Ønsker barn, men er vi "stabile" nok?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min ønsker oss veldig et barn og har snakket om det lenge. Men vi snakker stadig om vi bør "ha alt på stell" først..? Eller om det egentlig ikke er noe tidspunkt da absolutt alt passer og er lagt til rette for å få et barn?

Jeg er 25, har en god utdanning og neste måned begynner jeg i en ny jobb, et vikariat som varer ut året med gode muligheter for forlengelse. Jeg kunne tenke meg å ta en bachelorgrad til, men har ikke lyst til å gjøre det nå pga jobbtilbudet jeg har fått, så det hadde såfall blitt neste høst. Det er selvfølgelig også mest gunstig at jeg er i full jobb ved evt permisjon og foreldrepenger. Hvis jeg skulle tatt en bachelorgrad FØR vi får barn så er jeg plutselig nesten 30. Ingen krise det, men vi ønsker oss flere barn og da er det litt seint synes vi..

Samboeren min er 29, og er ferdig med en bachelorgrad neste år. Han vil ta master også, og aller helst rett etter bachelorgraden. Altså er det cirka tre år til han er helt ferdig på skolen. Men hvis vi bestemmer oss for å begynne å prøve nå, så kommer vi selvfølgelig til å planlegge det sånn at en av oss er i full jobb hele tiden.

En annen ting er at vi leier bolig nå. På grunn av jobbsituasjonen og at samboeren går på skole har vi ikke hatt mulighet til å kjøpe ennå. Men vi har god plass der vi leier.

Huff, synes det er et vanskelig valg. Vi har så veldig, veldig lyst til å prøve å få et barn nå, og har virkelig ikke lyst til å vente flere år.. Vi kommer nok ikke til å ha flust av penger, men det kommer jo til å gå rundt. Tenker også at om det noen gang skulle bli et stort økonomisk problem, så MÅ ikke jeg på død og liv begynne på skole igjen rett etter permisjonen, og samboeren min MÅ heller ikke ta master rett etter bachelor. Så det løser seg jo alltids uansett..

Hva synes dere? Hvor mye må være på stell før man får barn?

Anonymous poster hash: bc8eb...dfc

[AnonymBruker]

《Life is what happening when you are too busy planning》.

Om dere er i et stabilt forhold, og ønsker dere barn, synes jeg dere skal bli prøver. Eneste jeg tenker på er økonomien i forhold til jobb. Om dere er flinke til å tenke økonomisk og kan ha en plan for dette når barnet kommer (om han ikke har jobb) ser jeg ingenting som skulle gjøre at dere ikke er 《stabile》 nok.

Klem <3

Anonymous poster hash: 40ef0...c55

[AnonymBruker]

《Life is what happening when you are too busy planning》.

Om dere er i et stabilt forhold, og ønsker dere barn, synes jeg dere skal bli prøver. Eneste jeg tenker på er økonomien i forhold til jobb. Om dere er flinke til å tenke økonomisk og kan ha en plan for dette når barnet kommer (om han ikke har jobb) ser jeg ingenting som skulle gjøre at dere ikke er 《stabile》 nok.

Klem <3

Anonymous poster hash: 40ef0...c55

Det er vi, vi har vært sammen to år og har et veldig godt forhold Jeg er god på planlegging og samboeren har utdanning innen økonomi, så jeg har troa på at vi kan få det til å gå rundt selvom det bare er en av oss som er i full jobb. Takk for svar

Anonymous poster hash: 20530...3ef

[flua123]

Føles det riktig så kjør på hvis du blir gravid I det året så ville jeg kanskje ikke satset på å ha jobben etter en evnt permisjon. Men da kunne det jo vært en god mulighet å ta bachelor når den tid kommer :D bare litt tanker

[Ubuntu]

Jeg ville gått for det! 

[Tingelling]

Mange får barn når de er studenter,du får stipend.vi prøvde i 4 år før det gikk,så man kan aldri planlegge livet.spesielt ikke det å få barn.for noen klaffer det med en gang,andre venter i mange år.det viktigste er at det føles rett.det vil "aldri" passe,når har jeg vent meg til å bruke kun pengene på meg selv og må skifte fokus etter mange år med egosentrisk tankegang😉 så du skjønner vel hvor jeg vil?😉

[AnonymBruker]

Mange får barn når de er studenter,du får stipend.vi prøvde i 4 år før det gikk,så man kan aldri planlegge livet.spesielt ikke det å få barn.for noen klaffer det med en gang,andre venter i mange år.det viktigste er at det føles rett.det vil "aldri" passe,når har jeg vent meg til å bruke kun pengene på meg selv og må skifte fokus etter mange år med egosentrisk tankegang så du skjønner vel hvor jeg vil?

Det er et godt poeng - er man student, og vant til å leve for lite, så klarer man fint å få barn som student også. Og man slipper jo også lån det året man er i permisjon - alt blir stipend.

Jeg kjenner flere studenter med barn, og det går helt fint. I tillegg er man gjerne mer fleksibel som student, og hun ene savner faktisk den muligheten til å være mye med barnet som hun hadde da hun studerte - nå er hun i jobb, og det blir noe helt annet.

Jeg ville hoppet i det - ønsker dere barn, så kjør på. Og kanskje kommer det uansett ikke barn med en gang heller, man kan ikke planlegge alt. Prøv, og se hva som skjer. Kommer det en liten en, så tar dere den utfordringen på strak arm!

Anonymous poster hash: 50d76...c03

[AnonymBruker]

"Gode muligheter for forlengelse" betyr som regel "hvis du ikke er mye syk eller blir gravid". Hadde ikke sjanset på forlengelsen dersom den er avgjørende for at du får jobbet inn grunnlag for permisjonspenger. Men om du uansett forlengelse eller ikke rekker å jobbe minst 6 måneder før fødsel hadde jeg kjørt på.

Anonymous poster hash: 97af9...ade

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle svar Lurer på noe angående vikariat som kanskje noen av dere veit? Hvis vi begynner å prøve nå, og jeg er 4- 5 måneder på vei når vikariatet går ut i januar(vanskelig å planlegge det, men la oss ta det som et utgangspunkt), og jeg ikke blir tilbudt videre jobb der. Lønner det seg egentlig for meg å bli sykemeldt like før vikariatet går ut slik at jeg får full pengestøtte i permisjonstida? For jeg kommer ikke til å ha en annen jobb å gå til rett etter vikariatet, er vel få som ansetter gravide Føler på en måte at det kanskje er litt sleipt og litt utnyttelse av systemet det å sykemeldt seg like før vikariatet går ut, men hvis det er det som må til så.. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 20530...3ef

[Lilla-dings]

Ts her. Takk for alle svar Lurer på noe angående vikariat som kanskje noen av dere veit? Hvis vi begynner å prøve nå, og jeg er 4- 5 måneder på vei når vikariatet går ut i januar(vanskelig å planlegge det, men la oss ta det som et utgangspunkt), og jeg ikke blir tilbudt videre jobb der. Lønner det seg egentlig for meg å bli sykemeldt like før vikariatet går ut slik at jeg får full pengestøtte i permisjonstida? For jeg kommer ikke til å ha en annen jobb å gå til rett etter vikariatet, er vel få som ansetter gravide Føler på en måte at det kanskje er litt sleipt og litt utnyttelse av systemet det å sykemeldt seg like før vikariatet går ut, men hvis det er det som må til så.. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 20530...3ef

Jeg mener det er noe med at når vikariatet går ut og du er sykemeldt vil du få utbetalt samme sum som i dagpenger...? Ei på jobben min ble sykemeldt 50% før vikariatet gikk ut, men da hun ikke lengre hadde jobb fikk hun et beløp som tilsvarte dagpenger, som er langt lavere enn full lønn.

[Tøytigern]

Jeg og samboeren min ønsker oss veldig et barn og har snakket om det lenge. Men vi snakker stadig om vi bør "ha alt på stell" først..? Eller om det egentlig ikke er noe tidspunkt da absolutt alt passer og er lagt til rette for å få et barn?

Jeg er 25, har en god utdanning og neste måned begynner jeg i en ny jobb, et vikariat som varer ut året med gode muligheter for forlengelse. Jeg kunne tenke meg å ta en bachelorgrad til, men har ikke lyst til å gjøre det nå pga jobbtilbudet jeg har fått, så det hadde såfall blitt neste høst. Det er selvfølgelig også mest gunstig at jeg er i full jobb ved evt permisjon og foreldrepenger. Hvis jeg skulle tatt en bachelorgrad FØR vi får barn så er jeg plutselig nesten 30. Ingen krise det, men vi ønsker oss flere barn og da er det litt seint synes vi..

Samboeren min er 29, og er ferdig med en bachelorgrad neste år. Han vil ta master også, og aller helst rett etter bachelorgraden. Altså er det cirka tre år til han er helt ferdig på skolen. Men hvis vi bestemmer oss for å begynne å prøve nå, så kommer vi selvfølgelig til å planlegge det sånn at en av oss er i full jobb hele tiden.

En annen ting er at vi leier bolig nå. På grunn av jobbsituasjonen og at samboeren går på skole har vi ikke hatt mulighet til å kjøpe ennå. Men vi har god plass der vi leier.

Huff, synes det er et vanskelig valg. Vi har så veldig, veldig lyst til å prøve å få et barn nå, og har virkelig ikke lyst til å vente flere år.. Vi kommer nok ikke til å ha flust av penger, men det kommer jo til å gå rundt. Tenker også at om det noen gang skulle bli et stort økonomisk problem, så MÅ ikke jeg på død og liv begynne på skole igjen rett etter permisjonen, og samboeren min MÅ heller ikke ta master rett etter bachelor. Så det løser seg jo alltids uansett..

Hva synes dere? Hvor mye må være på stell før man får barn?

Anonymous poster hash: bc8eb...dfc

Du kommer aldri til å få alt på stell, sånn at det passer med barn.

 

At dere diskuterer om det er ok å få barn i stedet for å bare kjøre på uten å reflektere over dette, beviser at dere er stabile nok.

Endret 7. juni 2015 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle svar Lurer på noe angående vikariat som kanskje noen av dere veit? Hvis vi begynner å prøve nå, og jeg er 4- 5 måneder på vei når vikariatet går ut i januar(vanskelig å planlegge det, men la oss ta det som et utgangspunkt), og jeg ikke blir tilbudt videre jobb der. Lønner det seg egentlig for meg å bli sykemeldt like før vikariatet går ut slik at jeg får full pengestøtte i permisjonstida? For jeg kommer ikke til å ha en annen jobb å gå til rett etter vikariatet, er vel få som ansetter gravide Føler på en måte at det kanskje er litt sleipt og litt utnyttelse av systemet det å sykemeldt seg like før vikariatet går ut, men hvis det er det som må til så.. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 20530...3ef

 

Om du jobber nå med full lønn så risikerer du faktisk å bli beregnet etter inntekten de tre siste årene og dermed ikke få sykepenger fordi at de mistenker at du kun har holdt deg i jobb for å få sykepenger og foreldrepenger.  Hvor lurt det er. Tja. Det er fullt lovlig for NAV og har du ikke hatt høy nok inntekt de siste årene så risikerer du at du faktisk ikke får en krone. Det kan også gå andre veien, at det går veldig bra og at du blir beregnet etter jobben. Personlig, så ville jeg jobbet ett år først så jeg kunne vise til litt stabil inntekt ovenfor NAV

Anonymous poster hash: 9ef64...0db

[AnonymBruker]

Om du jobber nå med full lønn så risikerer du faktisk å bli beregnet etter inntekten de tre siste årene og dermed ikke få sykepenger fordi at de mistenker at du kun har holdt deg i jobb for å få sykepenger og foreldrepenger. Hvor lurt det er. Tja. Det er fullt lovlig for NAV og har du ikke hatt høy nok inntekt de siste årene så risikerer du at du faktisk ikke får en krone. Det kan også gå andre veien, at det går veldig bra og at du blir beregnet etter jobben. Personlig, så ville jeg jobbet ett år først så jeg kunne vise til litt stabil inntekt ovenfor NAV

Anonymous poster hash: 9ef64...0db

Jeg har jobbet før dette vikariatet også, riktignok ikke fast, det har vært vikariater på et og samme sted. Men jeg har tjent greit og har hele tida jobba minst 50% og som regel mye over det.. Så Jeg tviler på at nav kommer til å mene at jeg har holdt meg i vikariatet kun pga sykepenger og foreldrepenger.

Har lest mer om det nå, og det de derimot kan gjøre, er å gi meg den gjennomsnittlige lønna basert på de siste tre årene HVIS det er mer enn 25% forskjell på den lønna jeg har på tidspunktet jeg søker og på den gjennomsnittlige inntekten de siste tre årene.. Det håper jeg virkelig ikke :/

Anonymous poster hash: 20530...3ef

[tassepus]

-

Endret 7. juni 2015 av tassepus

[AnonymBruker]

-legger til at jeg har jobbet tre år på samme sted før vikariatet jeg begynner i(glemte å skrive hvor lenge jeg har jobbet:))

Anonymous poster hash: 20530...3ef

[Tøytigern]

 

Om du jobber nå med full lønn så risikerer du faktisk å bli beregnet etter inntekten de tre siste årene og dermed ikke få sykepenger fordi at de mistenker at du kun har holdt deg i jobb for å få sykepenger og foreldrepenger.  Hvor lurt det er. Tja. Det er fullt lovlig for NAV og har du ikke hatt høy nok inntekt de siste årene så risikerer du at du faktisk ikke får en krone. Det kan også gå andre veien, at det går veldig bra og at du blir beregnet etter jobben. Personlig, så ville jeg jobbet ett år først så jeg kunne vise til litt stabil inntekt ovenfor NAV

Anonymous poster hash: 9ef64...0db

 

Unnskyld, men NAV har virkelig ikke noe å komme med dersom de skal spekulere i om folk jobber for å få rett til sykepenger og foreldrepenger. Alle må jobbe for å få rett til dette.

 

Saksbehandlere som går ut fra at norske borgere planlegger snylting på staten bør hives ut av jobben, fordi de er personlig ansvarlig for å ødelegge både folks liv og mentale helse.

[Tøytigern]

Enkelte saksbehandlere er rett og slett drittsekker.

[Gjest norah]

Jeg synes ikke pågående utdannelse og leiebolig er noe problem.

 

Men - dere har vært sammen ganske kort tid og er fortsatt unge - og når du kombinerer det faktum at relativt dårlig økonomi og barn er de største påkjenningene for et forhold(altså; årsaken til flest skilsmisser), så ville jeg personlig ventet litt til.

 

To år sammen i mine øyne er "ingenting" i langsiktig perspektiv når man fortsatt er i 20årene.

Man har fortsatt ganske mange utfordringer som ikke enda har kommet i et samliv. 

Et barn gjør ofte at man faktisk ikke har tid lengre til å ta opp ting som før, til seg selv eller til samlivet. Det er ikke lett å ta opp dypere ting eller være løsningsorientert når man har et barn som hyler på time nummer X dag nummer ørtenfjørten, og man må bytte ut kjærestekos i sofaen med tørking av spy og man er svimmel og sliten av våkenetter(for ikke å snakke om at man gjerne blir ganske mye surere av det). Da hjelper det å ha erfart at man har kommet seg gjennom noen reale bøyger før. Har man i tillegg regninger som hagler inn og ustabile jobbutsikter samtidig gir stemningen seg selv.

I en sånn setting er babytiden overhodet ikke kos, men masse bekymringer og stress.

 

Man taler ofte til døve ører når noen først er blitt verpesyke i 20årene - men jeg bare sier; det er en grunn til at skilsmissetallene er skyhøye barns to første leveår, og ved vanskelig økonomisk situasjon.

 

Jeg tror dere gjør lurt i å vente litt til - så har dere et tryggere og litt mer langvarig fundament i forholdet å bygge på, noe som gjør andre utfordringer enklere å komme seg gjennom.

 

Men jeg regner med du er ute etter andre svar

Endret 7. juni 2015 av norah

[Gjest norah]

Ts her. Takk for alle svar Lurer på noe angående vikariat som kanskje noen av dere veit? Hvis vi begynner å prøve nå, og jeg er 4- 5 måneder på vei når vikariatet går ut i januar(vanskelig å planlegge det, men la oss ta det som et utgangspunkt), og jeg ikke blir tilbudt videre jobb der. Lønner det seg egentlig for meg å bli sykemeldt like før vikariatet går ut slik at jeg får full pengestøtte i permisjonstida? For jeg kommer ikke til å ha en annen jobb å gå til rett etter vikariatet, er vel få som ansetter gravide Føler på en måte at det kanskje er litt sleipt og litt utnyttelse av systemet det å sykemeldt seg like før vikariatet går ut, men hvis det er det som må til så.. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 20530...3ef

 

Det er en utnyttelse av systemet, og du vil ikke få en sykemelding fordi et vikariat går ut - men kun om du faktisk er 100% ute av stand til å arbeide.

 

En annen stor ulempe er at man starter karrieren med en ganske dårlig referanse dersom man gjør en dårligere jobb grunnet plager ved graviditet. Det gjør det mer vanskelig å komme seg videre - referanser, og spesielt de første er kjempeviktig for å få videre jobb.

 

Selv har jeg supre referanser i tiden før barn, mens jeg tipper referansen ikke blir supertopp i den perioden hvor jeg slet med masse søvnproblemer over lang tid ifbm barn og sinnsykt mye våkenetter/sykdom. Man gjør rett og slett en dårligere jobb, og de færreste arbeidsgivere velger å ta hensyn til at det var utenforstående faktorer med mindre de kjenner deg godt og du har vært der i noen år før slik at du har fått vist gode resultater over tid.

Nå har jeg endel å velge mellom av referanser, mens jeg ikke hadde hatt det om jeg ble gravid rett etter studiene var over. 

Endret 7. juni 2015 av norah

[AnonymBruker]

Det er en utnyttelse av systemet, og du vil ikke få en sykemelding fordi et vikariat går ut - men kun om du faktisk er 100% ute av stand til å arbeide.

En annen stor ulempe er at man starter karrieren med en ganske dårlig referanse dersom man gjør en dårligere jobb grunnet plager ved graviditet. Det gjør det mer vanskelig å komme seg videre - referanser, og spesielt de første er kjempeviktig for å få videre jobb.

Selv har jeg supre referanser i tiden før barn, mens jeg tipper referansen ikke blir supertopp i den perioden hvor jeg slet med masse søvnproblemer over lang tid ifbm barn og sinnsykt mye våkenetter/sykdom. Man gjør rett og slett en dårligere jobb, og de færreste arbeidsgivere velger å ta hensyn til at det var utenforstående faktorer med mindre de kjenner deg godt og du har vært der i noen år før slik at du har fått vist gode resultater over tid.

Nå har jeg endel å velge mellom av referanser, mens jeg ikke hadde hatt det om jeg ble gravid rett etter studiene var over.

Som nevnt over er ikke dette den første jobben etter studiene. (Selvom jeg ser at det kan se sånn ut i det første innlegget;)) Har jobbet på et annet sted de siste tre årene, og har faktisk også hatt en kort jobb ved siden av den også, så har hvertfall to gode referanser fra før av bortsett fra det skjønner jeg poenget ditt, og det er ikke sikkert jeg får en like god referanse fra stedet jeg begynner å jobbe nå hvis jeg blir gravid, som hvis jeg ikke ble det. Men det er umulig å vite hvordan et svangerskap går, kanskje er jeg heldig og får få plager, så får jeg gjort en god jobb likevel. Det veit man jo ikke

Anonymous poster hash: 20530...3ef