Noen flereher med menn som ikke er romantiske/gir gaver?

[AnonymBruker]

Jeg er en romantisk kvinne. Eller, jeg ELSKER romantikk. Jeg er en håpløs romantiker som gjerne skulle levd på 1800-tallet og funnet meg en slikens "Mr Darcy".

Mannen og jeg har vært gift i 3 år, sammen 4...

Han er ikke romantisk..... ikke vært det noen gang heller tror jeg, med mindre han har vært det én gang. Men kan ikke ha vært noe spesielt romantisk om jeg ikke husker hendelsen! Litt levende lys istedenfor taklampa er jo litt romantisk, trenger ikke å gjøre noe stort ut av det, men det har aldri skjedd heller.. levende lys altså..

Han gir meg også bare gaver på bursdagen min, og til jul.

Det er ikke slik at jeg forventer å få gaver... men jeg hadde følt han satt mer pris på meg om jeg fikk noe på en annen dag enn bare bursdag og julaften, Da forventer man jo egentlig å få en gave.

Jeg elsker denne mannen, men som en håpløs romantiker har jeg svært lite romantikk i dette forholdet, og føler meg aldri "swept away" av han.

Når jeg har tatt det opp har jeg alltid fått som svar "det ligger bare ikke i min natur å være romantisk - det er bare ikke meg". Men hva med MEG???
Jeg trodde at i et forhold så skulle man ofre litt ting for hverandre, gjøre litt ting for hverandre som man egentlig ikke har lyst til - men som vil glede partneren.
Jeg hater pub'er, men blir med han om han vil at jeg skal være med.. Jeg føler det blir for dumt å si "det er bare ikke meg" - det gleder jo han, og om jeg gleder han så gjør det meg også glad. Ikke i pub'en, men i forholdet..


Noen fler som har det nogenlunde slik? Har dere det generelt godt i forholdet selv om romantikken er blåst bort av cave-men??

Anonymous poster hash: 4e147...61d

[Gjest EspenAskeladd]

Trenger du virkelig gaver for at du skal vite han setter pris på deg? Jeg synes det blir veldig overfladisk, og det er ikke alltid lett å finne gaver heller. Gir du ham tilfeldige gaver?

Kan ikke du ordne med lys da?

[AnonymBruker]

Da har man lært at penger, gaver og fancy utesteder er romantikk. Takk for tipset.

Anonymous poster hash: 21c38...1ca

[Fliko]

Trenger du virkelig gaver for at du skal vite han setter pris på deg? Jeg synes det blir veldig overfladisk, og det er ikke alltid lett å finne gaver heller. Gir du ham tilfeldige gaver?

Kan ikke du ordne med lys da?

Nei, jeg trenger ikke bare gaver for å vite at han setter pris på meg. Men han er generelt svært lite flink til å vise at han setter pris på meg. Så å få blomster en gang utenom på bursdagen min hadde jo vært koselig. Eller tatt meg med på kino. Eller bare tent levende lys!

Og jo, jeg har tent lys flere ganger, og gjort andre små romantiske ting, og prøvd å få han med på romantiske ting. Men en blir jo lei av å bare være den som gjør slike ting, spesielt når generelt vi kvinner liker at mannen gjør slike ting for oss.

Endret 31. mai 2015 av Fliko

[AnonymBruker]

Nei, jeg trenger ikke bare gaver for å vite at han setter pris på meg. Men han er generelt svært lite flink til å vise at han setter pris på meg. Så å få blomster en gang utenom på bursdagen min hadde jo vært koselig. Eller tatt meg med på kino. Eller bare tent levende lys!

Og jo, jeg har tent lys flere ganger, og gjort andre små romantiske ting, og prøvd å få han med på romantiske ting. Men en blir jo lei av å bare være den som gjør slike ting, spesielt når generelt vi kvinner liker at mannen gjør slike ting for oss.

Snakk for deg selv. Det er ikke sånn at det som gjelder deg selv, gjelder 'vi kvinner'.

Jeg er kvinne, og setter overhodet ikke likhetstegn mellom gaver og romantikk.

Anonymous poster hash: d642f...e82

[Atea]

Jeg er en romantisk kvinne. Eller, jeg ELSKER romantikk. Jeg er en håpløs romantiker som gjerne skulle levd på 1800-tallet og funnet meg en slikens "Mr Darcy".

Mannen og jeg har vært gift i 3 år, sammen 4...

Han er ikke romantisk..... ikke vært det noen gang heller tror jeg, med mindre han har vært det én gang. Men kan ikke ha vært noe spesielt romantisk om jeg ikke husker hendelsen! Litt levende lys istedenfor taklampa er jo litt romantisk, trenger ikke å gjøre noe stort ut av det, men det har aldri skjedd heller.. levende lys altså..

Han gir meg også bare gaver på bursdagen min, og til jul.

Det er ikke slik at jeg forventer å få gaver... men jeg hadde følt han satt mer pris på meg om jeg fikk noe på en annen dag enn bare bursdag og julaften, Da forventer man jo egentlig å få en gave.

Jeg elsker denne mannen, men som en håpløs romantiker har jeg svært lite romantikk i dette forholdet, og føler meg aldri "swept away" av han.

Når jeg har tatt det opp har jeg alltid fått som svar "det ligger bare ikke i min natur å være romantisk - det er bare ikke meg". Men hva med MEG???

Jeg trodde at i et forhold så skulle man ofre litt ting for hverandre, gjøre litt ting for hverandre som man egentlig ikke har lyst til - men som vil glede partneren.

Jeg hater pub'er, men blir med han om han vil at jeg skal være med.. Jeg føler det blir for dumt å si "det er bare ikke meg" - det gleder jo han, og om jeg gleder han så gjør det meg også glad. Ikke i pub'en, men i forholdet..

Noen fler som har det nogenlunde slik? Har dere det generelt godt i forholdet selv om romantikken er blåst bort av cave-men??

Anonymous poster hash: 4e147...61d

Jeg liker ikke få gave fra kjæreste/samboere, og har sagt tydelig i fra om det. Men liker å gjøre ting sammen.

Jeg trodde faktisk jeg var romantisk, men når jeg har spurt har de svart nei.

Det kom som et sjokk, siden jeg visste at de hadde delvis rett. Men. Hva er det å være romantisk?

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv. Det er ikke sånn at det som gjelder deg selv, gjelder 'vi kvinner'.

Jeg er kvinne, og setter overhodet ikke likhetstegn mellom gaver og romantikk.

Anonymous poster hash: d642f...e82

Men det er ikke bare gaver som kan gi romantikk, noe jeg ikke har påpekt. Det er for eksempel bare det å tenne litt levende lys eller andre enkle ting.

Og jeg sa GENERELT vi kvinner, dvs IKKE ALLE.

TS

Anonymous poster hash: 4e147...61d

[Petra75]

Jeg tenker at det TS savner ikke er gaver i seg selv, men det at mannen gjør noe utenom det vanlige for å glede sin partner. En liten overraskelse som viser at han setter pris på henne.

Jeg ser hvor det kommer fra, og jeg skjønner godt at hun savner det.

Men TS - når du tenker deg om - gjør han andre ting for deg? Skifter hjul på bilen, for eksempel? Omsorg kan jo vises på mange måter.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det TS savner ikke er gaver i seg selv, men det at mannen gjør noe utenom det vanlige for å glede sin partner. En liten overraskelse som viser at han setter pris på henne.

Jeg ser hvor det kommer fra, og jeg skjønner godt at hun savner det.

Men TS - når du tenker deg om - gjør han andre ting for deg? Skifter hjul på bilen, for eksempel? Omsorg kan jo vises på mange måter.

Ja, du har rett der.

Vel nå har ikke jeg lappen, så ingen bil å skifte hjul på

Men det han gjør er, vel, sier at han elsker meg, gir meg klemmer, gnukke litt på meg for å prøve å tenne meg og veiver litt med tissen når han vil ha sex med meg.....

Han kan lage mat da, men det er ikke noe romantisk han mener ved det.

Veldig romantisk ja du.....

Anonymous poster hash: 4e147...61d

[akkuratnå]

Men altså, du sier jo at han aldri har vært romantisk. Da visste du jo dette når du innledet et forhold med han. Hva er det med at folk skal endre partneren sin hele tiden? Om han ikke var romantisk når du møtte han burde du tatt et valg der og da; er dette noe jeg kan leve med, eller trenger jeg en romantisk partner? Siden du valgte å være sammen med han valgte du faktisk og å godta å ha et forhold til en mann som ikke er romantisk. Hvorfor kan ikke folk forstå at når de blir sammen med noen så må man faktisk ta de som de er! Ikke den man ønsker de skal være.

Min mann er sånn at han bruker evigheter på å få ting gjort. Uansett om det er snakk om gulvvask, gressklipping eller oppussing. Men dette VISSTE jeg da jeg ble sammen med han, så jeg har ingen rett til å klage! Å om du ikke visste dette om han før dere ble sammen, så er det din egen feil at du ikke kjente han godt nok før du ble sammen med han.

Å ikke være romantisk er ikke en dårlig egentskap engang, det er bare en del av personligheten hans. Det er ikke noe som trenger "fiksing". Jeg er heller ikke romantisk, og blir ukomfortabel når jeg blir "tvunget" inn i romantiske situasjoner. Mannen jeg har nå godtar heldigvis dette, så han prøver ikke å tvinge på meg romantikk.

[Gjest The damned]

Ja, men man kan ikke tvinge noen til å være romantisk.

Synes det er litt rart at romantikk ofte er forbundet med noe materielt, og det er det han som skal stå for.

Er ikke enig i at det er romantikk, men når det er sagt så savner jeg selv at min samboer viser at han er glad i meg.

Men han er bare ikke slik. Så jeg setter pris på det han gjør, og prøver å gjøre ting han liker og setter pris på tilbake.

[Becka]

Jeg antar du visste dette også da du ble sammen med ham. En mann som ikke er romantisk, blir ikke romantisk senere heller. Kanskje gjorde han litt ekstra innsats i starten.. Men forhåpentligvis viste han ikke å være noen andre enn han faktisk er?

For min del handler det om trygghet. Og gir en mann meg mye oppmerksomhet, så føler jeg meg også tryggere på at han er glad i meg. Og det er her det vanskeligere kommer med "ikke romantiske menn". Man må rett og slett ta det lille man får. Og se andre ting de gjør enn det typisk romantiske. Det kan kreve litt, men det er jo et valg man tar om man forsetter å være sammen med en type som ikke er sånn. Jeg har det samme TS. Vi er ganske ferske da. Og jeg har slitt litt, skal innrømme det. Og jeg har vært i tvil om han er rette mann nettopp pga at han er så lite romantisk og dårlig på å vise følelser. Jeg har ikke visst helt om jeg kan droppe det. Men så er det jo så mye annet fint. Han er en typisk snill, god og trofast mann. Han bryr seg på sin måte. Så vil man alltid få alt man vil ha, egentlig? Man må liksom veie opp litt. Og viktigst er jo faktisk at vi er glad i hverandre, selvom vi ikke sier det til hverandre så ofte.

Så jeg forstår deg TS. Men du må rett og slett veie opp for om det er verdt å bruke tiden din på å gå å savne det du ikke får, eller sette pris på det du har. Det blir iallfall ikke mye romantikk om han føler du klager på ham, og at han ikke strekker til. Tro du meg. Vær den beste du kan være, så blir nok han også det.

[Trampe]

Jeg leste en klissete bok for en tid tilbake. "Kjærlighetens fem språk" eller noe i den duren. Poenget med boken er at man skal bli bevisst på hvordan man selv viser partneren kjærlighet, og hvordan man ønsker å motta kjærlighet, og ikke minst hvordan partneren gir og mottar kjærlighet.

Nå skal jeg være like klissete som boken, og si at du og din partner ikke snakker samme kjærlighetsspråk. Romantikk kan være så mye, og selv om du er en som trenger bekreftelse i form av fysiske gaver/ blomster etc (det er ett av de fem språkene ser du) så ser ikke han det på den måten.

Jeg er en som trenger fysiske kjærtegn og nærhet. Min mann trenger muntlig bekreftelse, han må høre at jeg er glad i ham. Dermed er han obs på at jeg trenger nærhet, og han gir mer av det enn han trenger selv. Jeg er flinkere til å gi komplimenter og kjærlighetserklæringer, fordi jeg vet at han trenger det. Blomster driter vi i begge to, det er ikke vår greie.

Blomster var eksen min sin greie. Han kjøpte blomster hele tiden, men var ellers svært lite interessert i nærhet på min måte. Det hjalp lite for meg at han kom med blomster en gang i uka og overså meg ellers. Det han trengte i forholdet var frihet til å dyrke egne interesser. Det sier seg selv at det ikke gikk i lengden.

Du må først godta at din mann ikke er romantisk på akkurat den måten du ønsker. Ikke fordi han ikke er glad i deg eller ikke er romantisk, men han er ikke det på "din måte". Så må du bli bevisst på hva som er hans måte, og sette pris på de tingene han gjør. Gjør han for lite: snakk om det. Hvis det betyr mye for deg bør det jo ikke være et problem for ham å kjøpe blomster i ny og ne, men da må han vite at det er noe som er viktig for deg. Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg er en romantisk kvinne. Eller, jeg ELSKER romantikk. Jeg er en håpløs romantiker som gjerne skulle levd på 1800-tallet og funnet meg en slikens "Mr Darcy".

Mannen og jeg har vært gift i 3 år, sammen 4...

Han er ikke romantisk..... ikke vært det noen gang heller tror jeg, med mindre han har vært det én gang. Men kan ikke ha vært noe spesielt romantisk om jeg ikke husker hendelsen! Litt levende lys istedenfor taklampa er jo litt romantisk, trenger ikke å gjøre noe stort ut av det, men det har aldri skjedd heller.. levende lys altså..

Han gir meg også bare gaver på bursdagen min, og til jul.

Det er ikke slik at jeg forventer å få gaver... men jeg hadde følt han satt mer pris på meg om jeg fikk noe på en annen dag enn bare bursdag og julaften, Da forventer man jo egentlig å få en gave.

Jeg elsker denne mannen, men som en håpløs romantiker har jeg svært lite romantikk i dette forholdet, og føler meg aldri "swept away" av han.

Når jeg har tatt det opp har jeg alltid fått som svar "det ligger bare ikke i min natur å være romantisk - det er bare ikke meg". Men hva med MEG???

Jeg trodde at i et forhold så skulle man ofre litt ting for hverandre, gjøre litt ting for hverandre som man egentlig ikke har lyst til - men som vil glede partneren.

Jeg hater pub'er, men blir med han om han vil at jeg skal være med.. Jeg føler det blir for dumt å si "det er bare ikke meg" - det gleder jo han, og om jeg gleder han så gjør det meg også glad. Ikke i pub'en, men i forholdet..

Noen fler som har det nogenlunde slik? Har dere det generelt godt i forholdet selv om romantikken er blåst bort av cave-men??

Anonymous poster hash: 4e147...61d

Det er som om jeg skulle ha skrevet dette selv! Og jeg mener heller ikke å "forlange" gaver av kjæresten min, men ønsker bare å se at han faktisk gjør en ting bare for å glede meg. For eksempel hadde jeg en veldig krevende eksamen for en tid tilbake, der jeg hadde lagt ned masse tid og arbeid med lesing, vært fortvilet og lei meg. Men jeg fikk en bra karakter, jeg var overlykkelig for dette, og fikk kun en gratulasjon av kjæresten.. Jeg forlanger ingenting, MEN jeg hadde blitt glad om jeg hadde fått en blomsterbukett, eller noe annet smått, bare et kort med skrift.. Han vet at jeg elsker blomster og at jeg er romantisk, og da blir jeg litt lei meg når han ikke gir meg noe kun for å glede meg.. Dette er ikke å være materialistisk, for det er tanken som teller, og det å oppleve å bli satt pris på.

Vi har avstandsforhold, og har alltid bodd 2 timer unna hverandre. Nå har jeg nettopp flyttet til ny leilighet, kjæresten sa han kaanskje skulle komme å hjelpe meg med flyttelasset, men da dagen kom hadde han en annen avtale (en konsert med en kompis), og jeg måtte flytte alt selv.. Altså, jeg er veldig selvstendig og liker å holde på å tjone selv, men akkurat i det tilfellet hadde det vært greit med litt hjelp. Måtte sette igjen noen ting fordi jeg ikke greide å bære det selv..

Anonymous poster hash: f5226...8b2