Gå til innhold

Barn og lyving


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan håndterer dere dette, om barna juger?

Når dere snakker til dem, og eventuell en liten konsekvens, men til ingen nytte?

Barnet det er snakk om her er 8, og juger i store mengder, så det begynner å bli vanskelig å stole på..

Anonymous poster hash: 8e085...c09

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Problemet er å få de til å forstå at det er ikke selve gjerningen vi blir sint på, men at de faktisk lyver. Her i huset er det også mye lyving, spesielt minstemann (11). Og det kan være bare en filleting som at han har gjort det han skulle gjøre og så har han ikke gjort det. Vel, da må han gjøre det da. Hvis han sier at han har lukket kjellerdøren og ikke har gjort det, ja da må han faktisk gå i kjelleren og gjøre det. Jeg prøver å si det, at ettersom han lyver så mye så kan vi ikke stole på han.



Anonymous poster hash: 5d2e5...66d
AnonymBruker
Skrevet

Problemet er å få de til å forstå at det er ikke selve gjerningen vi blir sint på, men at de faktisk lyver. Her i huset er det også mye lyving, spesielt minstemann (11). Og det kan være bare en filleting som at han har gjort det han skulle gjøre og så har han ikke gjort det. Vel, da må han gjøre det da. Hvis han sier at han har lukket kjellerdøren og ikke har gjort det, ja da må han faktisk gå i kjelleren og gjøre det. Jeg prøver å si det, at ettersom han lyver så mye så kan vi ikke stole på han. 

Anonymous poster hash: 5d2e5...66d

Men hvordan få de til å skjønne at det ikke lønner seg på sikt, men at tilliten til barnet blir borte? Og når andre blir dratt med inn i løgnen til barnet?

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

Skrevet

Kanskje dere kan prøve å vise barnet at lyging har en direkte konsekvens.

F.eks om barnet lyver om han har skrudd av TV når dere skal ut og dere kommer hjem og den står på for fullt så blir det ikke mer TV for dere kan jo ikke stole på om han klarer å slå det av når han er ferdig. 

 

Bare et enkelt eksempel.

 

Jeg har et barn som bor hos meg i perioder (jeg får lønn fra BV) og hun har slitt mye med lyving. Til den grad at hun har mistet venner fordi de gidder ikke å høre på løgnene hennes lengre.

Vi var da ganske harde og sa det som det var, at "den venninna kommer ikke på besøk lengre fordi du lyver til henne, det får henne ikke til å føle seg bra".

Gjerne snakket med foreldrene til venninna og få henne til å forklare det selv. (kan være vanskelig å få til og en må såklart se an situasjonen)

 

I tillegg fikk hver løgn konsekvens, ikke en konsekvens som ikke hadde noe med saken å gjøre men en konsekvens som kommer direkte fra årsaken, lyving. Dermed ble det noen ganger veldig liten konsekvens og noen ganger stor konsekvens. 

F.eks hvis hun løy om at hun fikk masse godteri fra mormor, ja da fikk hun ikke lørdagssnop den dagen, for hun hadde jo fått så mye godteri fra mormor, det måtte være nok. 

 

Sier ikke at dette er en fasit, men det har hjulpet for denne jenta. Nå føler vi at vi ikke trenger å etterprøve alt hun sier lengre. 

Skrevet

Hva slags løgner er det snakk om, TS? 

 

Jeg var et barn som løy fra ende til annen, kanskje jeg kan gi litt innsikt og forståelse.

Skrevet

Og så tror jeg at barn forstår om man sier til dem at "fordi du lyver så mye så er det vanskelig for meg å stole på deg".

(I sammenheng med f.eks "derfor må du vaske hendene nå mens jeg ser på for jeg vet jo ikke om det er sant om du allerede har vasket de")

 

Eller med større ting såklart, jeg vet jo ikke hvilke type løgner dere sliter med :)

AnonymBruker
Skrevet

Hva slags løgner er det snakk om, TS?

Jeg var et barn som løy fra ende til annen, kanskje jeg kan gi litt innsikt og forståelse.

Foreløpig er det bare små løgner, som at hun sier til andre barn og foreldre at det er greit at venninnen er med hjem, enda det ikke er klarert med oss.

At det var greit for mammaen til NN at barnet og vennen går å kjøper is, men må spørre pappa her først. Hvor det senere viser seg at de aldri hadde spurt mammaen til denne vennen. Sier at h*n har gjort noe/ikke gjort noe, som senere viser seg at ikke var sant.

Vanskelig å forklare eksakt, men håper du skjønte noe av det. Det går ikke en dag uten en løgn, og jeg begynner å bli lei.

Heng meg ikke nå, men er snakk om stebarn. Pappaen sier en konsekvens av handlingen, men etter surving fra barnet, begynner de heller å forhandle om konsekvensen, som da blir mye "snillere" enn først sagt..sånn er det hver gang, og det blir jo ikke bedre.

Om jeg kommer med forslag, blir jeg bare kalt nazi😒

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

AnonymBruker
Skrevet

Og så tror jeg at barn forstår om man sier til dem at "fordi du lyver så mye så er det vanskelig for meg å stole på deg".

(I sammenheng med f.eks "derfor må du vaske hendene nå mens jeg ser på for jeg vet jo ikke om det er sant om du allerede har vasket de")

Eller med større ting såklart, jeg vet jo ikke hvilke type løgner dere sliter med :)

Vi sier det til barnet, at det blir vanskelig å stole på det. Men det går ikke inn her, virker det som, for bedre blir det ikke.

Foreløpig er det bare små løgner, men om man ikke tar tak i det, kan det fort bli større ting er jeg redd..

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

AnonymBruker
Skrevet

Vi sier det til barnet, at det blir vanskelig å stole på det. Men det går ikke inn her, virker det som, for bedre blir det ikke.

Foreløpig er det bare små løgner, men om man ikke tar tak i det, kan det fort bli større ting er jeg redd..

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

Her i huset forklarer jeg at vi blir lei oss, veldig lei oss når H*n lyver. Det er vondt å bli lyved til og man lyver ikke til mennesker man er gla i.

Så lurer jeg deretter på hvorfor ikke h*n er gla i meg.

Jeg prøver å gi barnet dårlig samvittighet og skjønne at personer rundt tar ille ved seg.

Det hjelper litt.

Anonymous poster hash: 9aa50...509

Skrevet

Foreløpig er det bare små løgner, som at hun sier til andre barn og foreldre at det er greit at venninnen er med hjem, enda det ikke er klarert med oss.

At det var greit for mammaen til NN at barnet og vennen går å kjøper is, men må spørre pappa her først. Hvor det senere viser seg at de aldri hadde spurt mammaen til denne vennen. Sier at h*n har gjort noe/ikke gjort noe, som senere viser seg at ikke var sant.

Vanskelig å forklare eksakt, men håper du skjønte noe av det. Det går ikke en dag uten en løgn, og jeg begynner å bli lei.

Heng meg ikke nå, men er snakk om stebarn. Pappaen sier en konsekvens av handlingen, men etter surving fra barnet, begynner de heller å forhandle om konsekvensen, som da blir mye "snillere" enn først sagt..sånn er det hver gang, og det blir jo ikke bedre.

Om jeg kommer med forslag, blir jeg bare kalt nazi

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

 

Jeg vil kanskje tro det er fordi h*n vet h*n slipper unna med det. Jeg gjorde det samme mye i oppveksten faktisk. H*n vil heller ikke ta konsekvensen av løgnen, så det er lettere å lyve.

 

Vær KONSEKVENTE når dere utøver konsekvensene. Forstår det er vanskelig som stemor, men du gjør virkelig ikke noe galt her. Forsøk, for barnets beste. Det blir verre for barnet når andre begynner å reagere på at det lyver.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil kanskje tro det er fordi h*n vet h*n slipper unna med det. Jeg gjorde det samme mye i oppveksten faktisk. H*n vil heller ikke ta konsekvensen av løgnen, så det er lettere å lyve.

Vær KONSEKVENTE når dere utøver konsekvensene. Forstår det er vanskelig som stemor, men du gjør virkelig ikke noe galt her. Forsøk, for barnets beste. Det blir verre for barnet når andre begynner å reagere på at det lyver.

Jeg sier det til samboer at han kanskje måvære litt mer konsekvent, og gi konsekvenser som merkes mer enn å være hjemme dagen etter, men da får jeg slengt i trynet at vi driver ikke slik nazi-regime her i huset og han vil heller gjøre det på sin måte. Hvilket IKKE gir resultater! Han tok faktisk den sist det ble snakk om, at for han gjorde det ingenting, for som barn så løy han også....

Det som blir driten etterhvert er vel barnet vi har sammen, om h*n får for seg at det er greit å lyve. (At det ikke får konsekvenser uansett).

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

Skrevet (endret)

Sier ikke at dette er tilfelle hos dere, men jeg løy fordi moren min krisemaksimerte alle ting. Veltet jeg et vannglass eksploderte hun og fikk jeg en anmerkning på skolen var det full krise. Derfor forsøkte jeg å lyve meg unna for å unngå disse scenene og de medfølgende straffene.

Endret av Pooh
AnonymBruker
Skrevet

Sier ikke at dette er tilfelle hos dere, men jeg løy fordi moren min krisemaksimerte alle ting. Veltet jeg et vannglass eksploderte hun og fikk jeg en anmerkning på skolen var det full krise. Derfor forsøkte jeg å lyve meg unna for å unngå disse scenene og de medfølgende straffene.

Tror nok ikke det er det her, uansett hva som skjer og blir gjort, sklir det bare igjennom..

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

AnonymBruker
Skrevet

Dette er noe som dere burde ta tak i.

Nå sier jeg ikke at det er sånn med alle barn, og de fleste vokser av seg lyvingen. Men jeg har selv en venninne som jeg vokste opp sammen med som løy hele tiden som liten. Hun er nå over 20 år og lyver like mye, men det som er skummelt er at løynene blir større og større.

Hun har blitt kuttet av mange av sine venner, men nekter å innrømme at hun lyver, selv om hun blir tatt på det.

Så det kan få ganske store konsekvenser..

Anonymous poster hash: 9e9ef...d78

AnonymBruker
Skrevet

Dette er noe som dere burde ta tak i.

Nå sier jeg ikke at det er sånn med alle barn, og de fleste vokser av seg lyvingen. Men jeg har selv en venninne som jeg vokste opp sammen med som løy hele tiden som liten. Hun er nå over 20 år og lyver like mye, men det som er skummelt er at løynene blir større og større.

Hun har blitt kuttet av mange av sine venner, men nekter å innrømme at hun lyver, selv om hun blir tatt på det.

Så det kan få ganske store konsekvenser..

Anonymous poster hash: 9e9ef...d78

Jeg er selv vokst opp med ei venninne som løy om det meste, så det var vanskelig å stole på henne.

Men jeg får det bare slengt i fjeset at det er jeg som har dårlig erfaring med dette, og at denne saken er en annen osv.. Det nytter virkelig ikke å snakke med samboer om det, da han går helt i vranglås - uansett hvordan jeg tar det opp.

Ts

Anonymous poster hash: 8e085...c09

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...