Får så dårlig samvittighet noen ganger overfor ungene...

[Polly Ester]

I går f.eks... 15-åringen er utrolig rotete og distre og har rota bort et par busskort og to-tre nøkler og bibliotek-bøker i løpet av de to-tre siste årene. Det virker som det alltid er noe som koster penger som blir borte...

Og nå sist hadde han fått låne mitt verdikort til bussen fram til 1.sep da jeg kjøper månedskort for han. I går var verdikortet mitt borte...

Jeg ble ganske grinete, og da han kom hjem fra skolen måtte han endevende rommet sitt. Han lette to ganger uten å finne kortet.

På kvelden lette jeg og samboer også etter kortet. Både på rommet og i alle lommer på jakker og bukser... Vi fant ikke kortet. Jeg var så sur at det "klødde i magen".

Og så finner jeg kortet i dag... Riktignok et helt annet sted enn det skal være. Helt ulogisk at det skal ligge i stua - på en hylle ved siden av TV... Men, jeg får dårlig samvittighet fordi jeg har da kjeftet på sønnen min...

Uff, det er ikke noen god følelse...

[Brunhilde]

Du får trøste deg med at han sikkert forstår deg. De gjør gjerne det, disse vimsete tenåringene våre!

[Diaz]

Tenker kjeft preller av som vann på gåsa i den alderen........karnsje han t.o.m. har glemt hendelsen idag

[Polly Ester]

Tror du det? Noen ganger føler jeg at det blir veldig mye kjeft, men... Jeg hater å krangle med han, og de gangene jeg blir sint - det er ikke så veldig ofte jeg blir skikkelig sint, men jeg kan bli irritert - så prøver jeg faktisk å tenke at jeg er voksen og mamman hans, jeg er ikke en venn som er "avhengig" av å ikke bli uvenner med han, hvis du skjønner hva jeg mener...

[Polly Ester]

Tenker kjeft preller av som vann på gåsa i den alderen........karnsje han t.o.m. har glemt hendelsen idag

Ja, det kan jo hende...

Er bare redd for at han stenger alt av følelser inni seg, og så kommer det som en eksplosjon en dag - som absolutt ikke er sunt.

Han pleier som regel å ta det ganske fint hvis jeg kjefter. Men, det er jo ganske normalt av en tenåring å kjefte og smelle med dører og slikt, ikke sant? Han gjør ikke det han... Han er veldig stille og rolig egentlig - og derfor er jeg redd han bare stenger alt inne - både glede og aggresjon...

[Diaz]

Tror nok veldig mange er innesluttet i den alderen, kjenner flere som har spesielt gutter som ikke sier stort og heller ikke smeller med dører eller kommer med mye verbalt...

[Polly Ester]

Takk

Det er så deilig å høre at andre også har det sånn... Jeg har en tendens til å veldig rakke ned på mine evner som mor fordi jeg tror hele tiden at han ikke oppfører seg sånn som vanlige tenåringer gjør...

[:-) anna]

Kjenner igjen følelsen... har en 16-åring i huset... og han har også samme evnen til å rote bort ting/ikke ta vare på ting.

Tror det er lov å bli sint og sur... så lenge man ikke lar det prege samværet og prege dagene.

Så lenge gutta vet at de egentlig er veldig godt likt og veldig elsket. - Så lenge man sørger for å få positiv tid også.

[Polly Ester]

Kjenner igjen følelsen... har en 16-åring i huset... og han har også samme evnen til å rote bort ting/ikke ta vare på ting.

Tror det er lov å bli sint og sur... så lenge man ikke lar det prege samværet og prege dagene.

Så lenge gutta vet at de egentlig er veldig godt likt og veldig elsket. - Så lenge man sørger for å få positiv tid også.

Jeg håper virkelig de føler det at jeg er glad i dem. Jeg prøver å få sagt det så ofte som mulig, men jeg får liksom ikke snakket så mye med 15-åringen så ofte, så da blir det liksom ikke alltid tid til det heller... Når han først har tid til å snakke med meg blir det mest om det var en grei dag på skolen, om han har fått i seg noe mat og ellers... om kvelden lister han seg nesten i seng...

[LilleBille]

Tror det ligger noe i genene på gutter/menn i forhold til leting jeg. Har akkurat hatt samme greie med min 17 åring og lommebok.. han hadde lett over alt .. og ble sur på meg som "etterprøvde" letingen hans.. og så plutselig dukket den opp i bagen hans.. som han jo hadde lett i :klø: - hvordan i all verden hadde den havnet der???

Ellers er jo stort sett ungdom ganske svimete .. det tror jeg de fleste av oss oppdager.

Jeg tror ungene - selv om de får kjeft (spesielt når de egentlig vet at det er berettiget) - takler det helt greit. Det meste preller av ... (eller som mine sier - når jeg tar av helt pga rot etc.. "slapp av du da - var du noe bedre når du var ung".. eller "..trenger du en klem nå da"... da er det ikke like lett å være sint..

[Annie]

Jeg håper virkelig de føler det at jeg er glad i dem. Jeg prøver å få sagt det så ofte som mulig' date=' men jeg får liksom ikke snakket så mye med 15-åringen så ofte, så da blir det liksom ikke alltid tid til det heller... [/quote']

Ikke vær så usikker på deg selv. Det er du som voksen som må sette en grense for hva som er tolererbart. Ungene er glad i deg selvom du kjefter. Barn setter faktisk pris på å få høre det når det er noe. Og unødvendig somling er ingen tjent med.

[Polly Ester]

Takk igjen alle sammen...

Føler meg litt lettere nå, og når gutten kommer hjem så kan jeg fortelle at kortet er kommet tilrette, og da blir alt så bra...

:-)

...tungsinn blir så absolutt ikke noe bedre av at det regner i strie strømmer ute, heller...

[Annie]

Og unødvendig somling er ingen tjent med.

Sa jeg virkelig det?? WOW!! Jeg har kommet langt. Jeg er kjent for å være vimsete og rotete nemlig...

Det ER håp for alle...

[Polly Ester]

Sa jeg virkelig det?? WOW!! Jeg har kommet langt. Jeg er kjent for å være vimsete og rotete nemlig...

Det ER håp for alle...

Den var virkelig morsom den...

[Gjest Anonymous]

Kjenner igjen følelsen... har en 16-åring i huset... og han har også samme evnen til å rote bort ting/ikke ta vare på ting.

Tror det er lov å bli sint og sur... så lenge man ikke lar det prege samværet og prege dagene.

Så lenge gutta vet at de egentlig er veldig godt likt og veldig elsket. - Så lenge man sørger for å få positiv tid også.