Gjest Gjest nå Skrevet 1. september 2004 #1 Skrevet 1. september 2004 Så har det skjedd. Vi greier ikke bo sammen. Vi elsker hverandre, men vi er for forskjellige at det noen gang vil kunne fungere. Men jeg har fortsatt lyst til å være kjæresten hans, og han min, men vi greier bare ikke bo sammen. Vi har barn sammen, så vi må prøve å løse dette på best mulig måte. Er det noen som har erfaring på den ene eller andre måten på dette omerådet som kan hjelpe meg med noen gode råd? :-(
Gjest Anonymous Skrevet 1. september 2004 #2 Skrevet 1. september 2004 Jeg har desverre ikke noen gode råd til deg, siden jeg sitter i noe av den samme situasjonen selv, der jeg har mistet alt av kjæreste-følelser for han og vurderer om vi må gå fra hverandre vi har og ett barn, og syns hele situasjonen er helt grusom. Vil gi deg en klem og ønske deg lykke til med den avgjørelsen du tar
Gjest Anonymous Skrevet 1. september 2004 #3 Skrevet 1. september 2004 Hmm.. skjønner ikke helt det der jeg: Dere elsker hverandre og vil fortsette å være kjærester, men kan ikke bo sammen? Hvorfor ikke, hva er det som skjærer seg?
Gjest Eini Skrevet 1. september 2004 #4 Skrevet 1. september 2004 Hvis dere fortsatt ønsker å være kjærester, må det vel gå an å bo hvert deres sted, og lage en samværsordning med barna? Tror dere bør diskutere grundig gjennom hvordan hver av dere ønsker ting, slik at den ene ikke føler at man blir sittende med alt ansvar og all jobb mens den andre kan komme og gå som det passer. Bra dere tar tak i ting nå før det er for sent. Tror nok det skal gå an å finne en løsning som er bra for både dere og barna. Må jo være bedre for dem også at mamma og pappa er kjærester, men ikke bor sammen istedetfor at det kanskje blir mye krangling og usikkerhet i hjemmet. Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 2. september 2004 #5 Skrevet 2. september 2004 Hmm.. skjønner ikke helt det der jeg: Dere elsker hverandre og vil fortsette å være kjærester' date=' men kan ikke bo sammen? Hvorfor ikke, hva er det som skjærer seg?[/quote'] Vår oppfatning om hvordan liv og familieforhold skal være.
Gjest Anonymous Skrevet 2. september 2004 #6 Skrevet 2. september 2004 Da ville jeg ha vært veldig forsiktig dersom jeg var deg. Hvis han nå flytter ut fra deg, så blir du sittende med husarbeid, unger, osv. Mens han får sin ungkarstilværelse tilbake. Han flyr på byn, ut med kamerater, osv. Mens du blir sittende hjemme med alt ansvaret. :evil: Så har han deg i bakhånd og kan komme hjem kanskje en gang i uken og leke familiepappa! Nei, nå må du være våken. Slik må du se til at det ikke blir.
Gjest Anonymous Skrevet 2. september 2004 #7 Skrevet 2. september 2004 Da ville jeg ha vært veldig forsiktig dersom jeg var deg. Hvis han nå flytter ut fra deg, så blir du sittende med husarbeid, unger, osv. Mens han får sin ungkarstilværelse tilbake. Han flyr på byn, ut med kamerater, osv. Mens du blir sittende hjemme med alt ansvaret. :evil: Så har han deg i bakhånd og kan komme hjem kanskje en gang i uken og leke familiepappa! Nei, nå må du være våken. Slik må du se til at det ikke blir. For det første er det jeg som flytter, for det andre er han ikke slik du beskriver. Alle menn er ikke like slik som du tydeligvis har opplevd. Og siden vi ikke skal bo sammen, har jeg ingenting med heller hvis han ønsker å henge med kompisene sine. Og siden vi ikke skal bo sammen er det naturlig at jeg skjøtter mitt eget husarbeid også.
Gjest gjest1 Skrevet 3. september 2004 #8 Skrevet 3. september 2004 Det var en artikkel i et eller annet blad eller avis-bilag for en tid tilbake om et par som gikk gjennom noe av det samme. De hadde vært gift i et par tiår eller noe slikt, da de kom frem til at de ikke hadde lyst å bo sammen lenger. Men de ville fortsatt være gift. De var i en så heldig situasjon at de hadde et svært hus, som de så delte inn i to leiligheter. Dermed kunne de bo sammen uten å bo sammen. Nå er det jo kanskje ikke alle som er like heldige at de har et helt hus de kan dele, men det viser i alle fall at det går. De forble gift og glad i hverandre, men de slapp de dagligdagse kranglingene om husstell etc. Han likte å ha det rotete, hun ryddig. Han likte musikk, hun stillhet. Selv om det er uvanlig at et par som først har flyttet sammen så flytter fra hverandre uten at forholdet er over, så er det altså mulig. Det er jo ikke slik at man absolutt MÅ bo sammen! Og hvis det resulterer i mindre krangling om småting så kan det vel ikke være en negativ ting for barnet? Spesielt ikke om dere fortsetter å være en familie og gjøre ting sammen? Regner med dere kommer til å overnatte hos hverandre nå og da ettersom dere vil fortsette å være kjærester?
Gjest Gjest nå Skrevet 5. september 2004 #9 Skrevet 5. september 2004 Ja, vi vil fortsatt være kjærester, og vi vil fortsatt gjøre ting sammen som en familie. Men trenger noen tips om hvordan dette kan la seg gjøre best rent praktisk.
Linselus Skrevet 5. september 2004 #10 Skrevet 5. september 2004 Har dere en mulighet til å bo i nærheten av hverandre? Slik vil jo barna ha en mulighet for selv å velge litt hvor de skal være. Syns å huske at sånn som ANita Skorgan go Jahn Teigen bodde i hver sin del av en tomansbolig når dattern var liten. Skikkelig kjekt for henne iallfall Nei, jeg har ikke egentlig så mange råd...men lykke til iallfall!! Håper det ordner seg slik dere ønsker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå