Anciol Skrevet 27. mai 2015 #1 Skrevet 27. mai 2015 Bestevenninnen hennes flytter til sitt hjemland i neste måned! Så datteren min er veldig lei og trist, de har vært venninner siden barnehagen nå er de begge 7 år og har går i klasse! Noen som har et tips om hvordan muntre jenta mi opp?
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2015 #2 Skrevet 27. mai 2015 Liker hun noen gutter? Si at hun hørte at vennina ville bli kjæreste med en gutt hun liker, da blir hun nok glad for at hun flytter. Anonymous poster hash: 43869...082
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2015 #3 Skrevet 27. mai 2015 Du får lære henne litt om at livet består av både opp- og nedturer og at hun sikkert finner en ny venn hvis hun prøver. Barn har godt av å lære at noen ganger skjer det ting som vi ikke ønsker, men at det alltid blir bedre igjen. Anonymous poster hash: 14368...137 3
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2015 #4 Skrevet 27. mai 2015 Liker hun noen gutter? Si at hun hørte at vennina ville bli kjæreste med en gutt hun liker, da blir hun nok glad for at hun flytter.Anonymous poster hash: 43869...082 Spesielt.....Anonymous poster hash: 658c5...27a 6
Anciol Skrevet 27. mai 2015 Forfatter #5 Skrevet 27. mai 2015 Liker hun noen gutter? Si at hun hørte at vennina ville bli kjæreste med en gutt hun liker, da blir hun nok glad for at hun flytter. Anonymous poster hash: 43869...082 Hallo=? Det er snakk om 7 år gamle jenter! Dette er dagens rareste forslag! 3
Gjest morhjertegod Skrevet 27. mai 2015 #6 Skrevet 27. mai 2015 Jeg ville prøvd å oppmuntre min jente til så beholde henne som brevvenn, kjøp inn flott brevpapir og prøv å selg inn dette som noe spennende. Fortell henne at dere foreldre kan holde kontakt gjennom Fb, så datteren din kan se bilder av henne og hvordan hun har det på det nye stedet. Men dagen muligheter så trenger de ikke miste kontakten.
Raven Emerald Skrevet 27. mai 2015 #7 Skrevet 27. mai 2015 Tråden er ryddet for avsporing, og brudd på opphavsretten. Raven Emerald, mod.
stan Skrevet 27. mai 2015 #8 Skrevet 27. mai 2015 Vis dem Skype. Datteren vår holder kontakten med venner i inn og utland via Skype. De kan finne på å sitte å gjøre lekser sammen. Viser hverandre hva de gjør, og hører hverandre før prøver. 8
minister-mio Skrevet 27. mai 2015 #9 Skrevet 27. mai 2015 Jeg ville prøvd å oppmuntre min jente til så beholde henne som brevvenn, kjøp inn flott brevpapir og prøv å selg inn dette som noe spennende. Fortell henne at dere foreldre kan holde kontakt gjennom Fb, så datteren din kan se bilder av henne og hvordan hun har det på det nye stedet. Men dagen muligheter så trenger de ikke miste kontakten. Dette er en fin idé
Anciol Skrevet 28. mai 2015 Forfatter #10 Skrevet 28. mai 2015 Da sender jeg mannen min for å kjøpe brevpapir:) Da jeg er immobilisert i 5 uker til etter et fall i terrenget som endte i et fibula brudd (det lille beinet i ankelen knakk)!
lykkeliten90 Skrevet 28. mai 2015 #11 Skrevet 28. mai 2015 Liker hun noen gutter? Si at hun hørte at vennina ville bli kjæreste med en gutt hun liker, da blir hun nok glad for at hun flytter.Anonymous poster hash: 43869...082 What...
Gjest Mrs. Random Nick Skrevet 28. mai 2015 #12 Skrevet 28. mai 2015 Liker hun noen gutter? Si at hun hørte at vennina ville bli kjæreste med en gutt hun liker, da blir hun nok glad for at hun flytter. Anonymous poster hash: 43869...082 Hallo, for et dustete forslag!! Man forteller da sannheten til barnet! Om noe som dette skulle blitt fortalt kan det jo ende opp med at jenta føler seg nedprioritert av venninna noe som ikke er tilfelle. Ts: Kanskje du kan melde inn jenta di i en organisert idrett/hobbyklubb som gjør at hun kan utvide omgangskretsen sin og få tankene over på noe annet en stund?
Anciol Skrevet 28. mai 2015 Forfatter #13 Skrevet 28. mai 2015 Datteren min går allerede på barne krav maga så hun er med på aktiviteter
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2015 #14 Skrevet 28. mai 2015 Jeg flyttet fra min bestevenninne da jeg var 5 år gammel, jeg husker det som det skulle vært i går. Vi satt på en benk sammen for siste gang, og snakket om hvor mye vi kom til å savne hverandre. Hun tegnet en liten tegning til meg, vi sa at vi skulle være bestevenner for alltid og vi avtalte å skrive brev. Vi skrev brev, med hjelp fra foreldrene våre, og da hadde lært å skrive selv, skrev vi selv. Jeg var alltid kjempe glad da jeg fikk brev fra henne, ofte lå det også en liten tegning i konvolutten. Jeg tror vi skrev til hverandre til jeg begynnte i 7. klasse. Det er veldig fint å tenke tilbake på og jeg har fortsatt brevene liggende i en eske et sted. Anonymous poster hash: 70c45...661
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå