Erfaringer ved MA?

[Maelisa]

Fikk bekreftet i dag at jeg har hatt en MA, men skal måle HCG for sikkerhets skyld før jeg blir henvist til sykehuset for ny UL og behandling for å få ut alt. Er 7+1 i dag, men graviditeten anslått til ca. 5 uker + noen dager. Regner med at de vil gi meg piller på sykehuset. Hvordan fungerer disse pillene? Hvor mange piller må man ta og hvor lang tid tar det før man begynner å blø? Er det veldig vondt? Kan det sammenlignes med smertene ved en fødsel f.eks, og hvor lenge varer smertene? 

 

Mange som har opplevd at det har blitt igjen rester etter medisinsk abort og at man må til utskrapning likevel?

 

Er alene hjemme i noen uker og har ikke mulighet til annen hjelp enn barnevakt noen timer mens jeg er på sykehuset. Er usikker på om jeg vil drive med disse pillene når jeg er alene med ansvaret for en toåring. Kan man kreve kirurgisk abort?

 

Noen som har negative erfaringer med kirurgisk abort? Har hørt at det kan redusere muligheten for å bli gravid igjen...

Det var mange spørsmål, men jeg sitter litt fortvilet her og er redd for hva jeg har i vente. Vurderer til og med å bare vente til det beynner å blø av seg selv.   :cry:

[Lilla-dings]

Her er min historie. Fikk påvist ma 7+6, den lille hadde stoppet å utvikle seg en uke tidligere. De ventet noen dager med å go meg pillene for å forsikre seg om at den sank. Det som egentlig skulle vært 8+3 ble starten på aborten. Tok en smertestillende og 5 stk cytotec, lå en time som anvist, og tok smertestillende i påfølgende timer i takt med at smerten steg. Jeg hadde sendt pappaen og datteren vår på badeland, og hadde min søster på besøk under prosessen. Smertene var der, men vi snakket sammen, spiste godteri og så tv. Jeg var velfungerende takket være smertestillende, og en fødsel uten epidural var langt verre for min del. 6 timer etter cytotec ble tatt begynte jeg å fossblø, og klumper og det hele kom ut de to neste timene. Ikke spesielt smertefullt, og jeg la datteren min da de kom hjem - igjen takket være smertestillende. Totalt 10 timer etter pillene ble satt var alt over.

Jeg hadde dessverre rester, og fikk ny behanding 4 uker senere da blødningene aldri gav seg. Gjentok hele prosessen, men ingenting skjedde denne gang. Blødningene fortsatte, og utskrapning ble utført 2 uker senere - totalt 6-7 uker etter cytotec ble tatt første gang.

Medisinsk abort var ingen grusom opplevelse i seg selv, men komplikasjonene i ettertid er årsaken til at jeg ikke kommer til å gjennomføre dette igjen.

Kirurgisk abort var en god opplevelse (om man kan kalle det det da). Fra jeg kom inn på sykehuset og til jeg våknet opp tok det bare en times tid, og deretter måtte jeg ligge på oppvåkning i en time før jeg dro hjem i fin form. Var på jobb dagen etter igjen. Det var mer skånsomt, men har selvsagt sine risikoer også.

[AnonymBruker]

Jeg mistet den lille i uke 14. Etter pillene var tatt gikk det 3-4 timer før prosessen startet. Det var smertefullt, men som vonde mensensmertene.

Blødde som en vanlig mens.

Om du har store mensensmertene til vanlig, vil det kjennes litt ut som det. Men igjen, jeg var en del lengre på vei, så kan ha en betydning.

Ønsker deg lykke til, det psykiske med det var det verste. Å se... fosteret komme ut.... Men fysisk går det veldig fint, og smertestillende fungerer og var for meg ikke nødvendig mer enn første dagen.

Sender en klem <3

Anonymous poster hash: 22a02...533

[Maelisa]

Jeg mistet den lille i uke 14. Etter pillene var tatt gikk det 3-4 timer før prosessen startet. Det var smertefullt, men som vonde mensensmertene.

Blødde som en vanlig mens.

Om du har store mensensmertene til vanlig, vil det kjennes litt ut som det. Men igjen, jeg var en del lengre på vei, så kan ha en betydning.

Ønsker deg lykke til, det psykiske med det var det verste. Å se... fosteret komme ut.... Men fysisk går det veldig fint, og smertestillende fungerer og var for meg ikke nødvendig mer enn første dagen.

Sender en klem <3

Anonymous poster hash: 22a02...533

Takk for det!  Jeg tror jeg skal takle det psykisk. Har sett på ultralyd at hjertet sannsynligvis aldri begynte å slå, sånn at det teknisk sett aldri har utviklet seg til noen baby. Mistet i SA i uke 10 for tre år siden og syntes det var verre, da jeg hadde sett et levende foster på ultralyd.  :cry:

 

Har lest mange tråder om kvinner som har fått så vondt av medisinsk abort at de har kastet opp og besvimt, men det tilhører kanskje sjeldenhetene? Det er dessuten en del gamle tråder som ligger ute, så kanskje det har gått litt fremover med slik behandling? Har jo også lest om en kvinne som valgte å være på kafé mens det hele sto på, for da var det lettere å takle det psykisk(?)!! 

 

Håper kanskje jeg kan be om å få gjøre den medisinske aborten på sykehuset. Noen som vet?

[Lilla-dings]

Takk for det! Jeg tror jeg skal takle det psykisk. Har sett på ultralyd at hjertet sannsynligvis aldri begynte å slå, sånn at det teknisk sett aldri har utviklet seg til noen baby. Mistet i SA i uke 10 for tre år siden og syntes det var verre, da jeg hadde sett et levende foster på ultralyd. :cry:

Har lest mange tråder om kvinner som har fått så vondt av medisinsk abort at de har kastet opp og besvimt, men det tilhører kanskje sjeldenhetene? Det er dessuten en del gamle tråder som ligger ute, så kanskje det har gått litt fremover med slik behandling? Har jo også lest om en kvinne som valgte å være på kafé mens det hele sto på, for da var det lettere å takle det psykisk(?)!!

Håper kanskje jeg kan be om å få gjøre den medisinske aborten på sykehuset. Noen som vet?

Ja, du kan få det på sykehuset om du ønsker det. Jeg fikk velge, men valgte å dra hjem

Og nei, for min del var ikke smertene slik at jeg holdt på å kaste opp eller besvime. Det gikk helt fint. Dersom man tåler å se blod og psykisk takler denne prosessen, så går d nok helt fint.

[Sapphira]

Jeg hadde en MA i uke 10; fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 6-7. Jeg fikk masse piller med meg hjem (smertestillende, cytotec, og piller for kvalme) og fulgte instruksene fra sykehuset. Jeg begynte å blø etter 5-6 timer og syntes det var smertefullt, men overkommelig. Hadde kun smerter den ene dagen og alt var ute da jeg var på ettersjekk. Er veldig glad for at jeg valgte å gjøre det hjemme, hvor jeg hadde masse støtte fra samboeren min og var mer komfortabel generelt (jeg hater sykehus). 

 

Håper prosessen går fint for deg, og sender deg en klem