Fedre som ikke bryr seg om barna

[AnonymBruker]

Altid lurt på hva som gjør at fedre ikke bryr seg om barna etter et samlivsbrudd. Har de ikke følelser for de, eller tenker de at de har det bra hos mor uansett?

Vet at det finnes mødre som gjør det samme, men det er ikke like mange som fedre. Er det fordi mødrene bærer på barna i magen at de blir mer føleselmessig knyttet til barna?

Anonymous poster hash: 446a7...fa9

[Sunnfjording]

Du tror ikke det har mer med at det blir for smertefullt å bli satt i den stillingen fedre blir etter brudd i det landet her,som gjør at mange trekker seg unna?

[AnonymBruker]

Du tror ikke det har mer med at det blir for smertefullt å bli satt i den stillingen fedre blir etter brudd i det landet her,som gjør at mange trekker seg unna?

Hva mener du? en far som vil ha barnet sitt 50% får det som regel. Og en far som ikke vil gi slipp på barnet sitt, gjør det ikke. Virker som om det er lettere for fedrene å gi de opp viss du skjønner..

Ts

Anonymous poster hash: 446a7...fa9

[Zienna]

Jeg har undret meg over det samme, men da omvendt - at det er mor som ikke synes å bry seg. Derfor kan det ikke ha med at mor bærer barnet fram.

Hun har så mye hun MÅ i helgene, og avlyser stadig de helgene hun skal ha barna (annen hver helg). Det hun MÅ er å treffe en (stadig ny) kjæreste. Nå er det 4 uker sider hun så barna, og hun har varslet at hun skal på sydenferie og ikke kan ha dem før i slutten av juni..

Hun bryr seg om dem, sier pappaen -hennes ex, men hun bryr seg aller mest om seg selv. Han har akseptert at det er slik, og konfronterer henne aldri med hennes bortforklaringer for å unngå å ha barna. Han ønsker ikke at barna skal være hos sin mor om hun ikke selv ønsker det.

Jeg, barnas farmor, slutter aldri å forbauses. Det er vanskelig å forstå..

[AnonymBruker]

Altid lurt på hva som gjør at fedre ikke bryr seg om barna etter et samlivsbrudd. Har de ikke følelser for de, eller tenker de at de har det bra hos mor uansett?

Vet at det finnes mødre som gjør det samme, men det er ikke like mange som fedre. Er det fordi mødrene bærer på barna i magen at de blir mer føleselmessig knyttet til barna?

Anonymous poster hash: 446a7...fa9

Det finnes sikkert noen som ikke bryr seg, det gjør det i alle sammenhenger. Men jeg tror det kan være mange grunner til mangel på samvær, som jo ikke er det samme som mangel på å bry seg.

Anonymous poster hash: f3874...4ef

[AnonymBruker]

Det finnes sikkert noen som ikke bryr seg, det gjør det i alle sammenhenger. Men jeg tror det kan være mange grunner til mangel på samvær, som jo ikke er det samme som mangel på å bry seg.

Anonymous poster hash: f3874...4ef

Men hvorfor kjemper de ikke for å ha mer samvær? Kjenner en som har en sønn, han har han maks en helg i mnd.. Jeg ser at han bryr seg om han, men når han ikke er med gutten tenker han ikke noe særlig på han. Han sier han aldri har hatt ansvarsfølelse for han.

Anonymous poster hash: 446a7...fa9

[Berit]

Hun bryr seg om dem, sier pappaen -hennes ex, men hun bryr seg aller mest om seg selv. Han har akseptert at det er slik, og konfronterer henne aldri med hennes bortforklaringer for å unngå å ha barna. Han ønsker ikke at barna skal være hos sin mor om hun ikke selv ønsker det.

Jeg, barnas farmor, slutter aldri å forbauses. Det er vanskelig å forstå..

Forstår deg godt.

 

Så utenkelig at mor liksom ikke har tid til sine barn. Eller som Ts sier at far ikke tar seg tid. Bryr de seg ikke?

 

Jeg tror nok at de bryr seg veldig, gjerne mer enn de selv tror. Jeg tror de har problemer og mangler i livet deres som gjør at de ikke "klarer å være tilstede i deres eget liv". De evner heller ikke å se at tiden bare flyr, og at det er livet her og nå man må nyte og ta fatt i.

 

Det er synd for dem selv, og veldig synd at det går utover barna.

Endret 4. juni 2015 av Berit

[Zienna]

Forstår deg godt.

 

Så utenkelig at mor liksom ikke har tid til sine barn. Eller som Ts sier at far ikke tar seg tid. Bryr de seg ikke?

 

Jeg tror nok at de bryr seg veldig, gjerne mer enn de selv tror. Jeg tror de har problemer og mangler i livet deres som gjør at de ikke "klarer å være tilstede i deres eget liv". De evner heller ikke å se at tiden bare flyr, og at det er livet her og nå man må nyte og ta fatt i.

 

Det er synd for dem selv, og veldig synd at det går utover barna.

Jeg tror du har klart å sette ord på hva jeg selv har tenkt, at de "ikke klarer å være tilstede i deres eget liv", " at de ikke evner å se "at tiden bare flyr". 

Men det er sårt å se mine to små barnebarn, 5 og 2 år, lyse opp når "mamma" nevnes.  De gleder seg til mammahelg, og den eldste teller dager.  Så skuffer hun, igjen og igjen.  Hun prioriterer den nye kjæresten. Beskjeden kommer gjerne dagen før de skal til henne. 

Derfor har pappa sluttet å fortelle barna at de skal til mor, og har bedt mor om ikke å love dem noe hun ikke klarer å holde.  Ja visst er det trist, og for meg - alltid uforståelig..

 

[Berit]

Derfor har pappa sluttet å fortelle barna at de skal til mor, og har bedt mor om ikke å love dem noe hun ikke klarer å holde.  Ja visst er det trist, og for meg - alltid uforståelig..

 

Fornuftig og så rett av din sønn.

 

Ja, veldig trist