Mine og dine barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboere min har 4 barn tilsammen, men ingen felles. Barna er 10, 8, 5 og 2 år. Pappaen er helgepappa, mens mitt barn på 2 år er fåreløpig på heltid hos meg, men skal gradvis begynne å være hos sin pappa annen hver helg. Jeg har aldri følt meg ferdig med barn, mens samboer føler vel seg egentlig ferdig, men kunne vel innerst inne ønske seg et barn med meg også. Er så usikkert på dette, på en måte føler jeg vi har nok å henge fingrene i, spesielt når de andre barna er her, mens på en annen måte er ønsket så sterkt om en til. Av praktiske årsaker er kanskje det beste å bare ha mine og dine. Ferier blir enklere og vi slipper å kjøre "minibuss" 😅

Er det andre her som har stått over samme problemstilling? Hva falt dere for? Og angrer du?

Anonymous poster hash: 31e18...7b9

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn.samboeren min har ikke barn.vi var "enig" at vi ikke skulle ha fler.men jeg har tenkt mye på dette i det siste.jeg vil gjerne at jeg og han skal oppleve dette sammen.

Kanskje ego men får så være.

Han er sykemeldt og jeg har ikke arbeid for tiden,så det er slike ting som setter en stopper for oss,enn så lenge.

Så får vi se,blir det så blir det tenker jeg.

En unge fra eller til spiller liksom ikke så stor rolle 3 eller 4 liksom,er det virkelig så stor forskjell ?

Anonymous poster hash: 35000...d61

[jean123]

Tenker også at vi har stort hus og stor bil fra før, så plass er ikke noe å si på. Samboer har godt betalt jobb, jeg har en ok betalt jobb, så økonomisk klarer vi oss også greit ☺

Innerst inne har jeg vel lyst på en til, er bare av og til disse tankene om mye arbeid med en til dukker opp 😕 Eldstemann begynner også å bli så stor at om noen få år er det vel ikke noe særlig å være med på ferie osv, så om man tenker sånn er det ikke så mange år igjen med full bil på ferie..

Samtidig er det ganske deilig å tenke på at vi får annenhver helg for oss selv om ikke så lenge, får vi et fellesbarn har vi jo aldri disse barnefrie helgenen.. er så vanskelig,er mye frem og tilbake og klarer aldri ta en avgjørelse..

Ts

[AnonymBruker]

Vi har ikke fått sammen og er veldig glad for det. Vi trenger den tiden alene som vi har, tror det hadde blitt veldig mye med et kjærlighetsbarn også. Vi har et vennepar som fikk, tror de kunne vært foruten.

Anonymous poster hash: 87b31...992

[AnonymBruker]

Nå er jeg sikkert litt eldre enn deg, jeg var 39 da jeg møtte min samboer, slik at barn egentlig var uaktuelt uansett. Men jeg er sååå glad for at vi ikke begynte på igjen, nå kan vi kose oss annenhver helg og mer enn det. Dere har mange barn, kos dere med de. Er dere unge så vent litt, bruk litt tid sammen før dere bestemmer dere :-)

Anonymous poster hash: 4dc14...ccd

[Sunnfjording]

Barna deres har allerede en komplisert nok situasjon, dere har mange barn allerede og det blir helt feil å lage flere bare på trass.

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn fra før, samboer har 2 fra før (barna er mellom 6-14 år), og vi fikk vårt felles barn i fjor sommer. ALDRI angret et sekund. Kunne gjerne tenkt oss et barn til også, men dessverre setter økonomien en stopper for det.

Anonymous poster hash: 53916...ed1

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Siden din bare er 2 år så kan det vel ikke være så lenge? Jeg ville ventet og sett det an. Av hensyn til de barna som allerede er der.

Anonymous poster hash: 65c90...136

[jean123]

Vi har vært sammen siden minste ble født ☺

[Biloba]

Jeg tenker at dere har 1 barn det aller meste av tiden, 4 barn kun annenhver helg? Da kan det være kapasitet til en til. Men er det aktuelt å økende opp samværet med de 3 eldste i framtiden? 5 annenhver uke høres litt mer ut.

[jean123]

Nei, det er ikke aktuelt å øke samvær. Far har en uforutsigbar jobb, så det blir for uforutsigbart for barna.

Det er ikke aktuelt å få barn i dag, men om noen år kanskje, men ikke noe stress ☺

Folk spør hele tiden når vi skal ha barn sammen, og må ærlig innrømme at det stikker litt og at jeg savner å faktisk ha et barn sammen og ikke bare bli minnet på eksdama hele tiden. Det blir nemlig mye snakk om hva de gjorde med sine barn ol når jeg selv står oppi oppdragelsen av mitt barn.

[AnonymBruker]

Mine, dine og vår?

Nei, for barnas del ville jeg ikke anbefalt det. Jeg pesonlig ville syntes det var flaut å ha foreldre som har barn med hvermannsen. Greit nok at samfunnet legger opp til at det er sosialt akseptert, men det får finnes grenser for hvor mange fedre og mødre en søskenflokk/stesøsken skal ha å forholde seg til...

Klart at det hadde vært koselig for dere, og dere må gjerne gjøre det, men min far er en i en slik familie, og jeg har ingen kontakt med han i dag av den grunn. Det er flaut! Stemor har fått 4 barn med tre ulike menn, og far har meg i tillegg. Nope, jeg meldte meg ut og flyttet heltid hos mamma, der det kun er to søsken å forholde seg til. Så, jeg har fire søsken med to ulike mødre/fedre og to stesøsken å forholde meg til. Ikke gjør dette mot deres barn!

Anonymous poster hash: 34e55...ba7

[Biloba]

Mine, dine og vår?

Nei, for barnas del ville jeg ikke anbefalt det. Jeg pesonlig ville syntes det var flaut å ha foreldre som har barn med hvermannsen. Greit nok at samfunnet legger opp til at det er sosialt akseptert, men det får finnes grenser for hvor mange fedre og mødre en søskenflokk/stesøsken skal ha å forholde seg til...

Klart at det hadde vært koselig for dere, og dere må gjerne gjøre det, men min far er en i en slik familie, og jeg har ingen kontakt med han i dag av den grunn. Det er flaut! Stemor har fått 4 barn med tre ulike menn, og far har meg i tillegg. Nope, jeg meldte meg ut og flyttet heltid hos mamma, der det kun er to søsken å forholde seg til. Så, jeg har fire søsken med to ulike mødre/fedre og to stesøsken å forholde meg til. Ikke gjør dette mot deres barn!

Anonymous poster hash: 34e55...ba7

Synes egentlig du må ta det på egen kappe at du kutter ut din egen familie fordi din far traff en kvinne med barn fra tidligere og fikk ekstra barn. Hvis der ikke er mer galt med ham enn det, synes jeg det virker veldig kaldt og smålig å kutte ut sin egen forelder av den grunnen. Tenk om din forelder avviste deg fordi du ble glad i etter hans/hennes syn feil person?

[Sunnfjording]

Når man leser alle trådene her om hvor problematisk det er på så mange måter med mine, dine og våre fra foreldrene sitt ståsted, så er det kanskje greit å ikke kalle henne kald fordi hun forteller hvor ille det kan kjennes fra barnas ståsted. Ha barnas beste i fokus, ikke et irrasjonelt behov for et kjærlighetsbarn når det at minstebarn bare er 2 år viser hvor ustabilt det allerede er.

[jean123]

Som sakt så er ikke dette noe som skjer i morgen, men om kanskje 3-4 år. Men greit æ gjøre seg opp tanker om hva man vil før man står der om noen år og aldri har tenkt tanken på hva man ønsker, for hele familien selvfølgelig ☺

[Biloba]

Når man leser alle trådene her om hvor problematisk det er på så mange måter med mine, dine og våre fra foreldrene sitt ståsted, så er det kanskje greit å ikke kalle henne kald fordi hun forteller hvor ille det kan kjennes fra barnas ståsted. Ha barnas beste i fokus, ikke et irrasjonelt behov for et kjærlighetsbarn når det at minstebarn bare er 2 år viser hvor ustabilt det allerede er.

Holder fast ved at forholdet mellom foreldre og barn er mer verdt enn hva som kan føles flaut. Hvis hun ble neglisjert av far er det selvsagt noe annet.

Hva er det du mener er så ustabilt her? De har vært sammen i 2 år, og mannen har trolig 3 barn fra et tidligere langvarig forhold, mindre sannsynlig fra ulike forhold.

Jeg ser ikke noen grunn til at minsten må forskånes fra å vokse opp med et fellesbarn, i stedet for å være i praksis enebarn det meste av tiden.