Tidlige tegn på asperger?

[AnonymBruker]

Er det noen med asperbergerbarn som kan fortelle hvordan barna var som 3-4-åringer?

Det er asperger i nær familie og jeg begynner å lure på sønnen min. Enkelte ting stemmer litt, andre ting er jeg usikker på.

Det som taler imot er at han ser ut til å lese følelser ganske greit, i hvert fall de store som glede, sorg og redsel. Han er ekstremt verbal og tydelig i sitt humør og behov.

Men han har plutselig blitt supersensitiv for høye lyder og lukter, samt at han nå knapt vil spise noe mat utenom brødskiver. Dusjing har alltid vært uaktuelt.

På enkelte områder ligger han langt fremme, mens andre (typisk egenpleie) er helt uinteressant. Og så får han vanvittige raserianfall der han går helt i lås. Han er i tillegg veldig bokstavelig. Kaller jeg ham en tøysekopp, kan han svare at han ikke er en tøysekopp men en gutt. Han vil også helst ha klare rutiner og alt må være som det alltid er.

Dersom det skulle være noe utenom det vanlige, er det på ingen måte noe krise for oss. Vi kjenner godt til asperger-diagnosen og hvordan å omgås de menneskene. Men om det viser seg at sønnen vår har dette, vil vi gjerne oppdage det så tidlig som mulig sånn at vi kan tilrettelegge som bestmulig for ham.

Anonymous poster hash: 0591c...801

[AnonymBruker]

Han høres helt normal ut for meg...

Gå til legen din og be om utredning, så blir det satt en diagnose om han har det

Anonymous poster hash: d5cdb...13b

[Gjest Hold the door]

-

Endret 17. oktober 2016 av Hold the door

[pompdelux]

Er det noen med asperbergerbarn som kan fortelle hvordan barna var som 3-4-åringer?

Det er asperger i nær familie og jeg begynner å lure på sønnen min. Enkelte ting stemmer litt, andre ting er jeg usikker på.

Det som taler imot er at han ser ut til å lese følelser ganske greit, i hvert fall de store som glede, sorg og redsel. Han er ekstremt verbal og tydelig i sitt humør og behov.

Men han har plutselig blitt supersensitiv for høye lyder og lukter, samt at han nå knapt vil spise noe mat utenom brødskiver. Dusjing har alltid vært uaktuelt.

På enkelte områder ligger han langt fremme, mens andre (typisk egenpleie) er helt uinteressant. Og så får han vanvittige raserianfall der han går helt i lås. Han er i tillegg veldig bokstavelig. Kaller jeg ham en tøysekopp, kan han svare at han ikke er en tøysekopp men en gutt. Han vil også helst ha klare rutiner og alt må være som det alltid er.

Dersom det skulle være noe utenom det vanlige, er det på ingen måte noe krise for oss. Vi kjenner godt til asperger-diagnosen og hvordan å omgås de menneskene. Men om det viser seg at sønnen vår har dette, vil vi gjerne oppdage det så tidlig som mulig sånn at vi kan tilrettelegge som bestmulig for ham.

Anonymous poster hash: 0591c...801

 

Vi merket veldig tidlig at vår sønn ikke var helt som alle andre, og han viste tidlige tegn på autisme.

jeg tror han var 6-8 uker gammel da min mor kommenterte at det ikke skulle forundre henne om han var autist. 

Det vi merket først var at han ikke var spesielt glad i kroppskontakt, han trakk seg unna helt fra han var baby.

Han gav dårlig øyekontakt, han var sær på klær, han lekte dårlig med andre barn, hadde ofte "melt-downs" i form av raserianfall som var vanskelig å stoppe, han ble veldig fort sær i matveien og spiser bare simpel, fargeløs mat med enkle smaker.

Han ble fort veldig interessert i enkelte ting, fra han var bitteliten har dinosaurer vært den store greia, men han har aldri blitt typ Drillo-interessert og kan mye om mye, men ikke masse om enkelte ting.

Nå som 11 åring er det litt flere interesser, som krig/militæret, spill og donald duck.

Dinosaurer holder han fortsatt på.

Vi hadde masse tiltak før vi begynte med utredning, både familieveiledning og mathe meo for å trene på samspill.. dette hadde ingen og lite effekt, så når han ble 6 år ble han henvist til utredning.

I utgangspunktet er de vel forsiktige med å diagnostisere autismespekter diagnoser så tidlig, fordi det ofte blir mye mer synlig når de blir eldre.

Han sliter med bokstavelig tale, ironi og spøk generelt.

Sønnen vår er idag en ensom fyr som sliter i samspill med jevnaldrende, han har få interesser og de er så snevre at han sliter i samarbeid med andre.

Han har noe tvang, og han har egen lærer på skolen og går derfor alene i en klasse.

Dette har de funnet ut nå i 5.klasse at er det som skal til for at han ikke skal ha skolevegring.

Det brukes forsterkning, og det er veldig effektivt på barn med disse problemene.

Helt klare avtaler, rutiner som er så firkantede at de slipper tenke så mye.

Han hater personlig hygiene, og det er en kamp å få ham i dusjen. 

Det oppnår vi med forsterkning igjen, og klare avtaler.

Sønnen vår kjenner og følelsesspekteret som er helt banalt - altså det å være trist = gråt, glad = smile/le, sinne = høye stemmer/skriking og endret holdning.

 

Men han klarer ikke sette ord på egne følelser, han identifiserer følelser som ulike ubehag. kvalme, vondt i magen, vondt i hodet.. 

Og spør man han om han vet hva som skal til for å få det bedre så er det aldri andre svar enn at han kan få ha på lyset om natten, sove i mamma/pappa sin seng o.l

Han har hatt store søvnvansker siden han var liten, ofte våken midt på natten.. og dette er veldig veldig klassisk for ASD.

Vår sønn har alltid ligget helt normalt faglig, men han klarer feks ikke skrive små bokstaver.

Han er fortsatt ekstremt kresen på klær, han reagerer på lyder/lukter.. 

Og alt dette har vært til stedet fra han var liten.

Det kom i grunn bare mer og mer fra han var baby.. da var det fysisk kontakt og blikk, mens det har blitt mer og mer.

Han er litt "statisk" i bevegelser, det har kommet på de siste par årene, han er og "småstiv" i ansiktsutrykkene sine, men han kan og skoggle med hele seg.

 

Har dere en bekymring, så henvis ham til PPT selv og si noe om hva dere tenker.

I familien min har vi flere med aspergers, og jeg er vel ikke i tvil om at det er på noe vis arvelig.

Lykke til!

Endret 2. juni 2015 av pompdelux

[Gjest me2u]

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/asperger-syndrom-20902.html?page=3

http://autismeforeningen.no/tema/individualitet-mangfold/hva-er-asperger-syndrom.html

Endret 2. juni 2015 av me2u

[AnonymBruker]

Takk for et fint svar, Pompdelux! Høres ut som gutten deres får god oppfølging, det er bra!

Jeg tenker vi ser det an en stund til. Foreløpig går det sosiale veldig bra, det er mer varheten for lyder, lukter og smaker som plutselig har dukket opp som gjør meg litt i stuss. Men hverdagen håndterer vi ganske greit sånn det er nå.

Anonymous poster hash: b445f...7d0