AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #1 Skrevet 4. juni 2015 Jeg har ei venninne som brøler til barna sine. Dersom barna knuser noe, skriker hun: "For faen i helvete!!! Nå er det faen meg nok, din jævla drittunge" eller noe lignende. Jeg har sluttet å ta med min jente der for hun blir så skremt av det (altfor) høye støynivået. Venninnen min er langt i fra slik med min jente. Da er hun rolig, koser og klemmer, men med sine egne barn kan hun brøle: "kom deg vekk i fra meg!" dersom de setter seg på fanget hennes. Eller hvis et av hennes barn sier forsiktig "mamma?" så brøler hun: "slutt og mas på meg for faen!". Har hjulpet henne med avlastning der jeg koser og klemmer på ungene hennes. De synes selvsagt jeg er litt streng, da de ikke har så strenge regler hjemme. Men jeg har aldri sett henne si noe positivt til ungene sine, ei heller gitt de en klem eller vært hyggelig mot dem Og det sårer meg dypt. Flere av oss har gitt beskjed at hun må roe temperamentet sitt. Hun er forresten alene med barna. Vet ikke hva mer jeg bør gjøre? Kontakte noen så hun får foreldreveiledning? Hun ser forresten ikke selv at dette ikke er bra, da hun prater så høyt og fint om seg selv som mamma. Anonymous poster hash: b78f4...bc6
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #2 Skrevet 4. juni 2015 Jeg har ei venninne som brøler til barna sine. Dersom barna knuser noe, skriker hun: "For faen i helvete!!! Nå er det faen meg nok, din jævla drittunge" eller noe lignende. Jeg har sluttet å ta med min jente der for hun blir så skremt av det (altfor) høye støynivået. Venninnen min er langt i fra slik med min jente. Da er hun rolig, koser og klemmer, men med sine egne barn kan hun brøle: "kom deg vekk i fra meg!" dersom de setter seg på fanget hennes. Eller hvis et av hennes barn sier forsiktig "mamma?" så brøler hun: "slutt og mas på meg for faen!". Har hjulpet henne med avlastning der jeg koser og klemmer på ungene hennes. De synes selvsagt jeg er litt streng, da de ikke har så strenge regler hjemme. Men jeg har aldri sett henne si noe positivt til ungene sine, ei heller gitt de en klem eller vært hyggelig mot dem Og det sårer meg dypt. Flere av oss har gitt beskjed at hun må roe temperamentet sitt. Hun er forresten alene med barna. Vet ikke hva mer jeg bør gjøre? Kontakte noen så hun får foreldreveiledning? Hun ser forresten ikke selv at dette ikke er bra, da hun prater så høyt og fint om seg selv som mamma. Anonymous poster hash: b78f4...bc6 Hvor gammel er barna da? Og hvorfor er mor alene? Jeg tenker hun rett og slett trenger avlastning, besøkshjem kanskje? Har du nevnt dette? Anonymous poster hash: 2e6e1...d18
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #3 Skrevet 4. juni 2015 Dette virker ikke bra. Hun er helt sikkert sliten og lei. Tror noen må si skikkelig ifra til henne at slik behandler man ikke barn. Kanskje til og med ymte innpå om barnevernet? Du bør i alle fall ta ansvar her, så ungene ikke føler seg helt hjelpeløse. Kanskje snakke litt med ungene om det? Anonymous poster hash: 38a61...e60
Gjest Fotballen Skrevet 4. juni 2015 #4 Skrevet 4. juni 2015 Høres ut som hun trenger litt fri fra barna. Hun er sikkert utslitt. Hvor er barnefaren?
minister-mio Skrevet 4. juni 2015 #5 Skrevet 4. juni 2015 Snakk med henne om det. Sånn hun holder på er ikke greit og du bør være en god venninne og fortelle henne det,
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #7 Skrevet 4. juni 2015 Spiller det noen rolle hvor far er, egentlig? Hvis han er involvert, så er det kanskje ikke nok, men det er det hun har. Hvis hun har barna alene så har hun barna alene. At ting burde vært annerledes og han burde stilt opp eller gjort ditt og datt hjelper fint lite så lenge det ikke er det som er realiteten. Om hun er sliten er uansett ikke sånn oppførsel greit. Du blir ikke mindre sliten av å rope faen i helvete til barna dine. Hvis hun er forferdelig utslitt må hun kontakte helsestasjon eller barnevern og gjøre noe med situasjonen, men uansett er det faktisk hennes ansvar å være rolig og voksen selv om hun er sliten. Det er sånn det er å ha barn (mener ikke at man aldri skal kjefte eller rope, men det høres ut som dette er normalen). Enig med mini-mio, noen må fortelle henne hvordan dette fremstår. Det blir en ubehagelig samtale, men hvis du bryr deg om venninna di og barna hennes starter du her. Finn gjerne ut muligheter for hjelp på forhånd, hvis det faktisk er sånn at livet vokser henne helt over hodet og hun ikke takler tilværelsen. Så kan du lede henne videre hvis hun innser behovet. Men jeg synes egentlig du skylder henne å snakke med henne før du involverer andre, hvis du tror du klarer. Men skjønner at det er vanskelig! Anonymous poster hash: a38b7...786 4
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #8 Skrevet 4. juni 2015 Dette er psykisk og verbal mishandling som gir barna varige sår.... Ingen mishandler ungene sine verbalt fordi de er slitene. Alle foreldre kan kjefte og noen ganger kanskje brøle i rein frustrasjon - men venninna di er laaaaaaaangt over streken. Uakseptabelt!Anonymous poster hash: 53f05...36a 7
Strawberrygirl Skrevet 4. juni 2015 #9 Skrevet 4. juni 2015 Jeg ville ringt anonymt å diskutert saken med barnevernet. Melder du inn bekymringsmelding kan de fatte vedtak på hjelpetiltak som veiledning I hjemmet. 3
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #10 Skrevet 4. juni 2015 Ta ansvar, og ring barnevernet! Dette er langt ifra greit uansett hvor sliten hun er. Får vondt av de stakkars barna. Vi har alle et ansvar når det gjelder å beskytte barna i samfunnet. Anonymous poster hash: 26c90...814 3
lemon-aid Skrevet 4. juni 2015 #11 Skrevet 4. juni 2015 Jeg ville heller tatt det opp med henne fremfor å ringe barnevernet. Ingen grunn til å gå så drastisk til verks! Hun trenger hjelp, og derfor må du være der for henne, og kunne tørre å ta det opp. Barna skal ikke måtte ha det slik, det vil ta skade om hun får fortsette slik. Det høres ut som hun i tillegg er sliten og lei, og trenger avlastning! Men det er ingen unnskyldning for oppførselen hennes. Om det ikke går inn i hodet hennes, og hun velger å avvise det…. Ring barnevernet. Du gjør henne en tjeneste 4
Ciara Skrevet 5. juni 2015 #12 Skrevet 5. juni 2015 Jeg sier som de andre, dette er ikke greit. Personlig er jeg for å være veldig åpen og tydelig. Hvis du er komfortabel med det kan du for eksempel si det du skriver her: at du ikke liker måten hun snakker til barna sine på, og at ditt barn blir skremt av å være hjemme hos henne. Det er så mye roping, banning og sinne. Men at du antar at dette ikke er sånn hun ønsker å være, og at det kommer av at hun er utslitt. Men nå må noe gjøres, og hun må få hjelp før mønsteret blir umulig å komme ut av. Hvis hun blånekter og går i vranglås ville jeg også sagt at alternativet er å ringe barnevernet. 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #13 Skrevet 5. juni 2015 Det høres jonikke ut som hun trenger fri, hun trenger veiledning i foreldrerollen. Hun snakker ikke til barna på en akseptabel måte, hun behersker seg ikke i mammarollen. Det hun trenger er veiledning. Slik snakker man ikke til barn, det er psykisk mishandling som skader tilknytning, relasjon og tilliten til barna. Barnevernet er vel rette instans, de hjelper med veileding. Anonymous poster hash: 977df...95a 3
Gjest C'est la vie:) Skrevet 5. juni 2015 #14 Skrevet 5. juni 2015 Hjelpes! Dette må du ta opp med henne! Hun har absolutt behov for litt oppdatering av omsorgsrollen og hvordan man oppfører seg overfor barn.
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #15 Skrevet 5. juni 2015 Her hadde jeg sendt bekymringsmld til barnevernet!!Anonymous poster hash: cc6ff...525 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #16 Skrevet 5. juni 2015 Takk for svar dere. Hun har veldig mye avlastning fra barna. Besteforeldrene/oldeforeldrene har barna som oftest i helgene da hun liker å dra ut på byen med venner. Bør prate med henne, ja. Men vet ikke helt hvor jeg skal starte..? Anonymous poster hash: b78f4...bc6
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #17 Skrevet 5. juni 2015 Bekymringsmelding til barnevernet er det eneste riktige her. Anonymous poster hash: ef6c5...6c6 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #18 Skrevet 5. juni 2015 Barnevernet. Jeg hadde selv en far som brølte på den måten, noe som gjorde at jeg slet med selvtillit og å sette grenser langt ut i 20-årene. Jeg hadde for eksempel sex med et par gutter som presset meg fordi jeg ikke turte si nei. Lånte også bort penger til venninner jeg aldri fikk igjen, men de viste jeg ikke klarte si nei. Var vant med kjempeutbrudd når jeg sa nei da jeg vokste opp. Anonymous poster hash: 43583...389
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #19 Skrevet 5. juni 2015 Hvis hun banner og brøler til ungene når andre er til stede, kan man lure på hva hun gjør når det ikke er vitner til stede? Anonymous poster hash: eca09...54d 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2015 #20 Skrevet 5. juni 2015 Ville ringt barnevernet anonymt. Anonymous poster hash: de72e...70a 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå