Bestevenn-katter

[AnonymBruker]

Jeg har to hannkatter. De er brødre og har levd sammen hele livet. De leker sammen, spiser sammen, sover sammen og jeg ser oftere at de vasker hverandre enn seg selv.

I det siste har jeg begynt å tenke på at sannsynligheten for at de dør samtidig er vel minimal. Hva i all verden gjør jeg hvis en av de dør? Har noen vært i en lignende situasjon, hvordan reagerte katten som ble igjen? 

De er eldre, men ikke syke eller dødende på noen måte, men jeg vil bare være forberedt. Burde jeg skaffe meg en ny katt nå, før en an de andre dør? 

Anonymous poster hash: 29b86...08b

[Gjest Gjest_Lindiana]

Akkurat dette skjedde meg i fjor sommer. De var brødre og har levd sammen hele livet. Den ene ble syk og til tross for medisinering ble han ikke bedre og jeg måtte avlive han.

Han jeg har igjen nå har det egentlig ganske greit som alenekatt. Han jager bort alle andre katter som kommer gående forbi og tror ikke han savner å være to katter selv om de var bestevenner og alltid gikk sammen ute, sov og lekte sammen.

[Aurora M.]

Jeg ville bare ha latt det gå sin gang, og ikke skaffet en katt nr. 3 nå. Disse er brødre og har vokst opp sammen, og det er noe helt annet enn om det kommer en fremmed katt i hus. Mest sannsynlig vil det bare stresse de opp og ødelegge harmonien. Den som blir igjen kommer selvsagt til å sørge en tid, men da er det bare å ta seg ekstra godt av den. Mest sannsynlig aksepterer han situasjonen og venner seg til å være alenekatt etter en stund. Om du ser at han vantrives lenge og begynner å bli deprimert, kan du event. få en kattunge på prøve (f.eks fra Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern) og se om han aksepterer den.

[AnonymBruker]

En venn av meg hadde to hannkatter, også brødre. De hadde levd sammen i 14 år. Spist sammen, sovet sammen, var ute sammen osv. Den ene døde nå i høst, og selv om det var rart for den andre i starten så tilpasset den seg godt likevel. Masse kos og oppmerksomhet fra eiere hjelper nok på.

Anonymous poster hash: cc48f...cef

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg fryktelig mye til det skjer, men vi får vel bare la det gå som det går da, litt godt å lese at sorgen sannsynligvis går over etter en stund. Jeg klarer bare ikke se for meg noen av de alene. 

Anonymous poster hash: 29b86...08b

[AnonymBruker]

Jeg hadde et søskenpar som var veldig knyttet til hverandre. De hadde også tilbrakt flere måneder sammen i et bur, mens de ventet på adopsjon. De var sjeldent mer enn maks 2 meter fra hverandre, og sov alltid sammen tett inntil hverandre. 

 

Jentepusen ble påkjørt og drept, og vi merket tydelig at broren sørget og lette etter henne. Vi ga ham mye ekstra kos og lek, og etter en stund (ca. 1 måned +/-), sluttet han å lete etter henne. Han fikk et godt liv i mange år etter at søsteren døde. Vi skaffet ikke ny katt. Hadde det vært innekatter, hadde vi nok gjort det. Men disse var utekatter, og hadde også venner blant kattene i nabolaget. 

Anonymous poster hash: 0af31...ea1

[Auri]

Vi har to søstre, og den tanken har vært der hos meg lenge. Det var ikke den utløsende faktoren til at vi fikk oss pus nr 3, men jeg kjenner det er en trygghet for min del, å vite at om vi mister en, så sitter ikke den andre igjen alene etter å ha vært del av et par alltid.

 

Vi har hatt fosterkatter i flere år da, så søstrene er vant til å ha selskap av en tredje katt, de var vel 2 år gamle når vi hadde første fosterkatten.