"Problembarn" i barnehagen

[AnonymBruker]

Jeg ser til stadighet når jeg henter sønnen min på 2 år i barnehagen at en av guttene på hans avdeling går rundt og slår andre barn. Han må passes på hele tiden og hvis jeg står og prater med en av de ansatte, mister de raskt kontrollen over han og han flyr rundt og slår og dytter andre. I følge personalet slipper som regel sønnen min unna denne slåingen. Allikevel er jeg bekymret og jeg vil at barnet mitt skal være trygg i barnehagen. Hva slags rettigheter har jeg i forhold til å beskytte barnet mitt mot denne gutten? Kan jeg for eksempel kreve at de ansetter en person til til å passe på denne gutten?

Anonymous poster hash: 5d24a...f35

[AnonymBruker]

Nei, du lan ikke kreve noe som helst i forhold til andre barns oppfølging. Det du kan kreve er at ditt barn er trygg, i barnehagen.

Dette er et paradoks, du må venne deg til, du kan nok møte på problemet i større eller mindre grad når du får skolebarn.

Anonymous poster hash: b642d...e69

[Gjest Mythic]

Jeg hater ordet problembarn, og det er helt utrolig at noen kan få seg til å bruke det om et så lite barn! Når det er sagt, så er det veldig vanlig at barn på den alderen er fysiske, da de mangler språk for å uttrykke seg verbalt. 

Personalet gjør sikkert alt de kan for å begrense denne type atferd, men ofte skjer det så fort at man rekker knapt snu seg før det har skjedd. 

[AnonymBruker]

Min datter har jevnlig i flere måneder kommet hjem med bitemerker. Tok det opp utallige ganger med barnehagen og til slutt tok jeg det opp direkte med mor. Bitingen har ikke opphørt, men det skjer ikke hver dag lengre.

Har forstått det slik at mor og barnehagen jobber sammen, både i barnehagen og i hjemmet, for å få bitingen, og annen utagering som slåing, dytting, kasting av ting etc., til å opphøre.

Anonymous poster hash: bd18d...9d8

[minister-mio]

Du kan ikke mene at 'problembarn' er et passende ord å bruke!

[missLynch]

Det er mange toåringer som går i gjennom en periode der de biter/slår/dytter andre barn. Det er ikke uvanlig.

Det går over!

[AnonymBruker]

Storm i vannglass.

"MITT helt spesielle barn mot røkla"

Anonymous poster hash: f542a...7e1

[AnonymBruker]

Nå må dere gi dere. Det er klart TS ikke ønsker å sende barnet til et sted der det blir slått på daglig basis. Bekymringen er ikke urettmessig.

Anonymous poster hash: 40376...3b5

[AnonymBruker]

Du kan ikke mene at 'problembarn' er et passende ord å bruke!

Utagerende da?

Anonymous poster hash: 8270c...66f

[AnonymBruker]

Virker som jeg traff et ømt punkt hos flere her. Jeg får henvende meg et annet sted.

Anonymous poster hash: 8270c...66f

[AnonymBruker]

Nå må dere gi dere. Det er klart TS ikke ønsker å sende barnet til et sted der det blir slått på daglig basis. Bekymringen er ikke urettmessig.

Anonymous poster hash: 40376...3b5

TS sitt barn blir jo vanligvis ikke offer for denne utageringen. Dermed er jo TS sin bekymring i så måte ubegrunnet..

TS kan formidle sin bekymring til bhg, men kan ikke kreve noe. Bhg kan heller ikke fortelle hvilke tiltak de allerede har satt inn.

Et godt råd kan i tillegg være at du sin forelder tar kontakt med andre ansatte enn den som 'tydelig' (?) passer dette barnet på det tidspunktet TS er tilstede. Det KAN være at denne ansatte skal holde et øye med gutten, men blir forstyrrer og uoppmerksom. Denne ansatte kan ikke avvise deg når du kommer, for da blir det veldig tydelig hvilken oppgave den ansatte egentlig har (taushetsplikt osv)

Så dersom du mener gutten bør følges med på av en ansatt, så vil jeg mene det er lurt å kontakte voksne som ikke er i nærheten av gutten akkurat der og da...

Huff, dette ble rotete. Håper du forstår..

Anonymous poster hash: 73dab...1d3

[bush babe]

Herlighet, er ikke dette vanlig på småbarnsavdelinger? Mine barn har både blitt bitt og slått andre uten at det har gitt noen varige mén. Da får man beskjed av barnehagen at det har skjedd og at de jobber med det. Når mitt barn slo, fikk vi beskjed om at vi skulle snakke om det hjemme og i barnehagen, og i løpet av en dag eller to var det slutt. Men da var noen andre i gang. 

Jeg går da ikke rundt og er redd for barnet mitt av den grunn 

[AnonymBruker]

Det der har slått meg flere ganger. Jeg har jobbet som støttepedagog i barnehage med mange utagerende barn ett av dem vil jeg karakterisere som direkte farlig for de andre barna. Han var ganske stor kunne finne på å plukke opp en stein og slå de andre barna med, kaste/dytte de andre barna ned fra klatrestativ (med hodet først) og lure de yngre barna til å stikke fingerene sine i dørsprekken på ytterdøren for så  å smelle døren igjen. Dette i tillegg til vanlig vild som binting, slåing, lugging og sparking... Syntes flere ganger det rett og slett var utrygt å ha han sammen med andre barn... Jeg jobbet bare 50% og når jeg ikke var der så måtte noen av de vanlige ansatte følge han rundt hele tiden, slik at de i praksis gikk underbemannet... Utrygt rett og slett....

Anonymous poster hash: eb92f...635

[AnonymBruker]

Det blir feil å si at man ikke skal bli bekymret når man ser utagerende oppførsel hos

noen barn over lengre tid. De fleste barn har en kort periode, hvor de fort lærer at slik

oppførsel ikke er akseptabel. Mens andre barn igjen, ikke lærer dette, uavhengig av

hva barnehage og foreldre gjør. Mitt barn opplevde faktisk å bli ganske skadet flere

ganger i barnehage. Med skadet mener jeg blåveis, hoven blodig leppe og bitt som

var så kraftig at det hadde gått hull på huden og var tydelige tannmerker i ansiktet

på barnet i lang tid etterpå. Men selv ville han aldri funnet på å slå noen, og spurte

meg ofte hvorfor de andre barna var så slemme. Det var sårt, og jeg så personligheten

hans forandret seg i den perioden han var i barnehagen. De ansatte forsøkte så godt

de kunne å hindre dette, men de var ikke alltid tilstede når slikt skjedde dessverre.

Så jeg syns det er riktig å bli bekymret hvis noen barn hele tiden forsetter med slik

oppførsel.

Anonymous poster hash: 736ad...46a