Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei. Jeg er 22 år og kjæresten min er 21år og studerer. Jeg bare jobber. Her er litt av min situasjon; jeg har en del gjeld hos mine foreldre da jeg handlet en del på nettet når jeg ikke hadde penger å de måtte redde meg ut av det. Jeg får ikke lån i banken pga dette. Jeg traff min kjære for 2mnd siden og vi planlegger å leie leilighet sammen etter hvert. Han har også sagt at han vil ha barn når han er ferdigutdannet, som er om 2år. Problemet her er at jeg vil så gjerne ha barn, men har fått beskjed om at jeg kommer tidlig i overgangsalderen og burde prøve å få barn nå i steden for utdanning og jobb før det er for sent. Legen ville si maks et år. Hva i alle dager skal jeg gjøre? Jeg føler at jeg knuser kjæresten sine planer og drømmer, samtidig som jeg evt bare endrer de om vi prøver å få barn nå. Men med min økonomi der jeg betaler tilbake til mine foreldre så kan jeg ikke bare få barn heller, selv om det er noe jeg ønsker av alt i hele verden. kjæresten sier at vi kan adoptere senere, men det er ikke det samme som å lage et barn sammen og alt det der. Jeg er helt tom inni meg, og føler meg svært liten i denne situasjonen. Er det noen som kan hjelpe meg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vanskelig å si. Du har jo bare vært sammen med kjæresten i to måneder...

  • Liker 3
Gjest Gjest_Clarity
Skrevet (endret)

Du har ikke økonomisk sans, du skylder foreldrene dine masse penger i gjeld, du har kun vært sammen med kjæresten din i TO måneder, du har ikke en avklart bosituasjon...

Nei, du bør ikke få barn nå.

Endret av Clarity
  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Du er ung, har privatgjeld grunnet nettshopping, du får ingen lån i banken, den potensielle barnefaren er student og viktigst: Dere har vært sammen i to måneder. Det lyser tilt i øynene på meg, et klarere nei-svar er det en stund siden jeg har følt. Jeg forstår hvorfor du føler det er et dilemma, når du har fått den beskjeden du har fått, men det ville vært rekorduansvarlig å skulle sette et barn til verden i den situasjonen du skisserer. Det må fortsatt veie tyngst.



Anonymous poster hash: b0bd1...419
  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner deg godt ts. Jeg er eldre enn deg men har Vært sammen med kjæresten min i 2 år snart. Vi har begge vært dumme for en del år siden og masse gjeld. All like vel ønsker vi å få barn og det må skje før all gjelden er betalt ellers blir jeg for gammel. Jeg er 31 nå og gjelda vil mest sannsynlig være borte når jeg er 40. Så lang tid har vi ikke. Jeg har pcos og har sterke problemer med å både bli gravid og beholde barn. Derfor må vi gjennom prøve rør kanskje. Min største drøm er å få barn og det er så stor drøm for meg at vi velger å gjøre det til tross for gjeld. Vi har nok økonomi til å ta vare på et barn og omsorg.

Men ts du og han har kun vært sammen 2 mnd. Dere kjenner hverandre ikke i det hele tatt omtrent. Det er en stor risiko å ta. Jeg er mer bekymret for det og ikke økonomien din.

Anonymous poster hash: 8d01e...d3b

Skrevet

Hei. Jeg er 22 år og kjæresten min er 21år og studerer. Jeg bare jobber. Her er litt av min situasjon; jeg har en del gjeld hos mine foreldre da jeg handlet en del på nettet når jeg ikke hadde penger å de måtte redde meg ut av det. Jeg får ikke lån i banken pga dette. Jeg traff min kjære for 2mnd siden og vi planlegger å leie leilighet sammen etter hvert. Han har også sagt at han vil ha barn når han er ferdigutdannet, som er om 2år. Problemet her er at jeg vil så gjerne ha barn, men har fått beskjed om at jeg kommer tidlig i overgangsalderen og burde prøve å få barn nå i steden for utdanning og jobb før det er for sent. Legen ville si maks et år. Hva i alle dager skal jeg gjøre? Jeg føler at jeg knuser kjæresten sine planer og drømmer, samtidig som jeg evt bare endrer de om vi prøver å få barn nå. Men med min økonomi der jeg betaler tilbake til mine foreldre så kan jeg ikke bare få barn heller, selv om det er noe jeg ønsker av alt i hele verden. kjæresten sier at vi kan adoptere senere, men det er ikke det samme som å lage et barn sammen og alt det der. Jeg er helt tom inni meg, og føler meg svært liten i denne situasjonen. Er det noen som kan hjelpe meg?

Det der må du si mer om.

Skrevet

Slik situasjon din er nå høres ikke et barn ut som en god plan. Du trenger å få orden på økonomien din for det første, og et forhold på to måneder er jo ingenting. Dere har jo nettopp blitt sammen. Bare det å være samboere er nok til at mange forhold ryker. Nyt heller tiden som nyforelsket og det å lære og kjenne hverandre, når dere bestemmer dere for å flytte sammen burde dere bruke god tid på å bo sammen også, bare dette to, før dere tenker på å inkludere et barn. Jobber du? Alderen din tilsier ikke nødvendigvis at du er for ung til å bli mamma, men du er jo enda ung og har enda mange, mange år på å stifte familie. Kan man ikke få biologiske barn, betyr det ikke at man er dømt til et liv uten barn. Svigerforeldrene mine kunne ikke få flere barn etter deres førstefødte var født. De ble fosterforeldre til fem barn som alle ble boende hos dem til de ble voksne, og alle fem barna er like fullverdig deres barn selv om de ikke deler DNA. Man kan også adoptere. Et annet alternativ er at du får fryse ned eggene dine nå.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Slik situasjon din er nå høres ikke et barn ut som en god plan. Du trenger å få orden på økonomien din for det første, og et forhold på to måneder er jo ingenting. Dere har jo nettopp blitt sammen. Bare det å være samboere er nok til at mange forhold ryker. Nyt heller tiden som nyforelsket og det å lære og kjenne hverandre, når dere bestemmer dere for å flytte sammen burde dere bruke god tid på å bo sammen også, bare dette to, før dere tenker på å inkludere et barn. Jobber du? Alderen din tilsier ikke nødvendigvis at du er for ung til å bli mamma, men du er jo enda ung og har enda mange, mange år på å stifte familie. Kan man ikke få biologiske barn, betyr det ikke at man er dømt til et liv uten barn. Svigerforeldrene mine kunne ikke få flere barn etter deres førstefødte var født. De ble fosterforeldre til fem barn som alle ble boende hos dem til de ble voksne, og alle fem barna er like fullverdig deres barn selv om de ikke deler DNA. Man kan også adoptere. Et annet alternativ er at du får fryse ned eggene dine nå.

Leste du i det hele tatt hovedinnlegget?

Anonymous poster hash: 4f43d...8a6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kan du utdype litt hva du har og hva legen har fortalt? Og om du har hatt en bredere utredelse, evt. snakket med flere leger?



Anonymous poster hash: a6c3c...604
Skrevet

Leste du i det hele tatt hovedinnlegget?

Anonymous poster hash: 4f43d...8a6

Ja, men du gadd tydeligvis ikke å lese hele mitt innlegg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...