Hva er en god grunn til å avlive et dyr?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på dette. Ikke det at jeg mener at man skal avlive et dyr fordi man skal på ferie eller fordi man er lei for eksempel, men er det kun sykdom som er en god nok grunn?

Kan ta egen situasjon som eksempel.

Vi har flere katter, og vi har en som lett blir nervøs av seg. De andre kattene skal gjerne ta henne,og hun går ikke overens med en av de andre i det hele tatt.

På grunn av det er hun ikke så trygg hjemme,som vi skulle ønske,og jeg lurer ofte på om hun har det noe bra.

I tillegg til det har hun perioder hvor hun tisser og bæsjer andre steder i huset. Det er fordi hun er redd eller nervøs for et eller annet. Nå sist har det vært to andre katter som har oppholdt seg utenfor huset,og som har prøvd å komme seg inn. Så da har hun begynt å gjøre fra seg andre steder enn i kassen igjen. Kassen er ren, så det ikke noe sånt.

Det skal ingenting før hun blir redd. Vaskemaskinen kan sentrifugere og hun blir kjemperedd. Hun kan høre et annet menneske utenfor, og kommer løpende inn og er livredd. Er bare noen eksempler.

Føler at vi har prøvd alt mulig. Har prøvd feliway, men det hjalp ikke. Vi har prøvd å omplassere henne, men ingen ønsker seg en 10 år gammel katt. Vi har prøvd å omplassere en av de andre, men det fungerte ikke så nå er den tilbake hos oss. Vi har sjekket henne.

Så det vi nå gjør er å gjøre det vi kan for at hun skal ha det bra,men nei det er ikke optimalt. Vi har ikke lyst til å avlive,men skal ærlig innrømme at vi har vurdert det.

Jeg bare tenker på alle dere som mener at det er så enkelt å omplassere en voksen katt. Tror dere virkelig det? Det er gratis kattunger året rundt, og hvem vil ha en gammel katt som ikke er kosete og trygg?

De som er åpen for det har vel huset fullt allerede.

Jeg brukte egen situasjon som eksempel på at vi har prøvd det vi kan, men jeg er ikke på jakt etter noe klarsignal fra andre at vi kan avlive. Ønsker bare en diskusjon, og kanskje vise at det er ikke bare er å omplassere.

Nå det er sagt,så mener jeg selv at man skal prøve det man kan før man tar det skrittet, og sjekke om det er sykdom eller andre ting som ligger bak.

Anonymous poster hash: a445e...214

[Millimani]

Gi henne bort til noen som ikke har katt, men som er vant til å ha katt. Enten katta er fem eller femten år så er det sikkert en eller annen som klarer å ville ta vare på henne.

[AnonymBruker]

Gi henne bort til noen som ikke har katt, men som er vant til å ha katt. Enten katta er fem eller femten år så er det sikkert en eller annen som klarer å ville ta vare på henne.

Det har vi prøvd. Katten kom i retur. Ellers har vi ikke funnet noen, så nei det er ikke så lett.

Anonymous poster hash: a445e...214

[AnonymBruker]

Jeg tenker at uansett hva det er som påvirker dyrets livskvalitet og det ikke kan gjøres noe for å bedre det er grunn.
Det kan være sykdom, men det kan også være at man har et såpass ustabilt individ at det ikke nytter å trene bort eller det ikke kan omplasseres uten problemer.

For eksempel på hunder så sies det at det er eierne som ikke vet hva de gjør hvis hunden utagerer og blir aggressiv. Men så enkelt er det ikke.
Det kan være dårlig gemytt på grunn av blanding av raser som har for forskjellige egenskaper. Hva får man dersom man blander en gjeterrase med en jaktrase for eksempel? Eller om man blander en staff med en gjeter? Dersom disse kombinasjonene slår uheldig ut hjelper det ikke å trene bort. Hvordan skal man trene bort BC/beaglemixens motstridende behov?

Hvis man faktisk står ovenfor et "håpløst" tilfelle når det er snakk om gemytt eller sykdom som tydelig nedsetter dyrets livskvalitet så bør dyrets behov komme først, og det er ikke alltid å holde dem i live...

Anonymous poster hash: 50710...5d1

[AnonymBruker]

Vår katt ble syk etter 5 år. I 1 år prøvde vi absolutt alt. Fjernet steiner i blæra (ikke grus) og amputerte penisen hans. Ble litt bedre, men akkurat som det fysiske hadde gått psykisk. Prøvde feliway, prøvde anistress-dråper, flyttet på do evt mat, hadde kontakt med atferdsspesialist for katter og til slutt hadde vi en time lang samtale med dyrlege, etter 1 år ha prøvd, og dyrlegen sa nok at det ikke var mer å gjøre.

Før vi tok den siste avgjørelsen spurte vi et par bekjente som bor landlig til om de ville prøve å ha ham ute og se, i håp om at det skulle hjelpe. Ingen var interessert i en katt som tisser på sofa, stoler og vegger og skap. Hadde han ikke vært syk hadde jeg aldri gjort det.

Anonymous poster hash: 629ad...cee

[Millimani]

Det har vi prøvd. Katten kom i retur. Ellers har vi ikke funnet noen, så nei det er ikke så lett.

Anonymous poster hash: a445e...214

Det er da virkelig bare å prøve flere ganger

[AnonymBruker]

Det er da virkelig bare å prøve flere ganger

Åja, er det det du? Tror du ikke vi har prøvd?

Perfekt eksempel på noen som tror at det bare er å finne et nytt hjem.

Anonymous poster hash: a445e...214

[Gjest Herr Heftig]

At dyret ikke har mer glede i livet.

[Jeane]

Hvis dyret er sykt, at dyret utgjør fare for sine omgivelser, eller at dyret lider på grunn av det mentale. Både ved sykdom og dårlig mentalitet er det viktig at man prøver alt først. Det skal ikke være førstevalget.

Hvis mentaliteten er problemet, så er det sånne beroligende halsbånd/adaptere, og så klart adferdsspesialist. Da går jeg ut i fra at veterinær først har sjekket at adferden ikke kommer av fysiske plager. For katter blir det nok verre. Så vidt meg bekjent finnes det ikke adferdsspesialister for pus, i allefall ikke i Norge?

[Tabris]

Hvis dyret har fysiske og/eller mentale problemer som går utover deres daglige velferd, og som ikke kan forbedres, så mener jeg avliving bør vurderes.

[AnonymBruker]

Det er da virkelig bare å prøve flere ganger

Og hva slags livskvalitet tror du det gir for en nervøs tiårig katt å bli sendt frem og tilbake mellom ulike familier som en slags postpakke?

Anonymous poster hash: b6f2c...204

[AnonymBruker]

Alvorlig, smertefull sykdom som ikke kan kureres og som er for ille til å kreve at dyret fortsetter å leve med det. Atferd kan trenes bort og tilrettelegges for.

Anonymous poster hash: 1010d...4bb

[AnonymBruker]

Og hva slags livskvalitet tror du det gir for en nervøs tiårig katt å bli sendt frem og tilbake mellom ulike familier som en slags postpakke?

Anonymous poster hash: b6f2c...204

Ja, ikke sant.

Nå har vi prøvd, men det er tydelig at hun vil være med oss.

Hun er bare trygg på oss, og med meg tok det flere år før hun ble sånn noenlunde trygg på.

Nå kommer vi ikke til å prøve å omplassere henne mer. Hun er gammel og hjemmet hennes er her.

Vi har prøvd å tilrettelegge for henne, sånn at hun har det så bra som hun kan her.

Selv om vi har vurdert å avlive henne, så tror jeg ikke at vi kommer til å gjøre det.

Anonymous poster hash: a445e...214

[AnonymBruker]

Jeg synes at så lenge avlivningen blir gjort på en human måte, så trenger man ikke ha noen grunn. Det er så mange dyr på markedet i dag (det gjelder omtrent alle dyr), at om noen få blir avlivet i stedet for solgt eller gitt bort, så gjør det ingenting. For markedet kan det tvert i mot faktisk være bra at flere blir avlivd.

I Norge avliver vi friske kyr, griser og sauer - hvorfor er det verre å avlive friske katter, hunder eller hester? Bare fordi de er søte? Selvsagt kan jo (de fleste friske) kyr, griser, sauer og hester brukes til mat, men det merker jo ikke dyret noe forskjell.

Anonymous poster hash: 16600...abd

[AnonymBruker]

Jeg synes at så lenge avlivningen blir gjort på en human måte, så trenger man ikke ha noen grunn. Det er så mange dyr på markedet i dag (det gjelder omtrent alle dyr), at om noen få blir avlivet i stedet for solgt eller gitt bort, så gjør det ingenting. For markedet kan det tvert i mot faktisk være bra at flere blir avlivd.

Anonymous poster hash: 16600...abd

Det er jo så mange mennesker, hva gjør det vel om vi avliver noen av dem? Faktisk kan det spare oss masse penger om vi avliver de riktige personene.

Anonymous poster hash: 1010d...4bb

[Atea]

Dette spørsmålet burde man ikke spørre på et forum, men ta en stilling til selv før man tar ansvaret for et dyr.

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet burde man ikke spørre på et forum, men ta en stilling til selv før man tar ansvaret for et dyr.

Hvorfor kan man ikke diskutere det? Man kan jo fint ha tatt stilling til det og diskutere det.

Jeg vet jo hva jeg mener, og brukte bare egen situasjon som eksempel.

Ville bare vise alle de som mener at det bare er å omplassere dyr i et mettet marked kanskje burde tenke seg litt mer om. Det er forskjell på teori og praksis.

Synes det er mange som dømmer folk, og kommer med lettvinte løsninger. Virker jo som de ikke helt vet hva de snakker om når de mener at det er så enkelt og greit.

Snakker man med folk virkeligheten, så er det jo helt annerledes. Vi har jo for eksempel fått høre at vi burde kvitte oss med "problemkatten" og at folk ikke vil ha en slik katt.

Anonymous poster hash: a445e...214

[AnonymBruker]

Det er jo så mange mennesker, hva gjør det vel om vi avliver noen av dem? Faktisk kan det spare oss masse penger om vi avliver de riktige personene.

Anonymous poster hash: 1010d...4bb

Jeg mener at dyre- og menneskeliv ikke kan sammenlignes på denne måten.

Anonymous poster hash: 16600...abd

[AnonymBruker]

Alvorlig, smertefull sykdom som ikke kan kureres og som er for ille til å kreve at dyret fortsetter å leve med det. Atferd kan trenes bort og tilrettelegges for.

Anonymous poster hash: 1010d...4bb

Hvorfor sterke smerter? Hva med å være ttalt forstyrret og tydelig mistrives med tilværelse ?

Både atferdseksperten og dyrlegen sa at katten var blitt mentalt syk og at atferden hans ikke gikk an å trene bort. Skulle egentlig ha ham hos henne i en tid siden hun var atferdsekspert på katt men da hun ble fortalt og opplevde han og hans historie sa hun at det sanns ikke var noe poeng. Selv om han ikke hadde smerter, han var tydligvis syk og så deprimert ut konstant i tillegg. Stakkars.

Anonymous poster hash: 629ad...cee

[AnonymBruker]

Selv har jeg forøvrig avlivet en ti år gammel katt pga adferdsproblemer. Hun gjorde fra seg inne, og var sur, grinete og forstyrret, og gjorde livet surt både for seg selv, de andre kattene våre og oss mennesker. Sjekket helsa hennes opp og ned i mente, og hun feilet ingenting fysisk, men ting som hadde vært problematisk ved adferden hennes siden vi fikk henne som voksen omplasseringskatt eskalerte med alderen. (Mulig hun hadde skjulte smerter, som ikke ble oppdaget hos dyrlege, men det blir bare sepkulasjoner.)

Er ikke i tvil om at det var riktig å la henne slippe, siden hun åpenbart ikke hadde det bra, og de andre kattene våre fikk også et mye bedre liv etterpå.

Anonymous poster hash: b6f2c...204