mobbing

[lille mor]

Hvordan skal man som foreldrer forebygge dette?

Vet du om ditt/dine barn blir mobbet eller mobber?

Er du sikker på det?

Jeg tror mange foreldre har lite tanker om dette, og med tanke på at det jo faktisk er fra hjemmet man tar med seg verdier fra, kan man begynne å lure på moralen på folk.

Selv har jeg en gutt som har vært en del utsatt for mobbing, (det er en god periode nå.)

og reaksjonen på de foreldrene som jeg har konfrontert er uten unntak sjokkerende.

De har ingen anelse om at barna deres mobber og nesten alle reagerer med å forsvare de.

Og prøver å finne en grunn til at de gjør det,

og det vil si, legge skylden på mobbeoferet.

Snakk med barna deres, og ikke skap negative holdninger.

Ha rett og slett et åpent sinn.

[Zaphirre]

Ble mobba som liten, og mor og far sa bare at de foreldrene der, i etterkant, var kjente for ikke å være noen gode personer.

Tror barn blir preget hvis foreldre, samboende og skilte, går og slenger dritt til hverandre og jeg.

Foreldre tror dessuten alltid det beste, helt til politiet kommer kjørende med dem som 17 åringer..

[Gjest Madam Felle]

Jeg håper at mine barn ikke mobber andre, men en kan jo aldri være sikker. Men jeg hadde tatt det alvorlig, om noen hadde kommet på døren, og fortalt at mitt barn mobber en annen. Det hadde blitt "hus i helvete" her hjemme, for sånt aksepterer jeg ikke.

Forferdelig at noen skal behøve å oppleve slikt, og alle som har fått barn burde lære de at sånt gjør man ikke. Men det er veldig vanskelig å lære et barn noe, en selv holder på med. For selv voksne mennesker kan være grymme, og det er vel barna deres som er de verste mobberene.

Håper og tror at jeg har skapt litt bedre verdier hos mine barn, enn som så. men som sagt, er det veldig vanskelig å være helt sikker. For så naiv vil jeg aldri bli.

[Polly Ester]

Da jeg vokste opp var jeg venninne med ei som ble mobbet. Jeg fikk ikke så veldig mange venninner selv av å være venn med henne, men jeg ble ikke mobbet selv, og vi var venninner til vi gikk på ungdomsskolen...

Min eldste sønn ble mobbet. Men, det var noen ganger vanskelig å ta tak i det, for han sa ingenting selv, verken til lærer eller meg. Han hadde mye vondt i hodet eller magen da han var liten.

De gangene det kom fram at han ble mobbet ble det tatt tak i med det samme. Frøken til sønnen min er et fantastisk menneske og var frøken mer enn 100%.

Det ble koblet inn lærere, rektor og foreldre. Men moren til han ene som mobbet hadde liksom aldri tid til sønnen sin - rart at hun i det hele tatt husket navnet hans! Hun var aldri hjemme, ikke det at hun var langt unna, men hun drev med sitt.

Denne gutten som mobbet sønnen min, mobbet også andre. Han ringte tilogmed til et hardt belastet invandrermiljø på den ungdomsskolen han skulle begynne på etterhvert og slang med rasistiske utsagn til dem. Det endte med at moren sendte gutten til faren for at han skulle gå på en annen skole - han hadde antakeligvis blitt banket opp hver dag av de han hadde provosert på ungdomsskolen.

Sønnen min ble plaget og mobbet alle årene på barneskolen. Men han hadde også en alliert. En god gutt i klassen som stilte opp for han og tok igjen med de som angrep.

Det ble også sendt brev til gutte-foreldrene i klassen, men det hjalp bare en liten stund.

Det ga seg altså ikke for min sønn. Vi flyttet da han skulle begynne på ungdomsskolen og nå går det bedre. Han har ikke mange venner, men han har en eller to som han er litt sammen med på fritiden. Ellers har ikke sønnen min så veldig lett for å bli kjent med noen, andre må bli kjent med han.

Har forhørt meg ofte hos lærere der han nå går om hvordan han har det i klassen. Og de som går i klassen hans sier at han er grei, men litt rar... Og det får gå. Han er nok litt spesiell. Men han fortjener ikke å bli mobbet for det.

Dette ble vanvittig langt, gitt... :oops:

[Cand alt]

Hvordan skal man som foreldrer forebygge dette?

Skjer dette på skolen, så kontakt rektor. Skoleledelse er pliktig til å reagere fort. Dette etter § 9a-3 i opplæringsloven. Rektor må sette i gang et prosjekt. Så skrive et vedtak. Forbedrer ingeting seg kan du klage til fylkes mannen og kommunen kan få bot. Mange er ikke klar over denne rettigheten. Håper flere tar den i bruk.

[Gjest Anki]

Har en gutt som går i 3. klasse, og utfra det vi får av informasjon så er de veldig opptatt av mobbing på skolen nå.

De har flere opplegg de går gjennom med fokus på få barna til å forstå hvordan det er å bli mobbet. Empati er noe de har lagt vekt på siden barnehagen føler jeg, husker de var veldig opptatt av det der.

Så man kan håpe at disse metodene virker og at mobbingen reduseres.

Det ER vanskelig å få barn til å forstå at det som er vondt for de også er vondt for andre. Jeg husker spesielt en episode da guttungen gikk i første klasse. Da kom han gråtende hjem fordi han ikke hadde fått ta følge med to andre gutter, de holdt hverandre i hånden og sa han ikke fikk være med de.

Men dagen etter fikk jeg tlf om at han hadde gjort akkurat det samme mot en annen gutt i klassen. Den dagen var det min sønn og en annen som hadde sagt til denne gutten at han ikke fikk ta følge med de.

Jeg satte meg da ned meg sønnen og spurte om han husket hvor lei seg han var da han ikke fikk være med de andre, og hvorfor han da ikke passet på at denne gutten fikk ta følge med han og kompisen.

Han så rart på meg, og ristet på skuldrene. Forsto ikke hva jeg mente engang. Jeg syntes det var helt utrolig at han ikke kunne sette seg inn i situasjonen når det tross alt nettopp hadde skjedd ham.

Man får bare prøve å gjøre det beste man kan for å skape gode holdninger hos barna, men er overrasket over hvor stygge de kan være med hverandre noen ganger! Selv uten at de egentlig har lært det av noen...

[glaciera]

Jeg har mange ganger lurt på hvordan man som voksen best kan håndtere mobbing blandt barn, og tenkt tilbake på min egen skoletid. Jeg ble aldri mobbet, og vi hadde ikke særlig store problemer i klassen med at andre ble mobbet heller, men det var selvsagt enkelte som hadde en mindre kul skolehverdag enn andre. Jeg husker særlig en gutt - ikke hadde han utseendet med seg, og ikke var han særlig smart, han var litt kortvokst, hadde briller og var selvsagt dårligst til å spille fotball og sånn. Moren hans døde i andre klasse, og faren greide ikke helt å følge opp selv han sikkert gjorde sitt beste. Ofte kom gutten med skitne klær på skolen, og en kunne lukte at han ikke ble badet ofte nok. Ikke akkurat drømmesituasjonen. Han ble ertet, men ikke egentlig plaget slik jeg husker det. Vi hadde en veldig streng frøken på barneskolen som rett og slett ikke tillot denslags, og ingen turde å utfordre henne. Poenget er at når jeg tenker tilbake på dette, så kommer jeg ikke på noe tiltak som absolutt burde vært satt inn, og som ville ha funket i forhold til å innlemme denne gutten i "gjengen". Unger kan være grusomme, og som andre her beskriver vil inngripen ofte gjøre situasjonen verre for den som blir plaget.

Hvis mitt barn - Gud forby - begynner å plage andre unger har ihvertfall vi bestemt oss for hvordan vi vil håndtere det. Først og fremst vil vi høre på foreldrene til det andre barnet og på barnet selv og gjøre det med et åpent sinn. Så spionere på skoleveien/skolegården for å se selv hvordan barna oppfører seg. Unger lyver, og jeg vil se selv om enten mitt barn eller det andre barnet overdriver eller finner på for å oppnå noe for seg selv. Hvis det viser seg at vårt barn er en mobber vil det bli innført et strengt regime som begynner med at hun må besøke offeret i følge med oss og be om unnskyldning og love å aldri gjenta plagingen OG gripe inn hvis andre plager det samme barnet. Så skal vi følge henne til og fra skolen daglig i minst et halvt år, og om nødvendig komme i skolegården i storefri og avtale med lærer at hun holdes under oppsyn av en voksen i andre friminutt, evt holdes inne alene. Hvis dette ikke hjelper, så vil vi i rask rekkefølge inndra fritidsaktiviteter, å gå på besøk til andre, og å få besøk hjemme. Ja, det høres forferdelig strengt ut, men jeg kan ikke komme på noe annet som vil hjelpe enn at mobbingen får store og vonde konsekvenser for den som plager inntil h*n stopper. Jeg vil selvfølgelig passe på å snakke ordentlig med mitt eget barn under hele tiden og gjøre det klinkende klart hvorfor hun straffes og alvoret i handlingene hennes. Mobbere burde tvangsflyttes fra skolen og vennene sine, spres på ulike skoler hvis de opererer i flokk. Det burde være sanksjoner som er smertefulle for dem og som tydelig markerer at DE, ikke den som mobbes, har gjort noe galt. Vel å merke etter at man på diskret vis har brakt på det rene hva som faktisk har foregått mellom barna og etter at de har fått en reell sjanse til å forklare seg og evt gjøre opp for seg og forandre oppførsel. Forspiller de den sjansen, bør det få store konsekvenser. I den virkelige verden får dårlig oppførsel konsekvenser, og det bør unger lære seg fra begynnelsen av.

[Gjest Turi]

Må vel si at Glaciera er den som er inne på løsningen her, slik jeg oppfatter mobber-problematikken.

Det er helt greit som cand alt sier at man kan kontakte rektor etc. Men, som Veslejenta, jeg og andre har opplevd, er det lite rektor eller lærere eller egne foreldre kan gjøre når man blir mobbet. Det ENESTE som hjelper er om alle foreldre tar ansvar for egne barn, og SPESIELT foreldrene til mobberne. Foreldrene til mobbeofre vil ofte (alltid?) være forholdsvis maktesløse dersom ikke mobbernes foreldre reagerer.

Det er heller ikke ukjent for mobbeofre at mobbernes foreldre reagerer som veslejenta beskriver, med å gi barna sine referater fra foreldremøter, med å blåse av problemene, med å forsvare sine søte (mobbende) små. Og dermed løses ingen problemer, de blir vel heller verre. Jeg ba mamma på mine knær om å holde kjeft på foreldremøtene. Hun kunne ikke høre på det (hun ville jo hjelpe), og det hele endte med at jeg ikke lenger kunne betro meg til henne. Det var ganske vanskelig husker jeg.

[Polly Ester]

Jeg også er enig i det glaciera skriver, selv om det kanskje er litt ekstremt. Men, jeg ville også gjort noe lignende. Kanskje ikke så lenge som et halvt år.

Men, dette med å slå hardt ned på det, og at det er mobberenes foreldre som må gjøre det er det ikke tvil om. Lærere og rektorer rundt omkring får gjort sitt, men det hjelper ikke utenfor skolen f.eks. Og barn er flinke til å skjule hvis de vil det også.

Og som med sønnen min; over halvparten av gangene han ble mobbet kom det ikke fram før leeeenge etterpå - og da var det for sent å ta de som mobbet han... En av disse gutta som mobbet var en som hadde en form for funksjonshemming i hjernen og ikke kunne følge en vanlig rekke av årsak og virkning. Han klarte ikke å se at xxx gråt fordi han hadde gjort noe som fikk personen til å gråte feks. Og da blir det vanskelig å ta den som mobber også.

Og man er seg selv nærmest, mener mange og duller om sine egne unger og skjønner ikke at englebarna deres kan gjøre noen vondt sånn. Og også noen som bagatelliserer det; det var ikke sånn ment, den andre ungen må da tåle det, det hadde jeg gjort.

På gamleskolen til sønnen min startet de med et prosjekt mot mobbing, men jeg husker ikke hva det het. Det var landsomfattende husker jeg. En av tingene som ble gjennomført var at alle lærere ute i skolegården skulle ha på seg orange vester slik at de ble mer synlige... Tror det hjalp. Og det var andre tiltak også, men husker ikke hva de var. Dette startet det siste året sønnen min gikk der, så han fikk ikke så mye utbytte av det, stakkar...