Fortvilet tenåringsmor

[vivat]

Hei. Fortvilet mor her.... Har vært alenemor til 3 jenter i over 16 år, og den minste fyller snart 17 år. I fjor høst begynte hun på internatskole og dette fungerte ikke bra hun stryker i nesten alle fag og er i behandling hos Abup og alt gikk rett vest... Jeg prøvde en god stund å engasjere meg i dette men abup, lege og skolen tok alle avgjørelsene ang henne så jeg måtte til slutt bare trekke meg ut for ingen hørte på meg å hvis jeg var uenig om noen truet de med å gå til barnevernet. Saken er i alle fall nå at hun skal begynne på vanlig vgs 2 km fra der jeg bor men hun har nå bestemt å flytte full tid til sin far som bor 4 mil fra skolen pga da kan hun få hest. Pga hennes psykiske problemer så forandrer hun mening hele tiden så jeg ønsker ikke at far skal få den daglige omsorgen for da vil han nekte henne å flytte hjem igjen om hun skulle ønske det. Men Abup dama sier at min datter MÅ skifte adresse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre de kan jo ikke tvinge meg til dette, er jo bare 1 år til hun blir 18 så er vel ingen vits for de å begynne med rettsak?

[AnonymBruker]

Men når hun er 17 år, så er det hun som bestemmer hvor hun vil bo, det er ikke deg eller far.

Anonymous poster hash: 85a65...72d

[AnonymBruker]

Hei. Fortvilet mor her.... Har vært alenemor til 3 jenter i over 16 år, og den minste fyller snart 17 år. I fjor høst begynte hun på internatskole og dette fungerte ikke bra hun stryker i nesten alle fag og er i behandling hos Abup og alt gikk rett vest... Jeg prøvde en god stund å engasjere meg i dette men abup, lege og skolen tok alle avgjørelsene ang henne så jeg måtte til slutt bare trekke meg ut for ingen hørte på meg å hvis jeg var uenig om noen truet de med å gå til barnevernet. Saken er i alle fall nå at hun skal begynne på vanlig vgs 2 km fra der jeg bor men hun har nå bestemt å flytte full tid til sin far som bor 4 mil fra skolen pga da kan hun få hest. Pga hennes psykiske problemer så forandrer hun mening hele tiden så jeg ønsker ikke at far skal få den daglige omsorgen for da vil han nekte henne å flytte hjem igjen om hun skulle ønske det. Men Abup dama sier at min datter MÅ skifte adresse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre de kan jo ikke tvinge meg til dette, er jo bare 1 år til hun blir 18 så er vel ingen vits for de å begynne med rettsak?

Dette forsto jeg ikke. Hva mener du med å tvinge deg til dette? Det er jo datteren din som bestemmer hvor hun vil bo, og er hun 17 år så bestemmer hun det selv, med eller uten ditt samtykke.

Far kan like lite nekte datteren din å flytte hjem til deg igjen, som du kan nekte henne å flytte til far.

 

Anonymous poster hash: eda55...d7a

[AnonymBruker]

Hun er 17 år å kan selv bestemme hvor hun skal bo, å når det i tillegg er vurdert av Abup så mener de vel at hun trenger det. 

Anonymous poster hash: db9d0...630

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko, kjempet akkurat samme kampen og vet hvor fortvilet du er akkurat nå....

Å samarbeide med min eks var omtrent umulig, og han prøvde med alle midler å få meg til å fremstå som kontrollerende, manipulerende osv ovenfor datteren min, BUP og legen. Til en viss grad klarte han det en stund, men etter en lang kamp har ting snudd og datteren min flyttet hjem. Familievernkontor og BUP har innsett at far ikke ønsket å samarbeide, og datteren min har blitt så voksen og moden at nå skjønner også hun det.

Det har kostet meg tøffe tak, tunge kamper og bøttevis med tårer. Det viktigste du kan gjøre er å støtte datteren din i alt, og lar henne få flytte. Jeg hadde bedt om et møte med psykolog og terapauter på BUP og bedt om råd i hvordan du som mor skal håndtere dette til det beste for datteren din. Om datteren din velger å ha lite eller ingen kontakt en stund, så gi henne rom og tid - og bare vær der om hun trenger deg. Jeg håper at din eks ønsker å samarbeide og at dere kan få til et opplegg som er det beste for datteren deres.

Jeg er fullstendig klar over at du virkelig ikke ønsker at datteren din skal flytte, og at det er virkelig ikke det beste for henne, men hun er 17 år og velger selv. Å ta dette i retten er dødfødt når ting er som de er, forsøk heller å støtte henne på alle måter. Tro meg, dette høres nok helt feil i dine ører, men på sikt vil dette gagne forholdet dere i mellom. Legg heller ting til rette, hjelp henne med fremdeles ha psykologtimer og oppfølging fra BUP, og vis interesse for henne og hennes liv....

En 17 åring som kanskje også er litt umoden er nok både egoistisk, selvsentrert og tenker kortsiktig - og velger det som gagner henne i det korte løp. Ønsker deg lykke til og håper dette kan ordne seg for dere begge på sikt

Anonymous poster hash: eca78...8f0

[AnonymBruker]

Det er jo positivt om hun får hest. Det er en sunn hobby som gjør at hun lærer ansvar.

Hva du enn gjør må du aldri si til henne at hun flyttet til faren sin fordi han lovet henne egen hest. Det vil sette deg i et dårlig lys og ha motsatt effekt av hva du ønsker. Sett deg heller inn i hestehold og støtt henne i valget.

Anonymous poster hash: f3045...506

[AnonymBruker]

Nå kjenner jo ikke jeg saken, bortsett fra det lille som er presentert her, og kan i så måte på absolutt ikke uttale meg bastant, men jeg må si jeg reagerer litt på innlegget ditt. Beklager hvis dette virker krast, men du sier selv at du valgte å trekke deg ut av samarbeidet med hjelpeapparatet, da er det ikke rart at hjelpeapparatet ser det mer hensiktsmessig at jenta bor hos far. Jeg skjønner at det er frustrerende når man føler at man ikke blir lyttet til, men man trekker seg likevel ikke vekk fra avgjørelsene rundt et barn som har det vanskelig.

 

Kanskje kan jenta ha godt av å bo hos far en periode? Uansett hva du mener om det tror jeg du gjør lurt i å, i det minste utad, være positiv til dette. Jenta er 17 år, og du kan ikke nekte henne å bo hos far.Hvis du setter deg på bakbeina er det fare for at det vil gjøre forholdet mellom deg og din datter vanskeligere enn det er i dag.

 

Ellers er det slett ikke usannsynlig at hestehold kan være bra for henne. Det finnes mye forskning som viser at hester har positiv innvirkning på psykiske problemer.

 

Anonymous poster hash: 998e8...615

[vivat]

Takker for alle svar både på den ene og den andre siden. Grunnen til at jeg valgte å trekke meg ut var fordi alle gikk uansett bak ryggen på meg eller jeg fikk trusler fra bup om at de gikk til barnevernet og jeg nektet for noe de mente var bra for henne som å gi henne bla. sovemedisiner. Jeg ble bare så utmattet til slutt at om jeg skulle beholde mitt gode skinn så måtte jeg prøve den veien. Jeg kommer alltid til å støtte å være der for min datter og jeg kommer ikke til å nekte henne å flytte men har og bestemt meg for å ikke gi fra meg den daglige omsorgen eller skrive under på adresse endring før jeg føler meg trygg på at det fungerer bra hos far da hun kan risikere å bli nektet å flytte tilbake til meg om hun ombestemmer seg. Vil gi det ca 6 mnd. Hvis far motstrider dette så må han jo ta det til retten men det blir jo hans valg om han ønsker det for kun 1 år igjen til hun blir 18. Jeg gjør det ikke for å være vanskelig men for å beskytte min datter på best mulig måte utifra situasjonen. Hvis jeg ser at alt fungerer bra å at dette er bra for henne så gir jeg fra meg alt så klart.