Gå til innhold

Har jeg en spiseforstyrrelse?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har slanket meg ca 17 kg siden januar. Satt meg først et mål som jeg klarte å nå. Men jeg var enda ikke fornøyd og tenkte "Nei, må ned 3 kg til". Nådde det og, og tenker igjen 3 - 4 kg til.

 

Jeg måtte innføre en veiedag fordi jeg kunne veie meg flere ganger daglig, og jeg ble så sliten av det. Jeg har nesten klart å holde meg til den ene dagen, men har veid meg mer og mer nå i det siste. I tillegg har jeg vært helt besatt av denne appen Lifesum. Jeg har brukt den hver dag i 5 måneder nå. Selv om jeg så og si alltid har spist det samme, har jeg likevel hatt en trang til å skrive det ned. Bare for å ha full kontroll. Men har vært flinkere til å ikke bruke den så mye i det siste. Men det er kanskje fordi jeg har spist så lite de siste to ukene, at jeg vet at jeg ligger under kalorigrensa mi, og derfor ikke har det behovet. Jeg har satt en kalorigrense på 1300 kalorier om dagen. Men har så og si aldri spist noe mer enn 1000 - 1100 kalorier om dagen (siden januar). Det har også skjedd en sjelden gang at jeg har kastet opp etter jeg har spist for mye. Dette har skjedd max 1 gang i måneden, kanskje ikke det en gang. Hvis jeg en dag har spist for mye, og føler meg mye bedre etter å ha gjort det. Men jeg har kontroll på hvor mye jeg spiser. Derfor trenger jeg heller ikke gjøre det (utenom den sjeldne gangen jeg spiser for mye). 

 

Jeg har vært hos psykolog, men i utgangspunktet var det av en annen grunn. Men vi kom inn på dette som tema. Hvor hun sa hun ble bekymret og at hun visste hva hun pratet om fordi hun jobber også med spiseforstyrrelser (hun sa ikke at jeg hadde det - bare at hun var bekymret). Men vi rakk ikke prate så mye om det før timen var ferdig, og derfor fikk jeg ny time. Men jeg avbestilte fordi jeg følte jeg ikke hadde behov for det. Jeg føler selv at jeg har full kontroll og at dette ikke kommer til å utvikle seg til noe spiseforstyrrelse. Men har jeg egentlig kontroll? Som oftest ser man jo ikke selv at man har en spiseforstyrrelse eller på vei til å få en. og når jeg skriver dette ser jeg jo selv at grunnen til at jeg ikke kaster opp mer er fordi jeg har vært "flink" til å spise lite. For et år tilbake hadde jeg perioder hvor jeg kunne kaste opp flere ganger i uka. Nettopp fordi jeg ikke var like flink til å begrense meg som jeg er nå, mens andre ganger perioder hvor jeg ikke kastet opp i det hele tatt. Men forskjellen fra nå til da er også at jeg faktisk har gjort noe med både kosthold og trening, og derfor gått ned 17 kg. Mens da gjorde jeg ikke det og ble stående på samme vekt. I tillegg ser jeg jo selv hvor dumt dette ser ut. Spise så lite og spy hvis jeg spiser for mye EN dag. Men samtidig sier følelsene mine at det er logisk. Selv om jeg vet det ikke er det? hmm..

 

 

Jeg legger ved dette bildet hvis det er lettere å vite ca hvordan kropp jeg har. Jeg vil si jeg ser mest ut som den under 20%. Bare litt større lår og overarmer.

http://www.superskinnyme.com/blog/wp-content/uploads/2011/10/body-fat-levels-women21.jpg 



Anonymous poster hash: 6dce7...76f
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ja, du er ihvertfall på god vei til å utvikle en spiseforstyrrelse, og den onde sirkelen burde du komme deg ut av så fort du kan. Jeg måtte begynne hos psykolog selv,selvom jeg også tenkte at "nei,det er ikke noe galt med meg,jeg liker bare og ha kontroll". Du føler selv at du har kontroll, men likevel har du egentlig ikke det. Min rending ble backpacker tur, da jeg kunne legge telling av kcal på hylla. Jeg har det mye bedre med meg selv nå. Du burde ta tak i dette,og du burde ta det på alvor. Kanskje du føler det er stas om folk sier "Åh, du har blitt altfor tynn,nå" eller "Nå må du slutte å slanke deg"? Tenk heller på hvordan det blir den dagen det har gått så langt at du sitter i verdens ondeste sirkel som for mange tar mange år og komme ut av. Jeg sliter fortsatt litt med mat, men jeg skal aldri tilbake til den tynne næringsfattige jenta som måtte skrive ned om hun hadde spist en tomat for mye. Slett lifesum appen, og fokuser mer på trening og sunn ren mat. Du kan fortsatt gå ned i vekt uten og sulte deg.

Anonymous poster hash: c20ee...d94

Gjest Gjest_Idja
Skrevet

Du er godt på vei til å utvikle det hvertfall.

AnonymBruker
Skrevet

Dette høres ikke bra ut. Etter min mening bør du straks få ordnet en ny time hos psykologen som erstatning for timen du avlyste og høre hva hun har å si. Spesielt siden hun tydeligvis har erfaring med spiseforstyrrelser.



Anonymous poster hash: 0c186...ef9
AnonymBruker
Skrevet

Ja, du er ihvertfall på god vei til å utvikle en spiseforstyrrelse, og den onde sirkelen burde du komme deg ut av så fort du kan. Jeg måtte begynne hos psykolog selv,selvom jeg også tenkte at "nei,det er ikke noe galt med meg,jeg liker bare og ha kontroll". Du føler selv at du har kontroll, men likevel har du egentlig ikke det. Min rending ble backpacker tur, da jeg kunne legge telling av kcal på hylla. Jeg har det mye bedre med meg selv nå. Du burde ta tak i dette,og du burde ta det på alvor. Kanskje du føler det er stas om folk sier "Åh, du har blitt altfor tynn,nå" eller "Nå må du slutte å slanke deg"? Tenk heller på hvordan det blir den dagen det har gått så langt at du sitter i verdens ondeste sirkel som for mange tar mange år og komme ut av. Jeg sliter fortsatt litt med mat, men jeg skal aldri tilbake til den tynne næringsfattige jenta som måtte skrive ned om hun hadde spist en tomat for mye. Slett lifesum appen, og fokuser mer på trening og sunn ren mat. Du kan fortsatt gå ned i vekt uten og sulte deg.

Anonymous poster hash: c20ee...d94

 

Ja, jeg føler jeg har kontroll og at jeg har kontroll på at det ikke går lenger enn det her. Men det er jo ikke sunt, og det ser jeg jo faktisk selv. men er uansett vanskelig å gjøre noe med. For da går det enda mer utover psyken.. Men veldig bra du kom deg ut av det! 

Anonymous poster hash: 6dce7...76f

Skrevet

Vil si du har en spiseforstyrrelse, med tanke på ditt matinntak og fokusering på vekt. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med helsevesenet med en gang og få hjelp. Slikt spinner fort ut av kontroll og plutselig er du langt "nede i gjørma" og da er det utrolig vanskelig å komme seg ut av det. Overdriv gjerne situasjonen litt i samtale, slik at  du raskt får hjelp. Mange har en uvane med å underdrive alvorligheten og mange leger er får dårlige til å ta ting alvorlig. 

 

Har selv hatt spiseforstyrrelse i alt for mange år. Min ble oppdaget for sent, men etter venner og mor som sloss for å få meg innlagt ble jeg det i et stadium der kroppen var på vei til å gi opp og jeg måtte være sengeliggende i flere uker.

 

Poenget er at det er vanskelig å få hjelp raskt nok, og jeg skal love deg du ønsker IKKE et liv som er dominert tanker om mat, kropp og vekt. Derfor få hjelp og husk lykke måles ikke i antall kilo. 

  • Liker 1
Gjest Gjest_Idja
Skrevet

 

Ja, jeg føler jeg har kontroll og at jeg har kontroll på at det ikke går lenger enn det her. Men det er jo ikke sunt, og det ser jeg jo faktisk selv. men er uansett vanskelig å gjøre noe med. For da går det enda mer utover psyken.. Men veldig bra du kom deg ut av det! 

Anonymous poster hash: 6dce7...76f

 

 

Det hjelper jo ingenting at du har kontroll hvis kontrollen betyr at du spiser altfor lite og ikke kan ha et sunt forhold til mat.

 

Folk med spiseforstyrrelser har gjerne full kontroll. Det er jo det som er store deler av problemet deres - de kontrollerer seg til sykdom.

  • Liker 1
Skrevet

Tror ikke du har det helt enda, men du er nok på god veg... Ville tatt den psykolog timen. Det er nok tryggere å få en profesjonell mening iallefall. 

       Når det er sagt.. det er normalt å tenke unormalt mye på mat når man slanker seg, spesielt siden man går rundt å er sulten og det gjør også at man tenker mer på mat. Men hvis alt man tenker på og er opptatt av er akkurat dette, og hvis man i tilegg avlyser avtaler eller sier nei til å treffe folk fordi det er mat involvert er det også en varsellampe.. Hvis du kjenner på frykt for å spise enkelte matvarer er det også noe du bør ta veldig alvorlig. Jeg har nok vært i grenseland noen ganger selv, men det har heldigvis snudd. Prøv å skifte fokuset over på andre ting som du liker så interessen for mat blir mindre. Det kan kanskje også hjelpe å fokusere på å lage veldig god mat, som du kan nyte sakte istedet for at fokuset er å spise minst mulig.. Det er ikke så lenge siden januar så det har nok ikke utviklet seg så mye enda og det er bra :) Hva er bmi-en din?  

AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke du har det helt enda, men du er nok på god veg... Ville tatt den psykolog timen. Det er nok tryggere å få en profesjonell mening iallefall. 

       Når det er sagt.. det er normalt å tenke unormalt mye på mat når man slanker seg, spesielt siden man går rundt å er sulten og det gjør også at man tenker mer på mat. Men hvis alt man tenker på og er opptatt av er akkurat dette, og hvis man i tilegg avlyser avtaler eller sier nei til å treffe folk fordi det er mat involvert er det også en varsellampe.. Hvis du kjenner på frykt for å spise enkelte matvarer er det også noe du bør ta veldig alvorlig. Jeg har nok vært i grenseland noen ganger selv, men det har heldigvis snudd. Prøv å skifte fokuset over på andre ting som du liker så interessen for mat blir mindre. Det kan kanskje også hjelpe å fokusere på å lage veldig god mat, som du kan nyte sakte istedet for at fokuset er å spise minst mulig.. Det er ikke så lenge siden januar så det har nok ikke utviklet seg så mye enda og det er bra :) Hva er bmi-en din?  

 

Takk for svar! BMI-en min er på 21,45. Så jeg er fortsatt normalvektig :) 

Anonymous poster hash: 6dce7...76f

AnonymBruker
Skrevet

 

Takk for svar! BMI-en min er på 21,45. Så jeg er fortsatt normalvektig :)

Anonymous poster hash: 6dce7...76f

 

Det er ikke bmien din som sier noe om du har en spiseforstyrrelse.Fakta er faktisk at den en større prosentandel av de som har en spiseforstyrrelse som er normalvektig,eller overvektig enn de som er undervektig.

Anonymous poster hash: bc4b0...ac2

Skrevet

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

 

Du kan ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser.  De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her.

Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.


Mvh
Marr, mod.

 

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...