Plutselig trassemonster, hjelp!

[AnonymBruker]

Treåringen vår har vært viljesterk og "trassig" i et halvår allerede, men det har ikke vært verre enn at vi har klart å kose anfallene bort og distrahere ham fra dem.

Nå har det plutselig eskalert ekstremt. Vi snakker om en unge som går fullstendig i vranglås og brøler av full hals i en time, før han sovner av utmattelse. Ingenting virker ! Å ta ham på fanget og klappe på gjør bare at han biter, sparker og slår. Å snakke til ham går ikke fordi han brøler så han ikke hører det. Å gi etter for det han vil har ingen effekt, for det handler ikke om den spesifikke tingen, men at han går i lås.

Så hva pokker kan vi gjøre? Vi bruker ikke kjeft, og forsøker å snakke rolig til ham når han først etter en evighet roer seg. Vi er klare på at det er lov å bli sint, men at han må bruke ordene sine til å si ifra om hva han vil. Vi gir ikke etter for fikse ideer og vi holder oss til avtaler vi gjør, og forsøker så langt det går å være konsekvente.

Det er spesielt situasjoner rundt mat som er problemet. Han har gått fra å være altetende til å bli nærmest umulig å få i mat. Selv det han ber om (feks pålegg) nekter han å spise, og det eneste han nå spiser uten protester er yoghurt med musli.

Vi vet snart ikke hva vi skal gjøre, for det tærer så på å ha flere timers kamp for å få i ham mat. Selv mat han i utgangspunktet egentlig er veldig begeistret for. Han får som regel ikke annen mat om han ikke spiser, men noen ganger er vi bare nødt for at han skal spise NOE i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 4fd0c...e2f

[AnonymBruker]

dette høres helt normalt ut
har ikke andre råd å gi enn at det går over, til slutt.

Jeg sier som dere at det er lov å bli sint, men at jeg ønsker han skal bruke ordene sine (snakker helt rent), men det handler rett og slett om sinnet og brølingen, tror ikke det handler om det som utløste det. Det handler ikke om bananen, eller skoene, eller jakken han ikke vil ha på. Det handler om selvstendighet og grensesetting. Så når jeg setter grenser, og han holder på å utforske å sette grenser for seg selv - så blir det en klinsj.

Jeg sier av og til at nå ble det så mye skriking og tramping at han må gå på lekerommet eller sitte på stuen for seg selv om han skal fortsette. Forklarer at andre mennesker bor i blokken og at skriking kan gjøre folk urolig.

"når du er ferdig å skrike kan vi finne på noe gøy sammen"

Anonymous poster hash: 96424...758

[AnonymBruker]

Jeg sier som dere at det er lov å bli sint, men at jeg ønsker han skal bruke ordene sine (snakker helt rent), men det handler rett og slett om sinnet og brølingen, tror ikke det handler om det som utløste det. Det handler ikke om bananen, eller skoene, eller jakken han ikke vil ha på. Det handler om selvstendighet og grensesetting. Så når jeg setter grenser, og han holder på å utforske å sette grenser for seg selv - så blir det en klinsj.

Anonymous poster hash: 96424...758

Treåringen vår snakker også helt rent og har et godt ordforråd, så det er ikke kommunikasjonsvansker som ligger bak. Tror også det er denne kræsjen mellom utforskningen av selvstendighet og at vi setter grenser der det må settes. Dersom vi har muligheten, får han alltid to valgalternativer, men så kan han liksom fint finne på å ombestemme seg etterpå og da er balubaen igang likevel..

Anonymous poster hash: 4fd0c...e2f