Planlagt gravid

[AnonymBruker]

Er det sykt å planlegge å bli gravid som 17 åring om man har en mamma på 44 år med tidlig demens? Så man kan oppleve mest mulig sammen?

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymous poster hash: 98e0f...d04

[frøkna]

Helt feil grunnlag på å få barn, og 17 år er for ungt.

[AnonymBruker]

Er det sykt å planlegge å bli gravid som 17 åring om man har en mamma på 44 år med tidlig demens? Så man kan oppleve mest mulig sammen?

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

Og fordi man vil ha barn selvfølgelig!

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[AnonymBruker]

Helt feil grunnlag på å få barn, og 17 år er for ungt.

Og fordi man vil ha barn selvfølgelig

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[AnonymBruker]

Det er absolutt galskap.

Anonymous poster hash: 1d390...8e8

[AnonymBruker]

Det er absolutt galskap.

Anonymous poster hash: 1d390...8e8

Galskap er det vel ikke men

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[Sweet77]

Sykt eller ei, det er i hvert fall veldig korttenkt.

Du har haugevis med ting å oppleve før du avskjærer deg selv fra det fullstendig - for det er nemlig det du gjør når du får barn. Det er ikke en heldags oppgave. Men en heldøgns oppgave. I mange år framover.

Ungen din kommer til å trenge erfaringen din. Og den kan du ikke skaffe deg dersom du skal bruke de samme årene på å være mamma.

Så gå ut og lev livet ditt en stund først. Så du har mer å gi til både barnet ditt og deg selv.

[AnonymBruker]

Sykt eller ei, det er i hvert fall veldig korttenkt.

Du har haugevis med ting å oppleve før du avskjærer deg selv fra det fullstendig - for det er nemlig det du gjør når du får barn. Det er ikke en heldags oppgave. Men en heldøgns oppgave. I mange år framover.

Ungen din kommer til å trenge erfaringen din. Og den kan du ikke skaffe deg dersom du skal bruke de samme årene på å være mamma.

Så gå ut og lev livet ditt en stund først. Så du har mer å gi til både barnet ditt og deg selv.

Er ikke meg det gjelder, men okei

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[Sweet77]

Er ikke meg det gjelder, men okei

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

Pass it on til den det gjelder da

[AnonymBruker]

Pass it on til den det gjelder da

I will!

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[AnonymBruker]

Er det sykt å planlegge å bli gravid som 17 åring om man har en mamma på 44 år med tidlig demens? Så man kan oppleve mest mulig sammen?

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

Dytter

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

[Gjest Unknown]

Ja

[MockingJay]

Så moren skal oppleve at hennes datter får et barn, og kveles innvendig jo sykere hun blir fordi hun ikke kan hjelpe til om det skulle være nødvendig? Og se at barnebarnet, og barnet hennes sliter, økonomisk, i tidsklemme mellom skole og barnehage, men ikke være i stand til å støtte opp så mye som hun vil?

Og vite, i klare stunder, at det er ingen ting hun kan gjøre for å sikre den videre utdanningen til sitt barn, eller å sikre sitt barnebarn mot å leve opp mot fattidomsgrensen ( i alle fall de første årene, OM datteren velger å ta den beste veien, med utdanning, -eller uten, fattigdomsgrense resten av livet)

Dette hadde offisielt vært mitt verste mareritt.

Har denne 17 åringen tenkt på at barn, og babyer kanskje spesielt i begynnelsen trenger så utrolig mye? Ikke bare i rent arbeid, alle klarer å arbeide hardt om det trengs, men rett og slett tid? Mange idag velger å holde barna hjemme til de er to år, fordi de har lyst til å sikre nok tid med barna. Vil hun klare det? Eller vil hun måtte begynne på jobb/studiene når barnet er 6/8 mnd? Vil hun noen gang klare å sikre en egenkapital på en bolig, hvor hun samtidig ikke kan jobbe intenst for å opparbeidet kapital, fordi hun er nødt til å gi barnet sitt tid også? For en sjelden leilighet til 2 mill, må man ut med 300 000kr i egne penger.
Og det, er ikke egentlig en leilighet som er stor nok for to. Vet hun at alle festivaler/skolesamlinger/helgeturer skal og må utegå før barnet er stort nok til å ikke ta psykisk skade av hennes fravær? Vet hun at hun kommer til å måtte gå fra et gråtende barn i barnehagen, fordi hun neppe har kapital til å ta å kunne ta fri fra jobb å ta utvidet tilvenning i barnehagen om barnet hennes trenger det? Eller at hun kanskje må stå forran barnehage personel å få beskjed om at den nye dyre vinterdressen hun akkurat har kjøpt har blitt hull i, og siden hun ikke har råd til ny med det samme så må barnet være inne til hun har råd?

Og alt dette vet moren, erfart og levd igjennom, og det skal hun sitte å vite mens hun svinner hen. Hun skal vite at datteren står ovenfor en nærmest umulig oppgave, som få har klart optimalt.
Jeg hadde sikkert forkommet av bare den tanken, og stresset hennes mor kommer til å få, vil nok forverre hennes demens drastisk.

[Gjest Wanda Maximoff]

Er det sykt å planlegge å bli gravid som 17 åring om man har en mamma på 44 år med tidlig demens? Så man kan oppleve mest mulig sammen?

Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

Ja. Det er sykt

[Gjest Mrs. Random Nick]

Vedkommende er jo ikke myndig selv en gang!

[AnonymBruker]

jeg er ikke av av typen som mener at alder har noe å si på hvor god mor man er, men å planlegge å bli gravid som 17åring er galskap. For det første har man ikke blitt ferdig med utdanning og har derfor ikke mye erfaring i arbeidslivet. Også har man nok heller ikke mye erfaring med å bo for seg selv, forsørge seg selv osv, noe man bør ha før man planlegger å få et barn.

For det andre er det lite sannsynlig at man har en partner som man har vært sammen med over lang tid, som man vet at man ønsker å dele livet med og som også ønsker å starte en familie. Man har heller ikke mye erfaring med å bo sammen med et annet menneske (som ikke er i familie) og de utfordringene man møter i hverdagen.

Man har ikke fått levd ut sine egne drømmer, og når barnet kommer så får man mye ansvar og barnet er første prioritet.

Det er heller ingen garanti for at man får et friskt barn, og får man et barn som krever mer enn "normalen" så får man ennå mer ansvar og plikter, noe som kan sette en stopper for planene man hadde ift utdanning, jobb osv.

At noen uplanlagt blir gravid i tenårene og velger å beholde barnet er greit nok. Det er fortsatt tidlig, men det har skjedd og da må man ta ansvar. Men å planlegge det som 17åring blir helt feil. Man er impulsiv, tror at man har masse livserfaring og er klar for alt det ansvaret, men man er ikke det, uansett hvor voksen man er.

Jeg har vokst opp i stor søskenflokk og har alltid hatt mye ansvar i hjemmet. Har passet mine søsken siden jeg såvidt kunne gå, og har tatt meg av husarbeid og matlaging for familien siden barneskolealder.

Flyttet hjemmefra som 16åring og har klart meg selv siden den tid, uten hjelp fra foreldrene mine.

Ble mamma som 23åring og selvom det ikke er så veldig tidlig, så føler jeg i perioder at det kanskje hadde vært greit for meg om jeg hadde vært et par år eldre.

Jeg fikk et barn med veldig tyngende omsorgsbehov, noe som ikke kunne vært forutsett. Livet mitt ble snudd på hodet og det er ekstremt tungt, hver dag, og kommer til å være tungt resten av livet. Det ville vært tungt selvom jeg hadde fått barnet som 30åring, men da hadde jeg nok i det minste vært litt mer etablert i arbeidsmarkedet enn det jeg var da jeg fikk barn som 23åring.

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn. Det er det beste som har hendt meg. Men skal ikke legge skjul på at det er tøffe tak og jeg er evig takknemlig for at jeg ikke var 17år gammel da jeg ble mamma for første gang

Anonymous poster hash: 713e5...e95

[AnonymBruker]

Som sagt over her, man risikerer å påføre den tidlig demente bestemoren så mye stress at sykdommen akselererer...

Jeg skjønner tanken om å la henne oppleve å få barnebarn og la egne barn oppleve bestemor, men så enkelt er det nok ikke...

Anonymous poster hash: a52ff...d4f

[minister-mio]

Ja, helt vilt

[AnonymBruker]

Er det sykt å planlegge å bli gravid som 17 åring om man har en mamma på 44 år med tidlig demens? Så man kan oppleve mest mulig sammen?Anonymous poster hash: 5b80c...3ff

Det de vil oppleve sammen er bekymring, bekymring, bekymring. En dement bestemor som verken kan ta seg av sin datter eller barnebarn. En 17-åring som må begynne voksenlivet i vissheten om ar mamma ikke kommer til å stille opp for henne og alltid være der, tvert i mot, det vil bli hun som må gi moren omsorg. Hvordan blir det å måtte 100% ta seg av en baby en berikelse i denne settingen?

Anonymous poster hash: 505cf...280