Gjest Gjest_Piiiip Skrevet 4. juni 2015 #1 Skrevet 4. juni 2015 vi har nå 1 stk. hissig, amper og sinna 12 åring..... banner som en bryggesjauer til tider. Er slem mot lillesøster og generelt er bare alt dritt. Vi vet ikke hvordan hun har det iflg. henne selv. For ikke å snakke om de dagene når hun har en dårlig hårdag - da fyker det ting veggimellom. Noen som kjenner seg igjen? Regner med vi har noen herlige år foran oss....
Gjest Gjest_Piiiip Skrevet 4. juni 2015 #3 Skrevet 4. juni 2015 Puberteten Tror jeg graver meg ned de neste 5-6 årene Dette er heftig. 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #4 Skrevet 4. juni 2015 Hmm, mest sannsynlig puberteten, ja, men kanskje det kan være lurt å prøve å snakke med henne, i tilfelle det ER noe galt, noe annet, som trigger denne oppførselen? Det høres nemlig fryktelig ekstremt ut? Anonymous poster hash: 115d6...c95
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #5 Skrevet 4. juni 2015 Ja, viktig å holde kommunikasjonen åpen de neste årene, for puberteten er ikke enkel for tenåringen. Lykke til Anonymous poster hash: 88b4d...29c
Sunnfjording Skrevet 4. juni 2015 #6 Skrevet 4. juni 2015 I hvor stor grad vet du hvordan hun har det tror du? Mulig et sted å begynne å jobbe?
Gjest Gjest_Piiiip Skrevet 4. juni 2015 #7 Skrevet 4. juni 2015 Hmm, mest sannsynlig puberteten, ja, men kanskje det kan være lurt å prøve å snakke med henne, i tilfelle det ER noe galt, noe annet, som trigger denne oppførselen? Det høres nemlig fryktelig ekstremt ut?Anonymous poster hash: 115d6...c95 vi har en god dialog (når hun ikke er hissig) og går ofte turer for å få praten lettere i gang. Hun går også 1 gang i måneden til helsesøster for samtale og har gjort det de siste to årene. Temperament har hun ,men samtidig er hun verdens snilleste når hun er i de gode periodene.
Rotemor Skrevet 4. juni 2015 #8 Skrevet 4. juni 2015 Noen får puberteten tidlig og andre sent. FORHÅPENTLIGVIS så er det nå den er verst og du kan senke skuldrene på ungdomsskolen/vgs Lov å håpe
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #9 Skrevet 4. juni 2015 Jeg var nok hakket verre Har klart meg bra, var bare ekstremt med hormoner noen år! Stakkars moren min... Jeg har forresten slitt MASSE med humørsvingninger og pms som voksen, kanskje det har en sammenheng? Altså hvordan man reagerer på hormonkaos i kroppen? Merker selv at min datter er på vei, ti år. Og jeg må bare øve meg på å svelge unna småting og tenke at det er pga hormoner. For jeg husker jo selv hvor ekstremt det føltes inni meg, var jeg sint kjentes det ut som om hele meg skulle sprenge, jeg hadde lyst til å knuse alt og alle rundt meg. Og var jeg lei meg kjentes det ut som alle jeg var glad i hadde dødd, jeg trodde verden aldri skulle blir bedre. Lykke til til dere begge Anonymous poster hash: f9723...ec7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #10 Skrevet 4. juni 2015 Jeg husker selv hvordan det der var. Hormonene ga meg nesten depresjon - det var som om en mørk sky lå over meg I perioder. Foreldrene mine irriterte meg grenseløst og jeg ville bare at de skulle la meg være. Det er riktignok forskjell på hvordan man utagerer. Jeg ropte eller bannet aldri til foreldrene mine, rett og slett fordi det ikke er toleranse for slikt hjemme. Jeg trakk meg bare unna og var motvillig når de ville finne på ting. At tenåringer irriterer seg over foreldre og vil være for seg selv er normalt. Men hvordan de oppfører seg overfor dere er jo et resultat av hva slags standard dere har satt I huset. Anonymous poster hash: 1208d...e0c
Gjest Magdalene Skrevet 4. juni 2015 #11 Skrevet 4. juni 2015 Jeg syns det er viktig å ikke bare avfeie det med hormoner (selv om det jo mest sannsynlig er det), men forsøke å komme i dialog. Noe jeg jo ser du gjør ved å gå turer og slikt. Jeg merker også at datteren min åpner seg enklere om vi går tur sammen, hun og jeg. Kom endringen brått, eller er det noe som har kommet over tid? Har hun venner og et sosialt nettverk på skolen og på fritiden? Kjæreste? Har hun opplevd noe som kan være vanskelig for henne å snakke om?
Gjest Gjest_Piiiip Skrevet 4. juni 2015 #12 Skrevet 4. juni 2015 Jenta har alltid hatt temperament, men ser at det er mindre som trigger henne. Hun virker veldig fornøyd ut med venner og sport og har et godt og sunt sosialt nettverk. Hun er glad i å lage mat og huslige sysler så det er jo veldig positivt. Hun har heller ikke et stort behov for å springe ute med venner hele tiden, men kan fint sitte og tegne eller lese. Så det er ikke noe som tilsier at noe har skjedd. Hun er veldig flink og åpen som regel, men ser at temperamentet er mer fremtredende. Skal sies at jeg har heftig temperament også - særlig i uken før mensen starter. Heller mot at det er hormoner som trigger alt. Hun sier selv at hun ikke klarer å styre seg og at hun ikke liker at hun blir så sinna. Når hun legger seg er hun veldig på at hun elsker oss og at hun vil legge seg med god tone. Pappaen er helt ut for øyeblikket - hun tolererer meg mer.
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #13 Skrevet 4. juni 2015 Jenta har alltid hatt temperament, men ser at det er mindre som trigger henne. Hun virker veldig fornøyd ut med venner og sport og har et godt og sunt sosialt nettverk. Hun er glad i å lage mat og huslige sysler så det er jo veldig positivt. Hun har heller ikke et stort behov for å springe ute med venner hele tiden, men kan fint sitte og tegne eller lese. Så det er ikke noe som tilsier at noe har skjedd. Hun er veldig flink og åpen som regel, men ser at temperamentet er mer fremtredende. Skal sies at jeg har heftig temperament også - særlig i uken før mensen starter. Heller mot at det er hormoner som trigger alt. Hun sier selv at hun ikke klarer å styre seg og at hun ikke liker at hun blir så sinna. Når hun legger seg er hun veldig på at hun elsker oss og at hun vil legge seg med god tone. Pappaen er helt ut for øyeblikket - hun tolererer meg mer. Synes det høres helt normalt ut Skjønner ikke hvorfor det er galt å tro det er hormoner heller, tror de som mener man ikke skal avfeie det som hormoner er de som enten ikke opplevde pubertetskrisa selv, eller har opplevd mer alvorlige ting. Man ser jo lett om det er varig nedstemthet/sinne, eller i slike blaff (eksplosjoner) som ofte kommer av hormoner Anonymous poster hash: f9723...ec7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2015 #15 Skrevet 4. juni 2015 Det går over når de flytter hjemmefra Jeg er dessverre ikke helt enig i den grad at de fortsetter å komme på besøk Anonymous poster hash: fc6ff...7ff
Gjest Godjente Skrevet 4. juni 2015 #16 Skrevet 4. juni 2015 Jeg er dessverre ikke helt enig i den grad at de fortsetter å komme på besøk Anonymous poster hash: fc6ff...7ff
Gjest solavskjerming Skrevet 4. juni 2015 #18 Skrevet 4. juni 2015 Huff jeg synes synd på jenta <3 Syns det høres ut som du er en god mamma TS. Men jeg kjenner meg så godt igjen fra tiden når hormonene styrte kroppen. Jeg kunne i de værste periodene går gjennom samtlige sinnsstemning på 15 minutter, og etterpå var kroppen fullstendig utmattet. Dette gjorde meg igjen redd for meg selv, jeg som alltid hadde vært den rolige, gjennomtenkte og høflige jenta gikk til å være et monster som jeg selv ikke kunne kontrollere. Heldigvis gikk det etterhvert over. Nå i voksen alder kan jeg en sjelden gang i forbindelse med menstruasjon ha det samme, men nå vet jeg hva som skjer så det er ikke lengre skremmende og ikke minst jeg har lært meg å kontrollere det. Men fy hvor slitsomt det er.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå