Bråkete unger som ikke tar hensyn

[AnonymBruker]

Vi har to barn (11, 15) i huset som står opp sammen med far om morgenen. Jeg trenger ikke stå opp, derfor ligger jeg til de har dratt til skole/jobb. Jeg har prøvd mange ganger å fortelle ungene at de skal være stille om morgenen, at de må ta hensyn til at andre i huset sover (dette handler ikke bare om meg, men jeg synes de skal lære dette slik at de tar hensyn til andre også)

Jeg hadde selv en mor som fikk ligge fordi hun ikke måtte opp da vi dro og vi lærte ganske tidlig at vi skulle gå stille i dørene (vet ikke om vi lærte det engang, det bare var helt naturlig)

I dag stod først gutten og ropte etter faren (roper etter faren så fort han ikke ser han), så fortsetter jenta å rope og kjefte på broren. Dette skjedde rett utenfor soveromsdøra mi. Til slutt ble jeg så irritert at jeg ba de holde kjeft. Og så blir jeg da sur på faren fordi han ikke får med seg dette....

Og ja de er stebarn. Datteren min har aldri fått lov til å holde på sånn og har heller aldri holdt på sånn.

Hvordan er det hjemme hos dere om morgenen? Har ungene lært å ta hensyn? Hva gjør dere for å lære ungene dette?

ah... litt utblåsing på morrakvisten hjelper.... :-)

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

Ja vel. Sånn er det å ha barn .

Men hvorfor står du ikke opp? Hva med datteren din? Står du ikke opp med henne om morgenen heller.....

Må hun klare seg selv.....?

Anonymous poster hash: 96d79...b29

[AnonymBruker]

Jeg trenger forsåvidt heller ikke alltid å stå opp tidlig om morgenen, hvis jeg har fridag eller skal på seinvakt, men jeg bruker å stå opp likevel. Liker å starte dagen sammen med mann og barn.

Men, det er ikke noe roping og brøling om morgenen her. Går ganske rolig for seg. Eneste er at jeg av og til må mase på eldstedatter som er vanvittig treg med å komme seg opp av senga..

Du skriver at datteren din ikke hadde fått lov til dette bråket om morgenen, er ikke hun hjemme og står opp samtidig med 11-åringen og 15-åringen? Eller er hun den eneste som er rolig?

Anonymous poster hash: ca343...d6b

[AnonymBruker]

Vår er 6 år, (stebarn) og har fint lært å ha respekt for at noen sover. Om jeg eller far står opp, hvor den andre trenger mer søvn, så er det rolig lek eller rolig morgen før barnehage.

Har ingen betydning om det er stebarn i denne saken, bortsett fra at disse barna har en annen oppdragelse, som du ikke har vært med og formet.

Jeg skjønner GODT din frustrasjon! På tide å ta en prat med din mann og barna om en liten læring som kalles for generell respekt!

Anonymous poster hash: d9002...7be

[AnonymBruker]

ts her

datteren min er eldre enn disse og har egentlig aldri likt bråket her i huset, derfor er hun stort sett hos faren sin. Det er ikke små unger det er snakk om så de greier seg fint om morgenen på egenhånd (vi bruker veldig mye tid sammen etter skolen)

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

Vår er 6 år, (stebarn) og har fint lært å ha respekt for at noen sover. Om jeg eller far står opp, hvor den andre trenger mer søvn, så er det rolig lek eller rolig morgen før barnehage.

Har ingen betydning om det er stebarn i denne saken, bortsett fra at disse barna har en annen oppdragelse, som du ikke har vært med og formet.

Jeg skjønner GODT din frustrasjon! På tide å ta en prat med din mann og barna om en liten læring som kalles for generell respekt!

Anonymous poster hash: d9002...7be

Jeg har snakket om det mange ganger. Det holder sikkert til i morgen.... ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke alltid å stå opp om morgenen jeg heller - men barna skal jo på skolen, og selv om de er store og klarer seg selv så står jeg opp. Skjønte med en gang at dette var stebarn.

Anonymous poster hash: b3cae...026

[AnonymBruker]

Vi har to barn (11, 15) i huset som står opp sammen med far om morgenen. Jeg trenger ikke stå opp, derfor ligger jeg til de har dratt til skole/jobb. Jeg har prøvd mange ganger å fortelle ungene at de skal være stille om morgenen, at de må ta hensyn til at andre i huset sover (dette handler ikke bare om meg, men jeg synes de skal lære dette slik at de tar hensyn til andre også)

Jeg hadde selv en mor som fikk ligge fordi hun ikke måtte opp da vi dro og vi lærte ganske tidlig at vi skulle gå stille i dørene (vet ikke om vi lærte det engang, det bare var helt naturlig)

I dag stod først gutten og ropte etter faren (roper etter faren så fort han ikke ser han), så fortsetter jenta å rope og kjefte på broren. Dette skjedde rett utenfor soveromsdøra mi. Til slutt ble jeg så irritert at jeg ba de holde kjeft. Og så blir jeg da sur på faren fordi han ikke får med seg dette....

Og ja de er stebarn. Datteren min har aldri fått lov til å holde på sånn og har heller aldri holdt på sånn.

Hvordan er det hjemme hos dere om morgenen? Har ungene lært å ta hensyn? Hva gjør dere for å lære ungene dette?

ah... litt utblåsing på morrakvisten hjelper.... :-)

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

Her er jeg fornøyd bare det er stille om natta. Jeg blir koko av telefoner og prating på nettene. Så jeg har forlangt at det skal være stille på natten.

På morgenene er det vel litt vanskeligere å få til. Når det er sagt så forstår jeg ikke alltid hvorfor enkelte mennesker enten der unge eller gamle må slenge igjen dørene etter seg enten det er på dag eller natt. Går jeg på toalettet spesielt på natten tar jeg pent i døren for ikke å vekke de andre. Men min egen datter tenker ikke på slikt, og slenger do døren igjen etter seg så det rister i veggen. Noen mennesker er høylydte, bråker mye uten å tenke over det. Går hardt på gulver, roper høyt osv. Jeg er selv veldig stille og forsiktig av meg, redd for å forstyrre både de i familien og naboer og tenker vel at andre også er slik, men nei, ikke aller er det.

Unger og tenåringer er ikke akkurat kjent for å være de som tar mest hensyn. Nå kommer det an på hvor tidlig dette er da. Er det klokka 6 på morningen hadde jeg nok reagert litt, men ellers må de nesten få lov til å ha denne tiden på morgenen, det kan hende de koser seg med far før de alle drar av sted.

Anonymous poster hash: e71dd...f59

[AnonymBruker]

ts her

datteren min er eldre enn disse og har egentlig aldri likt bråket her i huset, derfor er hun stort sett hos faren sin. Det er ikke små unger det er snakk om så de greier seg fint om morgenen på egenhånd (vi bruker veldig mye tid sammen etter skolen)

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

Dersom din datter er mer hos faren på grunn av stebarn og mer bråkete miljø, synes jeg litt synd på datteren din, som ikke føler seg like godt hjemme hos mor. Jeg kjenner ikke din situasjon mer enn du forteller, men om bråk også er en av grunnene til at hun er hos far, ville det vært en forsterkning til å oppdra stebarna bedre! Et hjem skal være for alle i familien, og særlig far må ta litt mer grep her...

Anonymous poster hash: d9002...7be

[Gjest Magdalene]

Liker de å sove lenge i helgene?

Om de gjør det, hadde jeg rett og slett vært så barnslig at jeg noen helger hadde bråket skikkelig på morgenen, lenge før de hadde hatt planer om å stå opp..

[AnonymBruker]

Her er jeg fornøyd bare det er stille om natta. Jeg blir koko av telefoner og prating på nettene. Så jeg har forlangt at det skal være stille på natten.

På morgenene er det vel litt vanskeligere å få til. Når det er sagt så forstår jeg ikke alltid hvorfor enkelte mennesker enten der unge eller gamle må slenge igjen dørene etter seg enten det er på dag eller natt. Går jeg på toalettet spesielt på natten tar jeg pent i døren for ikke å vekke de andre. Men min egen datter tenker ikke på slikt, og slenger do døren igjen etter seg så det rister i veggen. Noen mennesker er høylydte, bråker mye uten å tenke over det. Går hardt på gulver, roper høyt osv. Jeg er selv veldig stille og forsiktig av meg, redd for å forstyrre både de i familien og naboer og tenker vel at andre også er slik, men nei, ikke aller er det.

Unger og tenåringer er ikke akkurat kjent for å være de som tar mest hensyn. Nå kommer det an på hvor tidlig dette er da. Er det klokka 6 på morningen hadde jeg nok reagert litt, men ellers må de nesten få lov til å ha denne tiden på morgenen, det kan hende de koser seg med far før de alle drar av sted.

Anonymous poster hash: e71dd...f59

Jeg ønsker gjerne her å kommentere at det handler om oppdragelse ut fra hvordan man viser hensyn til andre. Dette er ikke snakk om at man er forskjellig. Vår på seks år er fullt kjent med å ta hensyn til andre! Om jeg eller far sover på sofaen et par timer fordi man er sliten, senker hun automatisk lydnivå og leker mer forsiktig. Hun snakker rolig og kan av og til komme hen og hviske for ikke å forstyrre.

Og hun er 6 år! Dette handler rett og slett kun om hvordan man lærer barna opp til å vise respekt, lære de at det er noe som heter hensyn. Å slamre md dører viser ikke personlighet, men mangel på hensyn til andre rundt seg.

Anonymous poster hash: d9002...7be

[AnonymBruker]

Jeg er også slik at jeg prøver å være stille når jeg vet andre sover. De har en mor som av og til jobber natt, så jeg vil tro at de burde lært dette hos henne. Hun sover jo til alle døgnets tider.

At datteren min har valgt å være hos faren har flere grunner. Hun har søsken der, og etter at hun begynte på videregående ble det litt travelt for henne å ha to hjem.

ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

Liker de å sove lenge i helgene?

Om de gjør det, hadde jeg rett og slett vært så barnslig at jeg noen helger hadde bråket skikkelig på morgenen, lenge før de hadde hatt planer om å stå opp..

har tenkt tanken, men de sover ikke så veldig lenge... ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

Jeg er også slik at jeg prøver å være stille når jeg vet andre sover. De har en mor som av og til jobber natt, så jeg vil tro at de burde lært dette hos henne. Hun sover jo til alle døgnets tider.

At datteren min har valgt å være hos faren har flere grunner. Hun har søsken der, og etter at hun begynte på videregående ble det litt travelt for henne å ha to hjem.

ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

Da er det en annen sak.

Men synes det er rart at de ikke tar hensyn. Så vanskelig er det egentlig ikke...?

Anonymous poster hash: d9002...7be

[AnonymBruker]

Jeg synes det ikke er vanskelig, men vi er tydeligvis forskjellige.

Jeg tenker at det viktigste her er at de faktisk skal lære seg å ta hensyn til andre mennesker! (mener jeg iallefall)

ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

Jeg ønsker gjerne her å kommentere at det handler om oppdragelse ut fra hvordan man viser hensyn til andre. Dette er ikke snakk om at man er forskjellig. Vår på seks år er fullt kjent med å ta hensyn til andre! Om jeg eller far sover på sofaen et par timer fordi man er sliten, senker hun automatisk lydnivå og leker mer forsiktig. Hun snakker rolig og kan av og til komme hen og hviske for ikke å forstyrre.

Og hun er 6 år! Dette handler rett og slett kun om hvordan man lærer barna opp til å vise respekt, lære de at det er noe som heter hensyn. Å slamre md dører viser ikke personlighet, men mangel på hensyn til andre rundt seg.

Anonymous poster hash: d9002...7be

Joda, jeg ser den. Grunnen til at de har blitt slik, er nok som du sier innlært, eller rettere sagt mangelen på det. Jeg uttrykte meg litt klønete der.

Anonymous poster hash: e71dd...f59

[frustrert70]

Jeg ønsker gjerne her å kommentere at det handler om oppdragelse ut fra hvordan man viser hensyn til andre. Dette er ikke snakk om at man er forskjellig. Vår på seks år er fullt kjent med å ta hensyn til andre! Om jeg eller far sover på sofaen et par timer fordi man er sliten, senker hun automatisk lydnivå og leker mer forsiktig. Hun snakker rolig og kan av og til komme hen og hviske for ikke å forstyrre.

Og hun er 6 år! Dette handler rett og slett kun om hvordan man lærer barna opp til å vise respekt, lære de at det er noe som heter hensyn. Å slamre md dører viser ikke personlighet, men mangel på hensyn til andre rundt seg.

Anonymous poster hash: d9002...7be

Det er akkurat sånn jeg tenker også. De eneste gangene ungene visker her i huset er når de skal spørre faren om noe de vet de ikke får lov til... Ellers går det på fullt gir hele tiden.

ts

[AnonymBruker]

Her er jeg fornøyd bare det er stille om natta. Jeg blir koko av telefoner og prating på nettene. Så jeg har forlangt at det skal være stille på natten.

På morgenene er det vel litt vanskeligere å få til. Når det er sagt så forstår jeg ikke alltid hvorfor enkelte mennesker enten der unge eller gamle må slenge igjen dørene etter seg enten det er på dag eller natt. Går jeg på toalettet spesielt på natten tar jeg pent i døren for ikke å vekke de andre. Men min egen datter tenker ikke på slikt, og slenger do døren igjen etter seg så det rister i veggen. Noen mennesker er høylydte, bråker mye uten å tenke over det. Går hardt på gulver, roper høyt osv. Jeg er selv veldig stille og forsiktig av meg, redd for å forstyrre både de i familien og naboer og tenker vel at andre også er slik, men nei, ikke aller er det.

Unger og tenåringer er ikke akkurat kjent for å være de som tar mest hensyn. Nå kommer det an på hvor tidlig dette er da. Er det klokka 6 på morningen hadde jeg nok reagert litt, men ellers må de nesten få lov til å ha denne tiden på morgenen, det kan hende de koser seg med far før de alle drar av sted.

Anonymous poster hash: e71dd...f59

her er det ikke snakk om kos med far. For ropingen/kranglingen skjer for det første når faren er ute (på badet eller noe annet), og for det andre så er ikke roping/krangling kos!

Har også tilfeller der begge to skal på badet samtidig, dere aner ikke hvor mye de kan bråke....

ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

[AnonymBruker]

her er det ikke snakk om kos med far. For ropingen/kranglingen skjer for det første når faren er ute (på badet eller noe annet), og for det andre så er ikke roping/krangling kos!

Har også tilfeller der begge to skal på badet samtidig, dere aner ikke hvor mye de kan bråke....

ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

Mulig å starte med 《liste》 på tid for å bruke badet? Vi har hatt det, og det fungerte fint. Litt surmuling for den som må stå opp tidligst, men absolutt mindre krangel (dette var med søsken når jeg bodde hjemme hos mor).

Anonymous poster hash: d9002...7be

[AnonymBruker]

her er det ikke snakk om kos med far. For ropingen/kranglingen skjer for det første når faren er ute (på badet eller noe annet), og for det andre så er ikke roping/krangling kos!

Har også tilfeller der begge to skal på badet samtidig, dere aner ikke hvor mye de kan bråke....

ts

Anonymous poster hash: 14f19...0b0

Dette høres ikke bra ut, de bør nok lære seg å ta hensyn hvis dette skjer hver dag, og du har snakket til de mange ganger. Men jeg har nok også erfart at jeg snakker for døve ører til unger når det gjelder bråk. De er hjertens enig når vi snakker om det, men dagen etterpå er det glemt.

Anonymous poster hash: e71dd...f59