Er jeg rar?

[AnonymBruker]

Hva synes der om ei ung jente som velger å flytte langt langt vekk i Norge for å jobbe i en plass med få få innbyggere? Noen har tatt et slikt steg? mange advarer meg om Nord Norge og bygd plasser..-. Hva mener dere?

Anonymous poster hash: 1925d...c0a

[Pingvinsukker]

Du er ikke rar! Du er som du er, og det må du få lov til å være. Flytt, og gjør deg opp din egen mening om saken i stedenfor å høre på andres meninger! Du er tøff, stå på og lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar!

De advarer meg ikke pga folka Men mørke tiden og depresjoner. Er deprimert nå slik jeg er. Og at det er plass med svært få innbyggere og langt unna de store byene i Nord Norge!

Så det er tettbygd, ufattelig få som bor der og nærmeste by er langt langt unna.

Så vil gjerne høre om andre har tatt slikt "vilt" steg

Anonymous poster hash: 1925d...c0a

[Gjest Gjest_Clarity]

Hvis du er deprimert i utgangspunktet, så er det kanskje ikke en så god idé.

Endret 1. juni 2015 av Clarity

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det! Jobbet i nord, på ei bittelita øy med bare noen få hundre innbyggere.

Og vi er ikke alene om å gjøre dette - det var flere andre der, som kom fra byer i sør. For eksempel nyutdannede lærere, som sliter med å finne seg jobb i byene uten erfaring, flytter gjerne til grisgrendte strøk og jobber et år eller flere.

Det var godt å komme seg bort, men etter ett år var det nok for min del. Det med mørketiden og slikt var bare et pluss for min del, spektakulært nordlys, fascinerende natur og dyreliv. Men bygdedyret, det at alle skulle vite alt om alle, dama på postkontoret som kontrollerte posten inn og ut, og på en mystisk måte visste alt om alle... Å komme som uvitende midt oppi årelange familiekonflikter, og ikke vite at hvis du ble venn med en eller annen, ville halvparten av øye vende deg ryggen, og slikt. Setter det litt på spissen nå, men det var litt slik.

Jeg angrer ikke på valget, og det var lettere å finne seg jobb sørpå etter dette oppholdet. Men ett år var nok for meg.

Anonymous poster hash: 8ad13...832

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det! Jobbet i nord, på ei bittelita øy med bare noen få hundre innbyggere.

Og vi er ikke alene om å gjøre dette - det var flere andre der, som kom fra byer i sør. For eksempel nyutdannede lærere, som sliter med å finne seg jobb i byene uten erfaring, flytter gjerne til grisgrendte strøk og jobber et år eller flere.

Det var godt å komme seg bort, men etter ett år var det nok for min del. Det med mørketiden og slikt var bare et pluss for min del, spektakulært nordlys, fascinerende natur og dyreliv. Men bygdedyret, det at alle skulle vite alt om alle, dama på postkontoret som kontrollerte posten inn og ut, og på en mystisk måte visste alt om alle... Å komme som uvitende midt oppi årelange familiekonflikter, og ikke vite at hvis du ble venn med en eller annen, ville halvparten av øye vende deg ryggen, og slikt. Setter det litt på spissen nå, men det var litt slik.

Jeg angrer ikke på valget, og det var lettere å finne seg jobb sørpå etter dette oppholdet. Men ett år var nok for meg.

Anonymous poster hash: 8ad13...832

Kan jeg spøre hvor du valgte å bo? Jeg er deprimert ja, men ikke pga vinter tilstanden el noe. Jeg trives best i vinter og mørke tider. Var det noen byer i nærheten av deg der du kunne handle, shoppe osv?

Anonymous poster hash: 1925d...c0a

[AnonymBruker]

^{Og takk så mye for svar :D}

Anonymous poster hash: 1925d...c0a

[AnonymBruker]

Det er jeg som bodde på øya. Har ikke lyst til å være så presis, er litt paranoid, er ei lita øy med få fastboende... Men uansett, og spesielt om du har anlegg for å bli deprimert, ville jeg ha valgt fastland. Ikke ei øy som kun har båtforbindelse to ganger i uken på vinterstid... Jeg syntes det var trasig å ikke komme meg bort, ikke kunne stikke av ei helg og f.eks. gå på kino i en by pga at det blåste på sjøen og ferja var innstilt. Ellers tror jeg det bare er sunt å prøve nye omgivelser en stund, og få nye impulser et sted der ingen kjenner deg fra før. Kanskje man setter mer pris på hjemstedet sitt etter et slikt opphold - eller kanskje man finner seg selv og sitt rette element på den nye plassen!

Anonymous poster hash: 8ad13...832

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke rar! Jeg kommer fra en bygd i Ytre Ødeland, Nord-Norge, studerer for tiden i utlandet og er fast bestemt på å flytte tilbake når jeg er ferdig med studiet.

Depresjon og mørketid tror jeg ikke henger så mye sammen (av personlig erfaring). Er du glad i å være ute er lyset på den tida helt fantastisk vakkert. Øyeblikket når en ser sola etter to måneder er rett og slett magisk, kjenner en lykkefølelsen i hele kroppen. Hvis en allerede sliter med depresjon, kan det og hjelpe med en ny start i nye omgivelser, for å komme ut av et gammelt spor, så synes ikke du skal være redd for å prøve.

Kommer også an på interesser om en trives eller ikke. De fleste "søringa" som har flyttet hit og blitt værende, er friluftsmennesker eller generelt glade i natur. Liker du shopping må du ta til takke med de vanligste kjedebutikkene+ netthandel (kan finne litt i Tromsø da).

Det at folketallet ikke kjempestort er heller ikke et problem synes jeg er uproblematisk. En møter sjelden nye mennesker i hverdagen, men om du ikke har behov for en diger omgangskrets er ikke lavt innbyggertall noe som burde avskrekke. Hvis du har lyst, så ikke la andre prate deg fra det! Prøv selv og gjør opp dine egne erfaringer. Go for it!

Anonymous poster hash: 3b868...98b

[Gjest Gjest_Piiiip]

Følg dine drømmer og ikke hva andres mener. Synes det er flott jeg :D

[SiMa]

Hvis du sliter med depresjon og velger å flytte nordover ville jeg kjøpt en lyslampe som kan hjelpe mot depresjon, og i alle fall brukt den i mørketiden.

 

 

 

Lykke til.

[AnonymBruker]

 

Nei, du er ikke rar! Jeg kommer fra en bygd i Ytre Ødeland, Nord-Norge, studerer for tiden i utlandet og er fast bestemt på å flytte tilbake når jeg er ferdig med studiet.

 

Depresjon og mørketid tror jeg ikke henger så mye sammen (av personlig erfaring). Er du glad i å være ute er lyset på den tida helt fantastisk vakkert. Øyeblikket når en ser sola etter to måneder er rett og slett magisk, kjenner en lykkefølelsen i hele kroppen. Hvis en allerede sliter med depresjon, kan det og hjelpe med en ny start i nye omgivelser, for å komme ut av et gammelt spor, så synes ikke du skal være redd for å prøve.

 

Kommer også an på interesser om en trives eller ikke. De fleste "søringa" som har flyttet hit og blitt værende, er friluftsmennesker eller generelt glade i natur. Liker du shopping må du ta til takke med de vanligste kjedebutikkene+ netthandel (kan finne litt i Tromsø da). 

 

Det at folketallet ikke kjempestort er heller ikke et problem synes jeg er uproblematisk. En møter sjelden nye mennesker i hverdagen, men om du ikke har behov for en diger omgangskrets er ikke lavt innbyggertall noe som burde avskrekke. Hvis du har lyst, så ikke la andre prate deg fra det! Prøv selv og gjør opp dine egne erfaringer. Go for it! 

Anonymous poster hash: 3b868...98b

 

Kan jeg spør hvor i nord Norge? Dere er så snille med deres støtte!

Anonymous poster hash: 1925d...c0a