Skal... skal ikke...

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på en mann i ti år nå. Jeg har ham på hjernen fra morgen til kveld. Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Det er ufrivillig fra min side at jeg tenker så mye på ham. Jeg gjør alt for å unngå å tenke på ham - f.eks. lover meg selv å unne meg ulike goder/ting hvis jeg slutter å tenke på ham og "stalke" ham på nettet. Jeg har aldri gjort ham noe vondt, men jeg klarer ikke la være å tenke på ham, og følge ham på sosiale medier.

Jeg så en reportasje om en dame en gang, hun var tysk tror jeg, men reiste til Norge 40 år etter at hun traff vedkommende hun var forelsket i eller noe sånt, i håp om å møte igjen mannen hun ble så betatt av. Hun fortalte om hvor spesielt møtet var, og at de fikk en helt spesiell kontakt. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Leter-etter-kjarligheten--39-ar-etter-7720233.html

Av det jeg vet, så har det ikke lyktes for å henne å finne igjen denne mannen.

Jeg er litt redd at jeg vil ende opp som henne.

Så jeg lurer på om jeg skal ta kontakt med vedkommende som jeg selv er så utrolig betatt av. Problemet er at jeg kjenner ham ikke, og jeg har aldri snakket med ham. Kun sett ham daglig på en kafe over en periode på mange måneder. Jeg har hørt ham snakke, og jeg liker alt ved ham. Han er utrolig pen - alt for pen for meg. Jeg vet hvem han er, og han kjenner noen av slektningene mine.

Jeg har helt siden jeg var liten hatt utrolig lett for å forelske meg i folk jeg ikke kjenner, også maler jeg et hinsides glansbilde av dem. Jeg har en forhistorie med mye traumer, vanskelig barndom preget av svik og frykt. Så jeg tror dette kan forklare min redsel for å bli sviktet og avvist (jeg har ikke tenkt i disse baner før inntil nylig, at det kanskje var en kobling mellom min forhistorie og min væremåte når det gjelder å forholde meg til andre, og da spesielt menn).

Jeg har så lyst til å kontakte mr. X. Jeg har vært avstandsforelska i folk jeg ikke kjenner tusenvis av ganger, men med ham var det noe helt spesielt. Jeg ble helt betatt fra første stund. Men problemet er at han kommer fra en "fin" familie, og det gjør ikke jeg. Dessuten er det jo helt idiotisk å kontakte en som jeg ikke kjenner i det hele tatt. Han husker meg sikkert ikke, og aner ikke hvem jeg er. Dessuten blir det flaut også hvis jeg kontakter ham, fordi han kjenner noen av familiemedlemmene mine (men jeg tror ikke han vet at jeg er i slekt med dem).

For det første så vil alt jeg sier til ham bli dumt - hva skal en si til en man ikke kjenner...

Også risikerer jeg å miste "anseelse" og bli "latterliggjort", f.eks. hvis familiemedlemmer får vite at en "gærning" i slekta deres har kontakta ham...

Og ikke minst, han har jo sikkert dame... det knyter seg i magen bare ved tanken. Dama hans må jo være helt i skyene.

Det er akkurat som at Mr. X overskygger alt, og jeg klarer liksom ikke å forelske meg i andre, selv om jeg har hatt forhold etter at jeg ble betatt av Mr. X.

Så skal jeg kontakte ham? Hvordan skal jeg i så fall gjøre det? Ringe? Kontakte ham på Facebook? Ringe på døra hans... banke på vinduet hans? Sende blomster til ham? Sende brev? Få noen andre til å kontakte ham for meg?

Og hva skulle jeg eventuelt ha sagt? Hei... jeg klarer ikke å glemme deg??? Er ikke dette teit?

Eller skal jeg bare presse enda hardere på for å glemme ham? Ved at jeg f.eks. kontakter andre menn, og heller prøve å fokusere på dem? Men jeg har jo prøvd på dette i mange år nå, men allikevel klarer jeg ikke å glemme Mr. X. Så jeg har forsøkt og forsøkt, men han overskygger alt og alle. Jeg har forelsket meg hodestups i mitt eget "skaperverk" av en fantasimann...

Så skal jeg kontakte ham, eller skal jeg ikke? For det tilfelle at jeg bør kontakte ham, hva skal jeg si, og hvordan skal jeg i så fall gjøre det?

Anonymous poster hash: 7f446...6b6

[AnonymBruker]

Nei du skal ikke kontakte han. Som du sier er han bare et glansbilde. Han er ikke reell. Det er kroppen til en fyr, og en sjel du har dikter opp, satt sammen til en fantasifigur.

Men jeg synes faktisk du bør prøve å få hjelp av en psykolog eller gestaltterapeut siden du sier du har traumer fra tidlig av. Det kan være en sammenheng her.

Anonymous poster hash: 15e6b...431

[AnonymBruker]

Men alt jeg vet om han, alt jeg har hørt ham si - jeg liker alt ved ham og er i nesegrus beundring. Han virker så oppegående og helt perfekt!

Anonymous poster hash: 7f446...6b6

[AnonymBruker]

Det skader jo ikke å prøve! Hvis du har så lyst syns jeg du absolutt skal manne deg opp å gjøre det. Bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort, og den som intet prøver intet vinner sier man jo Men du kan ikke forvente at glansbilde inntrykket ditt er reellt eller at det nødvendigvis er gjensidig.

Jeg sjekket opp kantinemannen en dag etter å ha vært avstandsforelsket i han over 3 år,
han bare flirte overraska og sa Nei.... når jeg jeg spurte om nret hans. Vips var vi ikke Romeo og Julie allikevel som jeg hadde fantasert om.

Anonymous poster hash: 6f064...dbc

[AnonymBruker]

Kan du ikke prøve å få kontakt med han, men uten å fortelle at du har likt han i mange år. Det er ikke akkurat det lureste å fortelle noen ved første møte tenker jeg. Kanskje finner du raskt ut at han slett ikke er det glansbildet du forestiller deg. Det er også lett å forelske seg i noen som er uoppnålig. Kanskje dør følelsene dine hvis du oppdager at du kan få han.

Anonymous poster hash: e8a5e...589

[AnonymBruker]

Kan du ikke prøve å få kontakt med han, men uten å fortelle at du har likt han i mange år. Det er ikke akkurat det lureste å fortelle noen ved første møte tenker jeg. Kanskje finner du raskt ut at han slett ikke er det glansbildet du forestiller deg. Det er også lett å forelske seg i noen som er uoppnålig. Kanskje dør følelsene dine hvis du oppdager at du kan få han.

Anonymous poster hash: e8a5e...589

Men hva skal en si til ham? Og for å møte ham/ringe ham må jeg jo google ham, og det er jo flaut (har jo selvfølgelig gjort det, men da er det jo ingen andre som vet det).

Også føler jeg at han er altfor bra for meg, også føler jeg at han ikke er interessert. Da han satt på kafeen, prøvde jeg noen ganger å sette meg like ved siden av ham... og da bare flytta han seg vekk... men jeg vet ikke... jeg er sikkert bare innbilsk, men jeg pleide å sitte på en plass, og han satte seg like bak... alltid... kan jo være helt tilfeldig.

Åhhhh, han virker bare så helt perfekt. Alt ved ham er så bra. Også er han så vanvittig pen, men jeg er nerd, og han er "kul". Teit å tenke i de baner, men jeg føler det slik.

Samtidig hadde det vært godt å kontakte ham, bare for å ha gjort det, og for å stikke hull på min egen fantasi av den perfekte drømmemannen som jeg higer etter. For da kan jeg kanskje komme meg videre i livet mitt.

Anonymous poster hash: 7f446...6b6

[AnonymBruker]

Det skader jo ikke å prøve! Hvis du har så lyst syns jeg du absolutt skal manne deg opp å gjøre det. Bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort, og den som intet prøver intet vinner sier man jo Men du kan ikke forvente at glansbilde inntrykket ditt er reellt eller at det nødvendigvis er gjensidig.

Jeg sjekket opp kantinemannen en dag etter å ha vært avstandsforelsket i han over 3 år,

han bare flirte overraska og sa Nei.... når jeg jeg spurte om nret hans. Vips var vi ikke Romeo og Julie allikevel som jeg hadde fantasert om.

Anonymous poster hash: 6f064...dbc

Wow, så modig du er. Men du følte deg vel veldig skuffa etterpå tenker jeg? Men det var vel verdt det, og du kom deg vel ganske raskt over det.

Jeg husker en gang at jeg likte en gutt da jeg gikk på barneskolen, jeg likte ham egentlig ikke sånn kjempegodt, men jeg trodde han likte meg, så jeg gikk bort til ham og spurte om det var noe, og han sa nei. Og da ble jeg så helt utrolig lei meg. Det var som å være i sjokk. Men heldigvis gikk det over etter noen måneder tror jeg. Og jeg tenker jo overhodet ikke på ham i dag, og har absolutt null følelser for ham. Så kanskje bedre å gjøre det slik, enn å leve i årevis med et glansbilde av en mann som en knuger seg til og som gjør at du ikke kommer deg videre i livet.

Anonymous poster hash: 7f446...6b6

[AnonymBruker]

Det er kroppen til en fyr, og en sjel du har dikter opp, satt sammen til en fantasifigur.

Så bra skrevet.

Anonymous poster hash: 7f446...6b6

[AnonymBruker]

IKKE kontakt han via mail, facebook, tlf eller lignende. Neste gang du ser han på f.eks kafé eller andre steder så tar du tilfeldig kontakt uten å si at du har likt han i ti år. Det er noe du bør holde for deg selv, sånt er bare skummelt egentlig.

Anonymous poster hash: a0366...670