Ubrukelig mor, hva kan stemor gjøre?

[guest2]

Jeg har en samboer. Han har to barn. De to barna har en ubrukelig mor. Jeg ønsker ikke å diskutere henne eller hvorfor hun er ubrukelig, la oss bare si at hun har sett guttene ca fem ganger de siste to årene, så hun er i live, men hun er ikke tilstede for sine barn.

Far (min samboer) har fullt foreldreansvar og samværsavtalen sier at "mor tar kontakt når hun ønsker samvær". Dette har gjort livene våre veldig uforutsigbare og ungene har hatt det svært vanskelig. De går begge til behandling fordi vi føler ikke vi har nok kompetanse til å hjelpe dem.

Jeg har nettopp begynt i ny jobb og ønsker å gjøre en god innsats og vise at de bør være fornøyde som ansatte akkurat meg. Minstemann går siste året i barnehagen og har helsesøstertime for å ta sprøyter, tannlegetime, førskoledag, psykologtimer og undersøkelser på sykehuset. Alle er ting jeg vil være med på. Jeg vil støtte ham og vise han at han har folk rundt seg som bryr seg. Eldstemann går på skole. Han har også alle de vanlige tingene (helsesøstertimer, tannlegetimer, etc) og han har psykologtimer. Siden han var litt eldre enn lillebror da mamma og pappa gikk fra hverandre, har han tatt dette ganske tungt. Ikke separasjonen i seg selv, men han er redd for mamma og prøver å ta ansvar for henne (som han selvfølgelig ikke skal og som vi har pratet med ham ganske mye om).

Hva kan jeg gjøre? Jeg har ikke rett på fri fra jobb når det er noe med ungene. Jeg har ikke noe som helst jeg skulle ha sagt når det gjelder dem egentlig. Men jeg vil så gjerne. Jeg vil at de skal få den beste mulige oppveksten, jeg vil at de skal være omringet av folk som er der for dem og som de kan stole på.

Min samboer har selvfølgelig også en jobb, som han må være på, og allikevel er det han som alltid må ta seg fri når det er noe. Jeg kan ikke, for jeg har ikke barn (rent biologisk sett, men på alle andre måter har jeg det.) Enn når den ene gutten er syk og må være hjemme, mens det er noe som skjer med den andre (f.eks. legetime, e.l. som ikke kan avlyses uten gebyr)? Vi er jo tross alt to voksne som ønsker å dele på ansvar vi har her i livet.

Hjelp!

[Gjest Magdalene]

Er det ikke mulig for han å overføre noen dager til deg?

[AnonymBruker]

Du har ikke noe juridisk ansvar for barna og skal du ta deg fri for å følge barna rundt på diverse ting så må du gjøre en avtale med arbeidsgiveren din om fri uten lønn eller bruk av feriedager.

Far har jo forøvrig rett til ekstra sykedager når han er enslig far/har hovedomsorgen.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

[Majott]

Så flott at du tar deg av barna, og er en stemor som bryr seg om dem og er glad i dem. Det trenger de!

Du kan faktisk få "sykt-barn-dager", limer inn fra NAV:

"Du kan overføre inntil ti omsorgsdager til ny ektefelle eller samboer forutsatt at samboerforholdet har vart i minst tolv måneder. Vi må få skriftlig melding om overføringen."

Her er link:

https://www.nav.no/no/Person/Familie/Sykdom+i+familien/Omsorgspenger.1073751616.cms

[AnonymBruker]

Ut fra kommentar over er adopsjon eller en veldig forståelsesfull arbeidsgiver det du kan gå på.

Du er god som er der for stebarna <3 Godt det finnes stendere som deg, eller mamma vil egentlig jeg kalle det i denne situasjonen.

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

[AnonymBruker]

Men hvorfor skal du fremheve at mor er ubrukelig?

Det hadde vel holdt med å forklare at far har hovedomsorg og at mor ikke er en daglig del av barnas liv.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

[Camsim]

Så godt å høre at du bryr deg så mye om 2 små som ikke er dine biologiske en gang:) Hva du skal gjøre har ikke jeg svar på. Utrolig synd at ikke du skal få være med å følge de opp når du har så lyst!

[AnonymBruker]

Men hvorfor skal du fremheve at mor er ubrukelig?

Det hadde vel holdt med å forklare at far har hovedomsorg og at mor ikke er en daglig del av barnas liv.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

En slik kommentar er slik Ts har det på morgenen når hun ikke får sove. Sett deg inn i hennes situasjon. Jeg hadde nok kalt en mor verre hadde jeg vært ts og mor gir blanke i ungene sine.

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

[AnonymBruker]

En slik kommentar er slik Ts har det på morgenen når hun ikke får sove. Sett deg inn i hennes situasjon. Jeg hadde nok kalt en mor verre hadde jeg vært ts og mor gir blanke i ungene sine. Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

Har TS klaget over at hun ikke får sove......? Skjønner ikke helt hva du mener her.

Og vi vet ikke noe om årsaken til at mor ikke er der for barna sine. Syns uansett ikke at det er riktig å fremheve i overskriften at moe er ubrukelig.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

[guest2]

Du har ikke noe juridisk ansvar for barna og skal du ta deg fri for å følge barna rundt på diverse ting så må du gjøre en avtale med arbeidsgiveren din om fri uten lønn eller bruk av feriedager.

Far har jo forøvrig rett til ekstra sykedager når han er enslig far/har hovedomsorgen.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

Så lenge far har en samboer (12 mnd +), så regnes han ikke lenger som enslig forsørger. I følge det jeg har fått opplyst. Vi har bodd sammen i 12 måneder nå i august.

Jeg har en veldig snill arbeidsgiver og har et par ganger fått "fri" til å være med på bl.a. psykologtimene til eldstemann, bare jeg jobber det inn igjen samme dag. Altså, jeg er en time vekke fra jobb og sitter til kl 17 den dagen.

Men det er ikke sykedagene som er hovedproblemet. Ungene er veldig friske unger (heldigvis), og det er sjeldent han bruker opp "sykt barn"-dagene sine. Det er alt det andre som skjer, på et par timer, eller halve dager, som utgjør problemet. Jeg har ikke lov å hjelpe til.

[guest2]

Men hvorfor skal du fremheve at mor er ubrukelig?

Det hadde vel holdt med å forklare at far har hovedomsorg og at mor ikke er en daglig del av barnas liv.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

Beklager ordleggingen her. Det har vært noen frustrerende runder med alt de siste årene, som toppet seg litt i dag (derfor jeg poster innlegget). Jeg kunne nok med fordel ha ordlagt meg litt bedre / hyggeligere.

[AnonymBruker]

Har TS klaget over at hun ikke får sove......? Skjønner ikke helt hva du mener her.

Og vi vet ikke noe om årsaken til at mor ikke er der for barna sine. Syns uansett ikke at det er riktig å fremheve i overskriften at moe er ubrukelig.

Anonymous poster hash: 4cf6b...37a

Blandet to tråder her.... Unnskyld

Men igjen, jeg skjønner at hun kaller mor ubrukelig når mor har stukket av fra sine barn! Her har vi en (ste)mamma som ønsker at barna skal ha en fin oppvekst, og som ønsker å være der for dem. Jeg står fremdeles fast på at jeg ville kalt mor koe verre enn ubrukelig. Hvilke mødre drar fra egne barn?? At hun i det hele tatt får lov til å ha samvær er et under! Det er på grunn av mor at barna har behovene de har. Så ubrukelig er mildt av hvem som helst å si.

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

[minister-mio]

Det stemmer ikke st steforeldre ikke kan bruke sykt barn dager for å følge stebarn til behandling.

Samværsavtalen høres ikke bra ut for andre enn mor og må være ekstremt uforutsigbart for barna.

[AnonymBruker]

Men det er ikke sykedagene som er hovedproblemet. Ungene er veldig friske unger (heldigvis), og det er sjeldent han bruker opp "sykt barn"-dagene sine. Det er alt det andre som skjer, på et par timer, eller halve dager, som utgjør problemet. Jeg har ikke lov å hjelpe til.

Så flott at du er der for barna!

Akkurat det du sier om alt man skal følge opp barna på, som ikke går på sykt barn-dager, er vel likedan uansett om man er biologisk mor eller ikke. Jeg strever også litt med jobben og det å få til å følge barn til tannlege, helsesøster, div. skolebesøk for skolestarteren i vår familie (de har allerede hatt tre halve dager med innskriving, helsesøsterbesøk og bli kjent-dag). Det er heldigvis flere som må følge barn hit og dit i min jobb, og jeg jobber overtid når jeg må ta med barna på noe på dagtid. Men det er ikke lett det heller, er avhengig av at noen andre kan hente dem i barnehagen den dagen... Eller så blir det mindre ferie, hvis man må bruke av feriedagene. Men dette gjelder jo alle som har ansvar for barn.

Anonymous poster hash: 55026...d10

[AnonymBruker]

Blandet to tråder her.... Unnskyld

Men igjen, jeg skjønner at hun kaller mor ubrukelig når mor har stukket av fra sine barn! Her har vi en (ste)mamma som ønsker at barna skal ha en fin oppvekst, og som ønsker å være der for dem. Jeg står fremdeles fast på at jeg ville kalt mor koe verre enn ubrukelig. Hvilke mødre drar fra egne barn?? At hun i det hele tatt får lov til å ha samvær er et under! Det er på grunn av mor at barna har behovene de har. Så ubrukelig er mildt av hvem som helst å si.

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

På samme måte som fedre som gir blanke i sine barn vel. Er ikke forskjell på mor eller far, er de ubrukelige så er de ubrukelige.

Samme situasjon her, bare her er det far som gir blanke i barnet sitt, og stefar fungerer som dagligpappa for jenta. Han er en fantastisk stepappa for barnet mitt, og hun er veldig tilknyttet han.

Stefar her får forøverig fri fra jobb ved stedatters sykdom/tannlegetime/legetime osv på lik linje med meg. Far har mistet sine rettigheter. Vi kontaktet Nav og fikk det ordnet sånn.

Stefar er også med på foreldremøter hvis jeg ikke kan, og følger i bunn og grunn opp alt om jenta på lik linje med en pappa.

Anonymous poster hash: 48e01...837

[AnonymBruker]

På samme måte som fedre som gir blanke i sine barn vel. Er ikke forskjell på mor eller far, er de ubrukelige så er de ubrukelige.

Samme situasjon her, bare her er det far som gir blanke i barnet sitt, og stefar fungerer som dagligpappa for jenta. Han er en fantastisk stepappa for barnet mitt, og hun er veldig tilknyttet han.

Stefar her får forøverig fri fra jobb ved stedatters sykdom/tannlegetime/legetime osv på lik linje med meg. Far har mistet sine rettigheter. Vi kontaktet Nav og fikk det ordnet sånn.

Stefar er også med på foreldremøter hvis jeg ikke kan, og følger i bunn og grunn opp alt om jenta på lik linje med en pappa.

Anonymous poster hash: 48e01...837

Synes det er vondt at noen mødre og noen fedre forlater/dytter vekk sine egne barn. Ja, det går begge veier, men for meg er det mer spesielt når en mor gjør dette, vet ikke helt hvorfor...

Ble glad for å høre at din mann er god og stiller opp som en far for barnet ditt.

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

[AnonymBruker]

Den samværsavtalen høres ikke helt bra ut. Ville nok krevd jevnlig samvær eller att hun fraskrevet seg samvær totalt.

Anonymous poster hash: 8e9d2...559

[AnonymBruker]

Den samværsavtalen høres ikke helt bra ut. Ville nok krevd jevnlig samvær eller att hun fraskrevet seg samvær totalt.

Anonymous poster hash: 8e9d2...559

Jeg tenker litt likt som dette i deres situasjon. For at barna skal få en trygghet bør mor enten fraskrive seg all samvær og ansvar, eller så må det komme en fast avtale for samvær, hvor barna vet hva de har å forholde seg til.

Dette burde komme før spørsmål om fri fra jobb for oppfølging. Barna trenger trygge rammer. Megling? Rettsak? Samtale mellom mor og far? Barnas ønsker?

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

[AnonymBruker]

Min samboer har avtale med arbeidsgiver slik at han kan få fri med lønn til å følge min sønn til forskjellige avtaler. Han har også fått 10 sykedager så han kan være hjemme med han om han er syk.

Min sønn er hos faren sin annenhver helg, men siden far ikke har mulighet/vilje til å stille opp utenom sine helger så har vi gjort det slik.

Min sønn er 15 år men han er psykisk utviklingshemmet så han kan ikke være hjemme alene, derfor har min samboer avtale med arbeidsgiver om å begynne senere på jobb når jeg har dagvakt (jeg jobber turnus). Dette fungerer veldig bra.

Det er mulig TS kan få til en avtale med arbeidsgiver, bare legg det frem slik det er så ordener det seg nok

Anonymous poster hash: 830ff...b0c

[guest2]

Jeg tenker litt likt som dette i deres situasjon. For at barna skal få en trygghet bør mor enten fraskrive seg all samvær og ansvar, eller så må det komme en fast avtale for samvær, hvor barna vet hva de har å forholde seg til.

Dette burde komme før spørsmål om fri fra jobb for oppfølging. Barna trenger trygge rammer. Megling? Rettsak? Samtale mellom mor og far? Barnas ønsker?

Anonymous poster hash: 6dac5...7ed

Vi har forsøkt å foreslå en fast intervall på samvær, at lengden på intervallen heller kan være opp til mor. Et par timer hver fredag har vært foreslått. En fast helg hver måned. Dette er dessverre ikke noe hun er villig til. De få gangene vi har fått til en avtale om faste intervaller på samvær, har hun sendt oss melding dagen før (eller bare et par timer før) og sagt at det ikke går, og da blir det ikke bare uforutsigbart, men enda en sorg for ungene, som vi ikke vil de skal ha.

Mekling er jo obligatorisk når man har felles barn under 16 og skiller lag. Der møtte hun opp på den ene timen de måtte være på og "glemte"/orket ikke/fant unnskyldninger for de andre som ble satt opp.

Det ble nesten rettssak, men mor svarte verken oss eller sin advokat, så da hun plutselig en dag møtte opp for å skrive foreldreansvaret over på far, ble vi så lettet at vi la alt det andre litt på is. Det har vært en kamp for far å få ansvaret for dem.

Barna snakker nesten ikke om mor lenger. De blir selvfølgelig glade når de får være med henne en stund, men det har blitt litt mer som en tante som dukker opp innimellom og for det meste glemmer av bursdagene deres (eller drar til London med venninner da ene guttungen fylte 9 år).

Det du nevner her er tenkt på og overveiet og pratet om med meklingskontor/advokat/andre voksne rundt ungene/etc.