Har du meldt noen til barnevernet, og hvorfor? Hva skal til?

[AnonymBruker]

Jeg sitter med en oppriktig bekymring for noen barn jeg har blitt kjent med.. og jeg vet innerst inne at jeg burde ta kontakt med barnevernet for å gjøre dem oppmerksomme på dette men jeg tørr ikke.

Det er helt feil, for jeg er jo oppriktig bekymret for barna og tror foreldrene kunne hatt godt av veiledning og ett klask i bakhodet.

Jeg kunne ha snakket med dem selv om jeg var i en slik posisjon, men jeg er dessverre ikke det.

Har du noen gang meldt noen, og hva var bakgrunnen for at du valgte gjøre det?

Anonymous poster hash: 08392...dfc

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at du kvier deg litt, men her er du rett og slett nødt til å ta deg sammen. Tenk på at det eneste du gjør, er å videreformidle din bekymring basert på dine egne observasjoner. Det er ikke din oppgave å vurdere om disse bekymringene er med rette eller ikke, det er barnevernets jobb.

Om du, som ikke er avhengig av disse foreldrene som dine omsorgspersoner og som heller ikke står disse foreldrene spesielt nær, ikke tør å videreformidle en alvorlig bekymring du har til BV, hvordan tror du disse barna har det da?

Anonymous poster hash: b9c90...263

[AnonymBruker]

Ja, jeg meldte en bekymringsmelding til barnevernet anonymt, for barnet i familien veide trolig mer enn meg og var 6 år. De tok grep, og innførte leger og skoleaktiviteter for ungen

Anonymous poster hash: b1fec...343

[Jobbermedbarn]

Ja! Også noen som stod meg meget nærme (i tillegg til i jobb), det var utrolig

vanskelig, men barna hadde det mye verre enn meg!

Ta en telefon i morgen!

[AnonymBruker]

Har meldt en gang, pga foreldre som ruset seg.

Når du innerst inne vet at du bør melde bekymring har du faktisk plikt til å gjøre det. Barn som lever med omsorgssvikt av en eller anen form er totalt avhengig av at de menneskene som observerer dette melder fra.Hvis du ser en situasjon og ikke melder fra er du en medvirkende årsak til at barnet/barna fortsetter å leve under disse forholdene.

Meld fra!

Anonymous poster hash: 012f8...4a2

[AnonymBruker]

Jeg sitter med en oppriktig bekymring for noen barn jeg har blitt kjent med.. og jeg vet innerst inne at jeg burde ta kontakt med barnevernet for å gjøre dem oppmerksomme på dette men jeg tørr ikke.

Det er helt feil, for jeg er jo oppriktig bekymret for barna og tror foreldrene kunne hatt godt av veiledning og ett klask i bakhodet.

Jeg kunne ha snakket med dem selv om jeg var i en slik posisjon, men jeg er dessverre ikke det.

Har du noen gang meldt noen, og hva var bakgrunnen for at du valgte gjøre det?

Anonymous poster hash: 08392...dfc

Ja. Jeg har meldt tre ganger. Hver gang fordi min magefølelse sa tydelig ifra om at det var god grunn til å være bekymret. Ring i dag!!

Anonymous poster hash: 6e8d8...b74

[AnonymBruker]

Jeg meldte meg selv på grunn av fødseldepresjon, lite nettverk og en far som ikke stilte opp. Vet ikke om det teller i denne tråden men ja

Anonymous poster hash: b4894...864

[AnonymBruker]

Ja. En gutt fortalte at mor slo han og hadde sagt at han var verdens største drittunge.

Meld fra! Det er ikke sånn at de kommer brasende og tar barna. De forsøker hjelpe familien.

Anonymous poster hash: e8c87...a1b

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg vet at barnevernet alt er inne, men jeg vet ikke hva som er gjort i saken og hvorfor foreldrene ikke har tatt seg sammen.

Jeg skulle ønske jeg kunne snakket med dem og spurt hva de tenkte selv men min posisjon gjør at det er umulig.

jeg er redd de tenker på det som hevn men jeg er ikke ute etter hevn, men er oppriktig bekymret for barna på ulike plan.

Det ene barnet vet jeg lite om for det har jeg aldri møtt, men dette går på den psykiske belastningen barna blir utsatt for siden foreldrene krangler mer enn hva som er normalt..

De klarer tydeligvis ikke se at deres handlinger får svært store konsekvenser for barna og får de ikke hjelp vil de etter all sannsynlighet få store problemer senere. Det er allerede adferd hos spesielt det minste barnet som er bekymringsfullt.. Språkbruk, fysisk vold mot andre barn, stjeler.. Og barnet er i aldersgruppe 4-6 år.

Han er verdens søteste..men han viser tegn på å ikke ha det så veldig bra.

Jeg har vært litt sammen med barna og jeg vet far gjør det han tenker er rett når han er vekk fra mor, og barna har det definitivt best hos ham.. Men igjen, det er det jeg har observert når jeg har sett dem sammen.. Mor kjenner jeg lite til. Jeg har bare hørt henne, og hørt det eldste barnet fortelle. Og JEG kunne ikke gjort slikt mot mine barn.

Men jeg tenker at det er vanskelig å bevise..for det er ikke fysisk men psykisk.

Anonymous poster hash: 08392...dfc

[AnonymBruker]

Det er din plikt å melde fra til barnevernet hvis du vet at et barn ikke har det bra. Årsakene kan være flere; vold, rus, overgrep, selvskading, generell omsorgssvikt.

Man kan levere anonym bekymringsmelding, og i bekymringsmeldingen bør du forklare hvorfor du er bekymret for barnet. Vær varsom med å rette beskyldninger mot foreldrene. Man trenger f.eks ikke å si at moren ikke sørger for å kle godt nok på barnet, man kan si at barnet går tynnkledd når det er kaldt ute.

Jeg ville ikke nevnt ting jeg har hørt fra andre, men kun fortalt hva jeg selv har observert.

Anonymous poster hash: 38893...fad

[AnonymBruker]

Har meldt fra fordi jeg hørte skriking og kjefting fra naboene flere ganger i løpet av dagen, samtidig som jeg visste at de har en unge på 2-3 år. Denne kjeftinga var da altså rettet mot ungen. Vet ikke hva som skjedde, men det har blitt slutt på kjeftinga.

Anonymous poster hash: 3733b...fd7

[AnonymBruker]

Nei aldri, har ikke vært nødvendig-ser mye flotte foreldre der ute.

Anonymous poster hash: b32b1...430

[AnonymBruker]

Har meldt fra fordi jeg hørte skriking og kjefting fra naboene flere ganger i løpet av dagen, samtidig som jeg visste at de har en unge på 2-3 år. Denne kjeftinga var da altså rettet mot ungen. Vet ikke hva som skjedde, men det har blitt slutt på kjeftinga.

Anonymous poster hash: 3733b...fd7

skal si bv får det travelt når de skal involveres med foreldre som kjefter

Anonymous poster hash: b32b1...430

[AnonymBruker]

skal si bv får det travelt når de skal involveres med foreldre som kjefter

Anonymous poster hash: b32b1...430

Det er forskjell på kjefting hvor hensikten er å oppdra ungen, og skriking opptil 5 ganger om dagen såpass høyt at man hører det gjennom betongvegger flere ganger i uken. Jeg kjefter på unga mine sjæl, men synes ikke det er helt kosher å skrike for full hals for ingenting. Rimelig sikker på at du hadde gjort deg opp noen tanker dersom du hadde hørt det selv.

Anonymous poster hash: 3733b...fd7

[Kanutte]

Mange ganger fordi jeg jobber med barn i ett av Norges mest belastede områder. Det har gått på generell omsorgssvikt og vold. Minst to av sakene har endt med omsorgsovertakelse.

[Auri]

Meldte min egen mor. Har ikke angret ett sekund.

TS, du kan levere anonym bekymringsmelding, da tar ingen navnet ditt og det går ikke utover deg. Bedre med 10 meldinger for mye, enn én for lite. Selv om du vet BV allerede er inne i bildet, kan det hende du sitter på informasjon eller observasjoner som de ikke har, som foreldre prøver å skjule f.eks.

Som voksne er det vårt ansvar å ta vare på barna.

[AnonymBruker]

Mange ganger fordi jeg jobber med barn i ett av Norges mest belastede områder. Det har gått på generell omsorgssvikt og vold. Minst to av sakene har endt med omsorgsovertakelse.

Hvilke steder er Norges mest belastede?

Nord-Norge?

Anonymous poster hash: e3917...f45

[Gjest Chloe87]

Jeg meldte fra om foreldre som tok narkotika.

[AnonymBruker]

Ja, jeg satt i verandaen og hørte at naboen som bor rett under slo ungen sin. Jeg har fått med meg at ingenting ble gjort og hun har fått enda et barn, nå har hun 5. Det kommer og går menn fra den leiligheten hele tiden, shady shady bussines

Anonymous poster hash: 11f89...253

[Gjest Mythic]

Mange ganger, men da i forbindelse med jobb. Jeg vil innstendig oppfordre folk som er bekymret for barn de vet om/kjenner å sende en bekymringsmelding. Vi trenger ikke flere Christoffer-saker her i landet. "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv". Tenk hvor mye lidelse og smerte du kan spare uskyldige barn for ved å ta affære.

Det er ikke sånn at BV umiddelbart røsker ungene ut av hjemmet selv om man melder en bekymring. De gjør en undersøkelse hjemme for å se om det er grunn til bekymring, og så tar de saken derfra. I de aller fleste tilfeller kan de sette i gang tiltak slik at barn og foreldre kan fortsette å bo sammen. Det skal mye til før barn fjernes fra hjemmet.