Tror jeg er forelsket i opptatt mann... Hjelp?

[AnonymBruker]

Hei hei!

For en stund siden, et år nå, traff jeg en mann jeg fort falt for. Vi datet en liten stund før han kun ønsket å være venner, og vi holdt kontakten som venner. Jeg fortalte at jeg egentlig ikke var villig til det, men han ønsket virkelig ikke å miste meg som venn, så jeg gikk litt motvillig med på det. I starten var det flytende, med sex og kos, men etter noen måneder tok det slutt.

Den siste tiden så har vi ikke snakket sammen overhode, og jeg har funnet ut at han har truffet en som har har blitt sammen med. Det er jo ikke noe som overrasker eller skuffer meg på noe vis, fint for han, men det er bare jeg som sliter med å komme meg fullstendig videre. Jeg innser at jeg hele tiden har sittet på en liten forelskelse som har slått ordentlig rot i meg.

Før kontakten mellom oss sluttet hadde vi det veldig hyggelig sammen, vi spiste middag en gang i uken og snakket om løst og fast, som venner ellers gjør, inviterte hverandre til fester osv. Det sluttet vel omtrent samtidig som han ble sammen med hun andre.

Jeg lever mitt liv som normalt, dater en flott mann nå, men det er en sånn klump i magen jeg ikke greier å bli kvitt. Har begynt å tenke på at jeg må kvitte meg med alle påminnelser som han forrige, så tenker på å slette han fra sosiale medier - så slipper jeg å få eventuelt klissklass i trynet neste gang jeg logger på.

Men hva mer kan jeg gjøre? Og hvorfor tar det så lang tid å komme seg over fyren? Det føles ut som om jeg har en eller annen sykdom, nærmest, hvor tankene stadig vandrer over til han, og hvordan det kunne blitt. Jeg er jo fullstendig klar over at jeg ikke får noe ut av å tenke på den måten, men det gir seg ikke. Jeg har ikke truffet han "siden", og jeg må innrømme jeg begynner å bekymre meg for å treffe på han, eller dem sammen, på matbutikken eller noe sånt. Det her kan da umulig være sunt? Er det noen som har noen gode råd å komme med?

Han har forøvrig, så vidt jeg vet, ikke noen som helst mistanke om hva jeg føler.

Anonymous poster hash: e1ed4...052

[AnonymBruker]

Men hva mer kan jeg gjøre? Og hvorfor tar det så lang tid å komme seg over fyren? Det føles ut som om jeg har en eller annen sykdom, nærmest, hvor tankene stadig vandrer over til han, og hvordan det kunne blitt. Jeg er jo fullstendig klar over at jeg ikke får noe ut av å tenke på den måten, men det gir seg ikke. Jeg har ikke truffet han "siden", og jeg må innrømme jeg begynner å bekymre meg for å treffe på han, eller dem sammen, på matbutikken eller noe sånt. Det her kan da umulig være sunt? Er det noen som har noen gode råd å komme med?

Han har forøvrig, så vidt jeg vet, ikke noen som helst mistanke om hva jeg føler.

Anonymous poster hash: e1ed4...052

Hva med å holde klåfingrene fra fatet?

Anonymous poster hash: e2a2b...8de

[AnonymBruker]

Hva med å holde klåfingrene fra fatet?

Anonymous poster hash: e2a2b...8de

Skjerp deg. Har du i det hele tatt lest hva jeg har skrevet?

Jeg har ingenting med han å gjøre - det er jeg som sliter med å komme meg over han. Jeg har ikke truffet fyren på flere måneder.

Anonymous poster hash: e1ed4...052

[AnonymBruker]

Hva med å holde klåfingrene fra fatet?

Anonymous poster hash: e2a2b...8de

Hun har jo ingen klåfingre på fatet....

Du vil ha en du ikke kan få. Du må bare fokusere på noe annet. Det du fokuserer på er jo han og å glemme han og da er han automatisk i tankene dine.

Det er litt som om hvis jeg sier til deg at du ikke skal tenke på en rosa elefant, så tenker du automatisk på den rosa elefanten.

Så du må bare bytte ut tanken eller følelsen hver gang den dukker opp. Bare føl følelsen, tenk tanken eller hva som helst. Og så bytter du den ut med en annen.

"ups, der var den tanken/følelsen igjen.. jaja, men nå tenker jeg på filmen jeg gleder meg til å se, nå tenker jeg på den gode desserten jeg skal spise.. oi, der var den følelsen igjen, filler'n at jeg tenker på han nå.. jaja, da stryker vi den og så velger jeg å føle glede over at jeg skal på date med han andre om bare noen timer"

Og så går det litt tid, men etterhvert trenger du ikke være like bevisst på hva du tenker og føler for så å bytte de ut. Og så plutselig en dag så merker du at du ikke tenker på han så mye lengre og at det er lenge siden du følte noe osv osv...

Lykke til.

Anonymous poster hash: 1f689...b6e

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne ha kontaktet ham, og snakket med ham om hva du følte?

Noen ganger så kan det jo bidra til at du da lettere kommer "over" ham, fordi da har du i hvert fall gitt uttrykk for dine følelser.

Anonymous poster hash: 5fdf9...a59

[AnonymBruker]

Hun har jo ingen klåfingre på fatet....

Du vil ha en du ikke kan få. Du må bare fokusere på noe annet. Det du fokuserer på er jo han og å glemme han og da er han automatisk i tankene dine.

Det er litt som om hvis jeg sier til deg at du ikke skal tenke på en rosa elefant, så tenker du automatisk på den rosa elefanten.

Så du må bare bytte ut tanken eller følelsen hver gang den dukker opp. Bare føl følelsen, tenk tanken eller hva som helst. Og så bytter du den ut med en annen.

"ups, der var den tanken/følelsen igjen.. jaja, men nå tenker jeg på filmen jeg gleder meg til å se, nå tenker jeg på den gode desserten jeg skal spise.. oi, der var den følelsen igjen, filler'n at jeg tenker på han nå.. jaja, da stryker vi den og så velger jeg å føle glede over at jeg skal på date med han andre om bare noen timer"

Og så går det litt tid, men etterhvert trenger du ikke være like bevisst på hva du tenker og føler for så å bytte de ut. Og så plutselig en dag så merker du at du ikke tenker på han så mye lengre og at det er lenge siden du følte noe osv osv...

Lykke til.

Anonymous poster hash: 1f689...b6e

Tusen takk for et godt svar.

Det er det jeg bør gjøre. Jeg tenker jo ofte på at jeg tenker for mye på han. Har faktisk ikke tenkt over at det i seg selv er med på å bidra til at jeg faktisk tenker på han. Ska'kke være lett nei. Jeg må vel bare ta meg sammen og fokusere på mitt eget beste fra nå av.

Kanskje du kunne ha kontaktet ham, og snakket med ham om hva du følte?

Noen ganger så kan det jo bidra til at du da lettere kommer "over" ham, fordi da har du i hvert fall gitt uttrykk for dine følelser.

Anonymous poster hash: 5fdf9...a59

Takk for råd... Og tro meg, jeg har vurdert det. Men av flere grunner føler jeg at det blir feil.

Han har gått videre, og glemt både meg og vennskapet vårt. Det er det som sårer meg mest, tror jeg. Det var så viktig for han å være venn med meg, men så kommer det ei annen dame og da betyr ikke vennskapet noe lenger.

Så for meg å fortelle hva jeg føler nå, vil ikke bidra med noe godt. Jeg ønsker ikke å plutselig tre inn i hans liv nå når han ikke lenger er singel, og lage drama. Jeg kunne gjort det for lenge siden. Å gjøre det nå er bare feil. Derfor må jeg først og fremst jobbe med meg selv, for å snakke med han om dette er av mine egne egoistiske grunner.

Jeg vil derimot fortelle han alt dersom, og bare dersom, han selv spør. Noe som også er litt av grunnen til at jeg er redd for å fjerne han fra sosiale medier, for da er jo faren der for at han begynner å lure...

For et rot jeg er....

TS

Anonymous poster hash: e1ed4...052