Ting du angrer på - fra "barndommen".

[AnonymBruker]

Jeg sitter her, klokken halv 3 på kvelden og ser på randome youtube videoer. Jeg havnet plutselig innpå videoer hvor folk leser fra dagbøkene sine. 

Og kom da på å tenke på barndommen, og "små" ting jeg angrer på. 

 

For eksempel, jeg angrer på at jeg ikke skrev dagbok da jeg var yngre. 

Jeg gjorde noen dårlige forsøk på å skrive dagbok, men ble lei etter noen få dager. Og skrev ikke om mine personlige tanker og problemer, slet med mye angst og depresjon, mobbing og havnet i mye trøbbel på skolen, noe som hadde vært litt gøy å lese om den i dag.

 

Jeg angrer også på at jeg var så kamerasky. Det finnes bokstavelig talt 4 (!!) bilder av meg fra 1-7 klassen, to av de er fra første skoledag som mamma tok. 

Litt trist å ikke vite hvordan jeg egentlig så ut på den tiden. For jeg husker at jeg tenkte at jeg var stygg, ekkel og feit. - Derav, kamerasky. 

Ungdomskolen har jeg litt bilder fra, men mest teite selfies med venner (før selfies ble "kult"), men i et stort "Jeg hater meg selv" raseri så slettet jeg 98% av bildene! Og det angrer jeg på, jeg hadde flere mapper med bilde serier (Tatt samme dag) men tok vare på 1 fra vær mappe og slettet resten. Fader er det mulig å være så dum!!!! 

 

Jeg angrer også på at jeg lot mamma kaste favorittlekene mine som jeg vokste ifra. Hadde vert litt gøy å ha hatt leker fra 90-tallet, er født i 92, men søsteren min er 9 år eldre og arvet en god del leker fra hun! Husker den dagen vi hadde en skikkelig rydde dag, og tok frem esker fra boden vi hadde, og kastet ALT!!! Vi gikk igjennom og sorterte, søppel - gi bort til kjente - donere bort. 

Fader altså, igjen, er det mulig å være så dum!! 

Vi barna var så sinte og lei oss, så i et digert raserianfall fra oss 4 barna, så sa vi "kast ALT (og gi bort og blablabla) og kjøp nye nye leker i stedet". Så bod og soverom ble ryddet for absolutt alt, kun 1 bamse overlevde, og det var brumme bamsen til lillebror (den lagde brumme lyder  ). 

Mamma og pappa så på det som en god deal, siden du vet.. barn, vil ta vare på ALT 

 

Både lekene, dagbøkene og bildene hadde vært fint å vise frem til mine fremtidige barn. Og for meg selv så klart. Mamma og pappa har få bilder fra da de var yngre, og kun to pyntegjenstander fra mamma's barndom. Før i tiden så var det ikke så vanlig å ha mange leker eller å ta masse bilder. Og mamma sa det selv for mange år siden, hun angrer også på at hun kastet det lille hun hadde.
Jeg har ei lita eske, veldig liten, med små ting fra barndommen. Som et vennesmykke jeg og bestevenninnen min hadde, armbåndet fra da jeg lå på sykehuset da jeg var 9 år, et par utklipte bilder av venner (klippet vekk meg selv), ei fin bame-klokke jeg fikk da jeg var 5 år osv.

 

Er det noe slikt du angrer på fra barndommen?

Nå som du er voksen, eller litt eldre, hadde ønsket du ikke kastet, eller skulle ha gjort? 

Anonymous poster hash: 9ac23...ef3

[AnonymBruker]

Dytter.

Anonymous poster hash: 8f236...92d

[AnonymBruker]

Eneste jeg angrer på er at jeg aldri holdt meg til en sport. Har lyst til å være kjempe flink i noe, som jeg kunne vært om jeg ikke hadde slutta hele tida. Angrer mest på turninga, er så ille at jeg vurderer å starte på voksenturn. Men så har jo jeg prolaps, så en spagat med nerve i klem er jo ganske umulig. Satser på å få barn som liker turn da, om ikke så vil jeg motivere dem for å holde på med det de liker og ikke slutte slik som jeg.

Angrer også litt på at jeg ikke kunne kle meg bedre? Men det var vell bare stilen den gang. Altså knallgrønn slengbukse og rosa hettegenser?

Når jeg tenker over det er det ikke mye jeg angrer på. Heldigvis

Anonymous poster hash: a2789...0f1