så inderlig glad i besteforeldrene sine at de hylskriker i telefonen at de savner dem. De er også de eneste besteforeldrene de har, da foreldrene til min svoger ikke er interessert i å ha noe med dem å gjøre. Vel, jeg sa ifra til min søster en gang at nå fikk det være nok. Da hadde hun nektet å ringe, melde eller skype med min mor, fordi hun hadde spurt om de skulle besøke svigerforeldrene hennes den sommeren. Helt syk reaksjon fra hennes side, der hun sier at min mor er ei kontrollerende f***e som skal vite alle detaljer om livet hennes, og at hun bare kunne glemme å få se ungene til hun hadde fått legeerklæring om at hun var psykopatisk.

Mine foreldre og jeg er veldig stille mennesker, som sjelden tør å si ifra. Min søster og svoger vil jeg beklageligvis kalle den stygge begrepet "white trash".

Jeg kjenner jo ikke din familie, men min erfaring var at den ene gangen jeg blandet meg inn, gjorde jeg alt mye verre, da min søster tok dette som et tegn på at vi plottet mot henne bak hennes rygg, og baksnakket henne til alle og enhver. Dette førte til at det gikk ennå lenger før vi fikk ha kontakt med barna.

Var det jeg som var i din situasjon, ville jeg sagt ifra til foreldrene mine, men kanskje snakket med dem om at dette ikke er noe de går tilbake til henne med. På den måten kommer ikke nyheten som et sjokk for dem, og søsteren din vil kanskje få tid på seg til å ta til vettet, og la barna besøke besteforeldrene sine.

Håper det løser seg for dere. Det gjorde det hvertfall for oss, men yngstegutten var 6 før de begynte å endre seg. Det som måtte til var at de gikk personlig konkurs, og at min far betalte all gjelden. Veldig trist, og det har preget familien vår for alltid. Så trå varsomt.

Anonymous poster hash: 3db9b...5ff