Alkoholiserte foreldre - barnas problem

[Gjest Utstøtt]

Mine foreldre er alkoholikere. Begge to. I lang tid var det jeg som måtte ta den verste støyten, fordi jeg var den som bodde nærmest. De ringte meg på jobb, midt på natten, og sa jeg måtte hjelpe dem fordi de var "syke". Og jeg kom. Reiste fra jobben i arbeidstiden, sent på kveld. Lenge stilte jeg opp. Forsto ikke at det var alkoholen som var "sykdommen" deres. Til slutt fikk jeg nok, skjønte at jeg måtte prøve å redde meg selv og mitt eget liv. Jeg kuttet dem ut. Det var vanskelig og vondt, men jeg var nødt.

I et år hadde vi ingen kontakt. Jeg fikk hemmelig tlf. nr., hemmelig adresse. De hadde kontakt med min søster, som bodde mange mil unna. Gjennom henne fikk jeg vite hvordan det gikk med dem. Vi fikk dem inn på flere forskjellige avrusningsanstalter (egentlig mot deres vilje, men min søster brukte sine barn som "brekkstang" - nektet dem kontakt med barnebarna hvis de ikke la seg inn).

Det så ut til å gå bra etterhvert. Etter lange diskusjoner med min samboer, valgte jeg å gi dem en sjanse til. De lovte at alt nå var bra, selv om særlig min far insisterte på at det var "sykdommen" som hadde gjort at de hadde drukket. Ifølge ham hadde de nemlig et "virus" som ingen leger klarte å finne ut av og gi dem medisin mot.

Min søster hadde lenge ønsket å kjøpe en gård, men hun og mannen hennes hadde ikke råd. Så kom bomben: Mine foreldre skulle selge leiligheten sin, og flytte inn på kårbolig hos dem. For dette skulle min søster og jeg få 500.000 hver i forskudd på arv, samt at mine foreldre skulle skyte inn 1 mill. som betaling på kårboligen.

Vi fikk pengene som lovet, men så fort de var installert på gården, begynte de å drikke igjen. Jeg har forsøkt å ta det opp med dem (min mor; faren min vil ikke snakke om dette med meg), men enden på den visa var at jeg var utakknemlig, så fort jeg fikk penger ble jeg en bitch (forøvrig penger jeg ALDRI har bedt om!), jeg var alkoholiker selv (ja, jeg tar meg gjerne et glass, men fra det til alkoholiker??? NEI!), jeg hadde forandret meg så voldsomt etter at jeg møtte samboeren min (kanskje ikke så rart? Nå har jeg faktisk en som støtter meg!), og det verste av alt: De hadde faktisk sagt til min søster at de ikke syntes noe om at vi besøkte gården!!!

Så nå snakkes vi ikke lengre. Jeg orker ikke ta tlf. når de ringer, og dessverre har hele situasjonen også ført til at kontakten mellom meg og min søster m/hele hennes familie (svoger, nevø, nieser) mer eller mindre er ikke-eksisterende.

Og hvem får skylden? Jo, jeg. Fordi jeg er så "hard", min mor legger ut til alle som vil høre på at jeg er utakknemlig, og er DYPT såret over at jeg ikke vil ha kontakt med dem.

Ja, jeg skjemmes over mine foreldre. Jeg er forbannet på min søster, som er så livredd for å miste gård og status at hun bare lar dem holde på. Men hva skal jeg nå gjøre? Jeg har mitt eget liv, som faktisk ikke har vært så helt enkelt de siste årene. Men det har liksom ingen betydning, det...

Jeg føler meg utstøtt. Rett og slett fordi jeg ikke lar noen kjøpe meg til taushet. 500.000 skal ikke få meg til å la dem holde på på den måten. Jeg er ikke slik. Hadde jeg hatt råd, skulle de fått tilbake hver eneste krone...!

Takk for at dere tok dere tid til å lese dette. Jeg måtte bare få det ut.

[Gjest Pet]

Uff! De var vondt å lese. Ta vare på det du har i livet ditt som gjør deg lykkelig. Jeg har også mistet kotakten med deler av familien, ikke pga alkohol, og jeg fikk det mye bedre med meg selv den dagen jeg innså at jeg ikke kunne gjøre noe fra eller til. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Alkohoikere enger seg på hver minste flik, og bruker det for det det er verd.

At din søster vil ha de på en gård sammen med de, sammen med barn+ Jeg hadde ikke gjort det.

Mange barn a slike foreldre må berge seg selv. Bånd brytes osv...

kansje du skal la være å ta imot info om dine foreldre via din søster? Du vet det alltid blir noe negativt og det bryter deg ned.

Hun bør ikke komme med info til deg og hun ør ikke gi info til dem om deg.

Hun blir den som står midt imellom. Det er slitsomt for henne også.

Har erfaring fra aloholiserte medlemmer av fam.Det følger så mye svik, løgn og bedrag.

De har unnskyldning/forklaring på alt. Det er ingen ting med de selv, bare alle andre.

De kommer på til å drikke til de finner ut av det selv. Du kan ike tvinge de til beh. eller noe. Bortkastet.

Vet hvordan du har det.

Lyke til videre.

[alisia4]

Gjest sier:

kansje du skal la være å ta imot info om dine foreldre via din søster? Du vet det alltid blir noe negativt og det bryter deg ned.

Hun bør ikke komme med info til deg og hun ør ikke gi info til dem om deg.

Hun blir den som står midt imellom. Det er slitsomt for henne også.

:enig_animasjon: Så sant så Sant.