Hvilken hunderase burde jeg ha?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skal ha hund om noen år, og jeg har allerede nå begynt å se på forskjellige raser, for jeg vil være så forberedt som mulig. Jeg har falt veldig for rasene Eurasier og Keeshond, men jeg er fremdeles litt usikker på hvilken av disse jeg skal velge, eller om det er andre raser som passer mer for meg.

Så jeg tenkte jeg kan skrive litt om meg om min livsstil i håp om at noen kan komme med gode råd

Jeg er 28 år gammel, har en datter på 12 år og en samboer.

Jeg er hjemmeværende og kommer nok ikke til å være i mer enn maks 50% arbeid senere i livet, på grunn av sykdom.

Jeg liker å gå litt på fjellet, så hunden må kunne være med på en 2-3 timers fjelltur nå og da, kanskje 1 gang i uken.

I tillegg jogger jeg ca. 30-40 minutt 3-4 ganger i uken, så den må kunne være med på det.

Den sykdommen jeg har gjør at jeg noen dager er sofaliggende med intens hodepine, og da blir det ikke mer aktivitet enn når jeg tar hunden ut på do, så det må være en hund som kan tilpasse seg dette å ha rolige dager uten aktivitet.

Det hadde også i den sammenheng vært fint med en hund som ikke bjeffer så mye.

Jeg har litt erfaring med hund, har fra før to chihuahua (jeg valgte denne rasen utifra deres aktivitetsbehov da jeg var mye sykere før), og de er som natt og dag. Den ene er kjempesmart, lærer veldig raskt, snill og elsker oppmerksomhet fra alle mennesker, hopper opp etter beina deres for å få kos, men er litt "sær" (kan plutselig misslike folk uten noen tydelig grunn), er ofte sur på den andre hunden og bjeffer MYE. Den andre er dum som et brød, vanskelig å trene (fordi han er så dum), men er kjempesnill, skikkelig "mammadalt" og litt reservert overfor fremmede, men ikke agressiv. Han bjeffer nesten aldri.

Jeg har hatt disse i 7 år. Utover dette har jeg ikke noen annen erfaring med hund.

Vil også legge til at jeg ikke vil ha hund som en hobby, en hund her i huset blir et nytt familiemedlem, så jeg vil gjerne ha en hund som knytter seg til oss og er glad i kos.

Håper noen kan komme med noen gode tips for raser!

Anonymous poster hash: 67663...ffa

[Tabris]

Litt vanskelig å si, utfra det du skriver så kan de fleste raser passer. Samtidig er det langt fra alle hunder som trives med å jogge. Jeg har en japansk spisshund som gjerne blir med på fire timers fjelltur, men som synes det er utrolig kjedelig å jogge/powerwalk med meg i tyve minutter.

Både Eurasier og Keeshond er spisshunder, og generelt sett har de lav terskel for å bjeffe. Spisshunder er heller ikke de mest førerorienterte når det kommer til læring. De mangler ikke evne til å lære, men kan ofte være mer interessert i omgivelsene enn i det eier ønsker å gjøre, spesielt om de er ute.

Begge rasene vil jeg også tro krever litt pelsstell, da de er store/mellomstore og begge har ganske kraftig med pels.

Er det spisshunder du liker? Hva tenker du ellers om størrelse, pelsstell, vokt, at hunden lett skal kunne gå løs osv`.

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å si, utfra det du skriver så kan de fleste raser passer. Samtidig er det langt fra alle hunder som trives med å jogge. Jeg har en japansk spisshund som gjerne blir med på fire timers fjelltur, men som synes det er utrolig kjedelig å jogge/powerwalk med meg i tyve minutter.

Både Eurasier og Keeshond er spisshunder, og generelt sett har de lav terskel for å bjeffe. Spisshunder er heller ikke de mest førerorienterte når det kommer til læring. De mangler ikke evne til å lære, men kan ofte være mer interessert i omgivelsene enn i det eier ønsker å gjøre, spesielt om de er ute.

Begge rasene vil jeg også tro krever litt pelsstell, da de er store/mellomstore og begge har ganske kraftig med pels.

Er det spisshunder du liker? Hva tenker du ellers om størrelse, pelsstell, vokt, at hunden lett skal kunne gå løs osv`.

Takk for svar

Det er ikke nødvendigvis bare spisshunder jeg liker, men så langt er både Eurasier og Keeshond raser jeg føler jeg liker veldig godt. Jeg har lest at begge disse rasene har lite til intet jaktinnstinkt, noe jeg føler passer meg bra da jeg gjerne vil ha mulighet til å la hunden gå løs av og til.

Det gjør heller ingenting om hunden er litt reservert overfor andre mennesker (heller de enn at de kaster seg over alt og alle i glederus), så lenge den ikke er aggressiv. Jeg har selvfølgelig tenkt å trene mye sosialisering med den, bare sånn at det er sagt

Jeg har lest at keeshond bjeffer ganske mye, og at eurasier er stillere. Og så har jeg lest at keeshond er lett å trene mens eurasier kan være litt vanskelig. Så det er en av grunnene til at jeg er usikker på valget mellom disse rasene.

Av størrelse vil jeg helst ha en medium stor hund. Den kan godt ha litt vakt instinkt i seg, at den sier i fra om det er noe, men ikke slik at den bjeffer på hver eneste lyd.

Den må også gå overens med andre dyr, da vi har katt og sannsynligvis kommer til å ha mer enn én hund i hus i gangen

Anonymous poster hash: 67663...ffa

[Majott]

De rasene du nevner er ikke spesielt lettlærte, og det kan bety mye innsats for å få inn en noenlunde ok hverdagslydighet. Eurasieren har vært populær noen år nå, men den kan være såpass reservert at den blir mistenksom og vanskelig å ha sammen med fremmede.

Jeg vil anbefale en Labrador. Har hatt flere hunder av vokt/vaktraser selv, men så kjøpte jeg Labrador sist. Nå har jeg to hunder, en Cane Corso (som har mye vakt og jakt) og en Labrador.

Labradoren er et gledesdyr. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få så mye glede av en hund som jeg har av han. Han kan tas med på alt, har vært enkel å oppdra, kan gå løs alle steder (også i byen, der han går ved siden av meg). Han elsker å lære noe nytt, elsker å leke, elsker kos. Hver kveld ligger han på armen med ansiktet tett inntil halsen min. Det skal bare et lite knips til før han er klar for trening eller tur, men samtidig er han rolig og grei både inne og ute.

Labradoren har ikke jaktinstinkt, ihvertfall har ikke min det. Han forlater meg ikke, samme hva som skjer. Løper ikke etter katter, fugler eller andre dyr. Får han bære på en pinne, og ta et bad i nærmeste bekk, er det lykken for han. Labradorer har jaktprøver, og de deltar på jakt. Men i motsetning til andre jakthunder, gjør de jobben etter at fuglen er skutt, ved å hente den inn. Det krever at de er førerorienterte, og holder seg ved eier til signal blir gitt.

Jeg vil også råde deg til å tenke på pelsstell. De rasene du nevner krever mye børsting og stell for å holde seg fine og flokefrie. En korthåret hund er enklere i hverdagen. Blir Labradoren skitten, spyler jeg han med hageslangen om sommeren, og tørker han med et håndkle etterpå. Ellers er det bøtte og svamp om det er ille. Han trenger børsting kun i røyteperioder. Med en eurasier må du børste ut floker hele tiden, og de trenger mer stell etter tur enn det jeg nevner. Min svigerinne har Samojed, og hun vasker den bak etter hver gang den har vært på do, hvis ikke blir den misfarget der bak. Når den bades, må den fønes tørr for å unngå våteksem. Det tar tid! Pelsen til en Samojed er sammenlignbar med pelsen til en Eurasier.

Så pelsstell og hvor mye du orker av det, må du absolutt tenke på.

Det jeg merker aller mest forskjell på når det gjelder mine to hunder er aktivitetsnivå og instinkter. Labradoren er gradert med høyt aktivitetsnivå, og det merker jeg ved at han sover mindre og trenger mer aktivitet. Han kjeder seg lettere. Cane Corsoen har middels aktivitetsnivå, og hun trenger mye mindre aktivitet. Får hun en god tur om dagen, så er hun fornøyd med det. Mens Labradoren våkner til noen timer etter tur, og ønsker seg litt lek og trening i tillegg. 10-15 min med det, så er også han fornøyd.

Cane Corsoen er vaktsom, og mistenker først alt, før hun finner ut at det er greit. Hun reagerer på ting som for henne kan bety trusler, enten det er folk som kommer mot oss i mørket eller det er noen som ringer på døra. Hun er også territoriell, sånn at hun varsler og helst vil jage noen som går over plena vår. Det er av og til bra, jeg føler meg veldig trygg med henne til stede. Samtidig må jeg hele tiden passe på at dette ikke tar overhånd. Men jeg innrømmer glatt at jeg føler meg tryggere når jeg går tur med henne en mørk vinterkveld enn med Labradoren.

Cane Corsoen har også jakt, og det kan være en plage. Løper det ut en katt på veien, kan jeg vente meg et solid rykk i arma. Hører hun noe som løper i gresset på jordet ved siden av veien, får jeg et rykk dit. 40 kilo hund som hiver seg ut, er ikke behagelig. Hun klarer ikke å begrense seg på akkurat det. Det er en impulshandling fra hennes side, men veldig ubehagelig! Hun jager fugler også. Så både jakt og vakt er noe en må takle, og en kan ikke lære det bort, ettersom det er instinkter. Lydighet går til et visst punkt, men kommer det noe plutselig på, så er det instinktet som tar over.

Det jeg nevner her er egenerfaring om hvordan det er å leve med hunder med ulike egenskaper og instinkter. Og jeg skriver om det fordi du bør tenke over hva du vil ha i din hund. Begge mine hunder er greie og snille, men de krever veldig ulikt av meg. Cane Corsoen krever i all hovedsak mindre aktivitet, men hun krever mye trening på ting som trigger henne, og det blir jeg vel aldri ferdig med. Men hun er likevel en herlig hund. Labradoren krever mer hver dag, men han er så lett å trene og så mye mer sosial at alt går lettere med han. Det han ikke kunne i går, kan han i morgen, om jeg trener på det i dag.

Dette ble kjempelangt, men det beskriver litt av hverdagen med to hunder som har så ulike egenskaper. Og dette virker så absolutt inn på hverdagen, så jeg råder deg til å tenke på hvilken hverdag du vil ha med hunden din, og hva som er ok for deg der. Mange lever godt med hunder som har sterke instinkter, og det gjør også jeg. Men når jeg skal ha valp igjen, blir det nok en Labrador. Den er så glad og leken, aldri kjedelig, har så mange morsomme ting den gjør, og er særdeles lettlært. Og at den er lettlært har stor betydning når man er ute blandt folk. Det er fint å ha en hund som kan gå løs overalt, hører på deg, går fint sammen med folk og andre hunder osv.

[Gjest Belle âme]

Novia scottia toller duck retriever, nydelige hunder med bra personlighet!

Dachshund

Schnauzer