Urettferdig musikal 6.trinn

[Raven Emerald]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.

[Gjest O.G.]

De fleste har nok lyst til å være skuespillere, og det er ikke alltid alle får oppfylt sitt ønske.

Opplevde selv i sjetteklasse at skuespillet vi skulle sette opp hadde et visst antall roller, og fire stykker fikk ikke være med, men måtte sitte ved siden av scenen gjennom hele skuespillet og kun delta på sluttsangen. Synes det er mer urettferdig enn situasjonen her.

Anonymous poster hash: 4c2a9...4f9

Huff ja. klem.

[AnonymBruker]

Sånn blir det i skuespill, og sånn går det da også på skolen. Hvis datteren din ønsker å ha større mulighet til å få en hovedrolle kan hun jo bli med på teater i fritiden. Og hvis man har ambisjoner om å holde på med teater uansett, er det bare dumt å nekte å synge. Da kommer man ikke langt. Jeg gikk på teater selv og måtte synge selv om jeg ikke likte det.

En kan ikke bare få det som man vil her i livet, og en gjør jommen meg ikke barnet en tjeneste ved å la de gjøre akkurat som de vil på skolen. Hvis det er bestemt at det skal være en MUSIKAL, og en elev ikke vil synge, nei da får eleven gjøre noe annet. Hva ellers skulle de gjort? Endret hele stykket pga EN elev?

Tenk om EN elev ikke vil gjennomføre visse øvelser i gymmen eller norsken? Er det greit?

Foreldre må slutte å tro at hele verden dreier rundt deres barn. Den gjør ikke det. De som er villige til å være med på det meste, som tar initiativ og tør (fks tør å synge), er de som kommer lengst her i verden. En kan ikke sutre seg til alt. Skolen skal ikke lære opp sutrete unger som klager seg til alt uansett, noe nedganger og utfordringer må de takle før de kommer ut i voksenlivet, så da har datteren din lært at en må ta valg og at ikke alle valg er like morsomme.

Anonymous poster hash: 60687...c4f

[Gjest norah]

Hva har nå det med saken å gjøre?

Jenta det er snakk om her, liker ikke å synge.

Det var vel ikke sånn at de som ikke ville synge, ble tvunget ti det går jeg ut fra?

Anonymous poster hash: 234a6...236

Tvang og tvang.

Jeg led meg gjennom rimelig mange skuespill på barneskolen fordi jeg var en av de få som klarte huske replikkene.

Jeg ble og studd oppå enhver scene fordi jeg kunne synge fint, samtidig som jeg ikke fikk velge fritt av den grunn heller. Sånn var det for alle, gjennom hele grunnskolen og videregående.

Det var ikke snakk om "hvem har skikkelig lyst", selv om de med superangst fikk slippe hovedrollene og ble satt til å ordne kostymer og male bakgrunn. Vi få andre "utvalgte" begynte som jomfru Maria(og dels stand-in for Josef som glemte sine replikker) og gikk slag i slag med Peer Gynt og gudene vetikkehvem som vi ikke akkurat var veldig interessert i frem til grunnskolens avslutning oppå skoletaket foran alle elever og foreldre, utstyrt med mikrofon og høydeskrekk.

Det handlet ikke om at jeg og de tre andre gjengangere var supertalenter, vi bare klarte la være å grine/spy i tillegg til å huske ting og synge så ikke altfor surt.

Barn og ungdom har godt av å forsøke seg utenfor komfortsonen på ting de ikke trives topp med.

Sang kan alle bli litt bedre på, og hun hadde fått en rolle hvor det var enkel sang.

Jeg måtte le litt av HI, det går jo ikke an å være så teit i knotten som forelder at man forventer talentspeiding og casting.

Endret 28. mai 2015 av norah

[AnonymBruker]

Tvang og tvang.

Jeg led meg gjennom rimelig mange skuespill på barneskolen fordi jeg var en av de få som klarte huske replikkene.

Jeg ble og studd oppå enhver scene fordi jeg kunne synge fint, samtidig som jeg ikke fikk velge fritt av den grunn heller. Sånn var det for alle, gjennom hele grunnskolen og videregående.

Det var ikke snakk om "hvem har skikkelig lyst", selv om de med superangst fikk slippe hovedrollene og ble satt til å ordne kostymer og male bakgrunn. Vi få andre "utvalgte" begynte som jomfru Maria(og dels stand-in for Josef som glemte sine replikker) og gikk slag i slag med Peer Gynt og gudene vetikkehvem som vi ikke akkurat var veldig interessert i frem til grunnskolens avslutning oppå skoletaket foran alle elever og foreldre, utstyrt med mikrofon og høydeskrekk.

Det handlet ikke om at jeg og de tre andre gjengangere var supertalenter, vi bare klarte la være å grine/spy i tillegg til å huske ting og synge så ikke altfor surt.

Barn og ungdom har godt av å forsøke seg utenfor komfortsonen på ting de ikke trives topp med.

Sang kan alle bli litt bedre på, og hun hadde fått en rolle hvor det var enkel sang.

Jeg måtte le litt av HI, det går jo ikke an å være så teit i knotten som forelder at man forventer talentspeiding og casting.

Vel, det å forsøke seg utenfor komfortsonen kan fungere, dersom forholdene ligger til rette for det.

For min del fungerte det ikke. Jeg ble tildelt en rolle med litt solosang, aner ikke hvorfor.

Hele seansen ble filmet, og da vi noen dager senere skulle se filmen, brøt klassen ut i latter da jeg fremførte min skjærende falske solo. Lærerne sa ingenting. Ikke så veldig gøy, men ettersom jeg var klassens utstøtte så var det forsåvidt noe jeg var vant til.

Det later til at det fungerte bedre for deg, og at du derfor har en positiv holdning til å forsøke seg utenfor komfortsonen.

Uansett så står det ikke noe om at TS' jente er ukomfortabel med å danse, det er bare ikke drømmerollen, så denne diskusjonen blir nok litt på siden av tema.

Anonymous poster hash: 234a6...236

[Gjest norah]

Vel, det å forsøke seg utenfor komfortsonen kan fungere, dersom forholdene ligger til rette for det.

For min del fungerte det ikke. Jeg ble tildelt en rolle med litt solosang, aner ikke hvorfor.

Hele seansen ble filmet, og da vi noen dager senere skulle se filmen, brøt klassen ut i latter da jeg fremførte min skjærende falske solo. Lærerne sa ingenting. Ikke så veldig gøy, men ettersom jeg var klassens utstøtte så var det forsåvidt noe jeg var vant til.

Det later til at det fungerte bedre for deg, og at du derfor har en positiv holdning til å forsøke seg utenfor komfortsonen.

Uansett så står det ikke noe om at TS' jente er ukomfortabel med å danse, det er bare ikke drømmerollen, så denne diskusjonen blir nok litt på siden av tema.

Anonymous poster hash: 234a6...236

Jeg har falt på en scene foran 300 betalende folk, mistet stemmen tidlig i en solofremføring(pianisten bare fortsatte), sunget helt grusomt fordi jeg var så nervøs(jada, han jeg var dødsforelska i fikk det med seg) og læreren valgte ut den ganga jeg hadde kraftig halsbetennelse på video= dødskjip fremføring.

Sure miner fra musikklærere fikk vi og hver gang fremføringene ikke var bra.

For ikke å glemme trøsteblikkene man får når det går helt skeis- de likner mildt sagt ikke på applausen når det gikk bra.

Andre i klassen falt de og, sang dårlig avogtil og glemte tekst foran noen hundre folk og forelskelser de også. En fyr sprakk i stemmen på den høyeste tonen så salen full av betalende folk knakk sammen i latter(inkludert ham selv).

Det var så flaut at man ville daue, men vi lærte av det og.

Dattera til TS har ikke mobbing som årsak, hun har bare vondt i talentviljen.

Jeg har vært så nervøs at jeg nesten kastet opp, og gruet meg masse. Men jeg lærte jo av å feile, og ble faktisk etter mange elendige forsøk ganske god på å stå foran forsamlinger, noe som gir positive effekter idag som voksen.

Man lærer seg å takle nervøsitet, la tabbene fare forbi, teknikker for å skjule sterk nervøsitet, og å ta seg selv mindre høytidelig de gangene det ikke funker helt topp.

Endret 28. mai 2015 av norah

[bobler]

ja det er rettferdig. man kan ikke alltid få det som man vil.

[AnonymBruker]

TS

Men rollene var jo bestående av både sang og skuespill. Rollene gikk til de som var gode sangere og dårlige skuespillere. Er det mer viktig å ha sangstemme enn å kunne gjøre et skuespill?

Anonymous poster hash: 6fa3a...541

Det er snakk om ordinære 11-åringer i norsk skole. Åpenbart er de færreste (eller ingen) noe talenter verken i sang eller skuespill.

Anonymous poster hash: 6e3d6...011