De som omtaler hunden eller katten som babyen sin blir ofte ledd av

[AnonymBruker]

Av de som har "ekte" barn. Synes det er ufint. Det kan være mange grunner til at folk har hund eller katt istedenfor "ekte" barn. Det kan være medisinske eller helsemessige grunner (eller noe helt annet) til at man har dyr fremfor barn. Så hvis du er en av de som ler av "crazy" katte- eller hundeeiere, tenk deg litt om neste gang. Synes det er like ufint å le av de som ser på kjæledyret sitt som barnet sitt som å le av de som har adoptert. Teoretisk sett er et adoptivbarn like lite ditt biologiske som et kjæledyr. Dagens tale

Anonymous poster hash: 6d976...94b

[AnonymBruker]

Hund er hund.

Katt er katt.

Barn er barn.

Mann er mann... Sånn er det bare.

 

Greit nok at enkelte skaffer seg dyr for å veie opp tapet/ savnet etter barn, men et dyr er ikke menneskers barn. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

[Fame]

 

Hund er hund.

Katt er katt.

Barn er barn.

Mann er mann... Sånn er det bare.

 

Greit nok at enkelte skaffer seg dyr for å veie opp tapet/ savnet etter barn, men et dyr er ikke menneskers barn. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

 

Mine katter er mine barn så gtfo.

[AnonymBruker]

 

Hund er hund.

Katt er katt.

Barn er barn.

Mann er mann... Sånn er det bare.

 

Greit nok at enkelte skaffer seg dyr for å veie opp tapet/ savnet etter barn, men et dyr er ikke menneskers barn. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

 

 

Biologisk sett er ikke dyret menneskets barn nei, men det må være lov å se på dyret som barnet sitt og ha morsfølelse for det - uten å bli ledd av. Og nei, når jeg mener å se på dyret som barnet sitt eller ha morsfølelse så mener jeg ikke å kle på det eller legge det i vogn og annet tull.

Anonymous poster hash: 6d976...94b

[AnonymBruker]

 

Biologisk sett er ikke dyret menneskets barn nei, men det må være lov å se på dyret som barnet sitt og ha morsfølelse for det - uten å bli ledd av. Og nei, når jeg mener å se på dyret som barnet sitt eller ha morsfølelse så mener jeg ikke å kle på det eller legge det i vogn og annet tull.

Anonymous poster hash: 6d976...94b

 

Det går fint an å ha kjærlighet, omsorg og omtanke for dyret sitt uten å gjøre det til barnet sitt. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

[AnonymBruker]

Sykt.

Anonymous poster hash: b7227...eb3

[Kamikatze]

 

Hund er hund.

Katt er katt.

Barn er barn.

Mann er mann... Sånn er det bare.

 

Greit nok at enkelte skaffer seg dyr for å veie opp tapet/ savnet etter barn, men et dyr er ikke menneskers barn. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

 

Noterer meg at mannen kommer etter både katta og bikkja i listen din...

 

Selv om noen degger og pludrer med kjæledyra sine langt forbi grensen for det komiske, er forsåvidt greit. Bedre med folk som elsker enn folk som hater, tross alt.

[AnonymBruker]

Noterer meg at mannen kommer etter både katta og bikkja i listen din...

 

Selv om noen degger og pludrer med kjæledyra sine langt forbi grensen for det komiske, er forsåvidt greit. Bedre med folk som elsker enn folk som hater, tross alt.

Hehehe, nå har ikke jeg hund da, men skulle jeg listet opp så hadde det selvsagt blitt barn, mann, katt  

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

[Taklampe]

 

Hund er hund.

Katt er katt.

Barn er barn.

Mann er mann... Sånn er det bare.

 

Greit nok at enkelte skaffer seg dyr for å veie opp tapet/ savnet etter barn, men et dyr er ikke menneskers barn. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

 

 

Det er din mening. Ikke min. Jeg kaller ofte dyrene mine babien min, osv. og det er absolutt ikke for å veie opp tapet eller savnet etter barn. Jeg er ikke glad i barn. Jeg rett og slett liker ikke barn. Bestevenninna mi har fått baby nå. og jeg skal love deg at jeg ikke kommer til å holde den en gang. Så et savn etter barn har jeg ihvertfall ikke!!

[Taklampe]

 

Det går fint an å ha kjærlighet, omsorg og omtanke for dyret sitt uten å gjøre det til barnet sitt. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

 

 

Det er mange som kaller kjæresten sin for "pus". Men herregud, kjæresten din er jo en gutt eller en jente, altså et menneske! Ikke en katt! Helt forferdelig å kalle kjæresten sin for pus når h*n faktisk er av en helt annen art! 

[Gjest Belle âme]

Eg kaller pusene mine for babyene mine, rett og slett fordi eg er inderlig glad i dei.

[AnonymBruker]

Det er din mening. Ikke min. Jeg kaller ofte dyrene mine babien min, osv. og det er absolutt ikke for å veie opp tapet eller savnet etter barn. Jeg er ikke glad i barn. Jeg rett og slett liker ikke barn. Bestevenninna mi har fått baby nå. og jeg skal love deg at jeg ikke kommer til å holde den en gang. Så et savn etter barn har jeg ihvertfall ikke!!

Men du forventer sikkert at det er greit at "babyene" dine hopper opp til gjestene dine. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

[Taklampe]

 

Men du forventer sikkert at det er greit at "babyene" dine hopper opp til gjestene dine. 

Anonymous poster hash: 6e0dc...046

 

 

Hvorfor forventer du det? Bare fordi jeg av og til kan kalle dyrene mine "babyen min"? Hunden min får ikke lov til å hoppe på gjestene mine, nei. Resten av "babyene" mine er to katter og en kanin, så de hopper ihvertfall ikke på noen. 

[AnonymBruker]

Jeg vet om ei som går å bærer katten i armene til katten sovner-slik man gjør med nyfødte og babyer. Hun står også på verandaen og skriker at katten må komme til mamma om hun ikke ser katten utenfor.

 

Det må det være lov å le av 

Anonymous poster hash: a9b18...efa

[Gjest Badebuksa]

Så lenge de bare er småskrullete og ikke BEHANDLER dyrene som barn, så... For det er bare trist.

Dyr er dyr, skal behandles deretter. Det er det som er dyrevelferd, ikke å ligge i en dukkevogn og få melk på flaske.

[Tabris]

Samboer og jeg kaller oss mor og far til dyrene våre. Det betyr ikke at vi behandler dem som firbente babyer, jeg er selv sterkt mot menneskeliggjøring av dyr. 

[AnonymBruker]

 

Biologisk sett er ikke dyret menneskets barn nei, men det må være lov å se på dyret som barnet sitt og ha morsfølelse for det - uten å bli ledd av. Og nei, når jeg mener å se på dyret som barnet sitt eller ha morsfølelse så mener jeg ikke å kle på det eller legge det i vogn og annet tull.

Anonymous poster hash: 6d976...94b

 

 

Kan legge til følgende: Grunnen til at jeg ser på min katt som barnet mitt er fordi kjæledyr er avhengig av mat og stell m.m fra oss mennesker for å ha det bra. Villkatter har det ikke spesielt godt og blir ofte magre og pjuskete.

Jeg gir han mat, kjærlighet, kos og stell. En gang i året er han hos dyrlegen for vaksinering og helsesjekk. Jeg kaller han for bebisen min eller gutten min og småprater med han. Utover det behandler jeg han ikke som en menneskebaby og han er ute store deler av dagen på musejakt og det ene med det andre. Han går ut akkurat når han selv vil og lever ikke et fanget liv inne hos en overbeskyttende mor. Men jeg ser likevel på han som min baby, selv om jeg ikke behandler han som en menneskebaby i den forstand. Jeg tror det å omtale seg som mor har med ansvaret og kjærligheten man føler å gjøre, ikke art. Man ser jo eksempler fra dyreverdenen også hvor en rase tar til seg en annen rase og får morsfølelse.

Anonymous poster hash: 6d976...94b

[AnonymBruker]

Jeg elsker barn, men har ingen barn enda. Er fortsatt ung. 

Men jeg har to katter og jeg elsker de, men går ikke rundt å omtaler de som mine barn. Kan si "ah lille babyn min" en gang i blant uten å tenke over det, men går mest i "pus". 

Har hatt 3 hunder og de ble kalt for "klumpen". 

Anonymous poster hash: c8938...abf

[AnonymBruker]

Glemte å legge til; og jeg hadde reagert like sterkt om noen sparker barna mine, eller katten min. Jeg hadde blitt like sint og forbannet, og har klappet til en voksen mann som sparket hunden min helt uprovosert. Jeg var bare 14 år selv, men jeg fløy på en voksen mann. Ja, dårlig gjort, men når man blir så sint at man ser rødt så er det ikke lett å styre seg. 

Han fortjente det og jeg angrer ikke. Pappa var nære på å slå han ned også. Mamma sto å hylgrein av sinne.
Sparke til en gammel hund som ikke så på fyren en gang. Når jeg ser han den dag i dag, så blir jeg forbannet. 10 år etter det skjedde. 

Fyren klarer ikke å se meg inn i øynene en gang. Tørr ikke å gå forbi huset vårt, for hele familien har lagt han for hat. 

 

Fløy på en eldre gutt som sparket og kastet katten min bortover veien da jeg var 11 også. Ja, jeg har et sinneproblem men rett skal være rett. Slår eller sparker de mine dyr (eller fremtidige barn), så slår jeg fader meg tilbake. 

Kastet steiner etter et par unger som kastet steiner på kaninen min som var i hagen også. Var på min alder. 

Om et barn slår mitt barn, så slår jeg ikke barnet så klart. Men kommer ikke til å snakke til det barnet med babystemme for å si det slik. 

 

Jeg beskytter mine dyr på lik linje som jeg beskytter familien eller mine fremtidlige barn. 

Står ikke å ser på at andre plager de jeg er glad i, dyr eller mennesker. 

Anonymous poster hash: c8938...abf

[Wilma89]

Ser på hunden min som datteren min💜 De som syns det er morsomt eller teit får bare le eller syns det er ufint så mye de vil😊 Kunne ikke brydd meg mindre😊