Barn stå opp alene i helgene

[AnonymBruker]

Hvor gamle var deres barn da de begynte å være litt alene på en lørdagsmorgen? Uten at de kom på soverommet deres for å vekke dere?

Anonymous poster hash: 33890...fb3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke når jeg sluttet å komme inn på mine foreldres soverom, eller om jeg noensinne har gjort det. Jeg husker i hvert fall at da jeg var 5-6, sto jeg opp alene for å se på tv.

Anonymous poster hash: c260c...4e9

[AnonymBruker]

Jeg tror nok jeg var 5-6 år i hvert fall før jeg begynte å stå opp uten å vekke foreldrene mine. Jeg og min eldre søster sto da opp sammen. Men så sov vi ofte til 08.30 alle sammen i helgene og i ferier, så da var vanligvis foreldrene mine klare til å stå opp de også.

Jeg og mannen min har nå et barn på nesten 2 år, og det blir nok flere år til han får stå opp alene. Vi bytter på å stå opp med ham i helger og ferier, og begge nyter de timene vi får alene med ham før den andre står opp. I en travel hverdag med jobb og barnehage og et barn som sovner kl 19, er de timene tidlig en lørdag eller søndag morgen hellige.

Anonymous poster hash: 4e08f...f13

[AnonymBruker]

Min datter er 5 år og står fint opp alene i helgene. Ser litt på tv/ iPad, lager seg noe å spise eller tar litt frukt. Hun liker ikke å være så lenge alene og jeg hører henne alltid når hun står opp. Jeg kan ligge å slumre i ca.1/2 time før jeg står opp.

Anonymous poster hash: 451f8...589

[AnonymBruker]

Dette er min erfaring fra jeg var barn selv. Men her er stebarna på 8 og 11 helt uten evne til å klare seg selv på morgenene i helgene. De kan komme inn klokken 06.00 å kreve at far står opp med de. Far jobber mye og starter dagen klokken 04.00 på hverdager.

Men de dagene far er på jobb greier de, mot alle odds å stå opp helt av seg selv å komme seg på skole...

Anonymous poster hash: 33890...fb3

[AnonymBruker]

TS i forrige post

Anonymous poster hash: 33890...fb3

[AnonymBruker]

Dette er min erfaring fra jeg var barn selv. Men her er stebarna på 8 og 11 helt uten evne til å klare seg selv på morgenene i helgene. De kan komme inn klokken 06.00 å kreve at far står opp med de. Far jobber mye og starter dagen klokken 04.00 på hverdager.

Men de dagene far er på jobb greier de, mot alle odds å stå opp helt av seg selv å komme seg på skole...

Anonymous poster hash: 33890...fb3

At de ønsker at far skal stå opp med dem i helgene er nok et signal om at barna ønsker mest mulig tid sammen med far

Anonymous poster hash: 451f8...589

[Snurri]

Dette er min erfaring fra jeg var barn selv. Men her er stebarna på 8 og 11 helt uten evne til å klare seg selv på morgenene i helgene. De kan komme inn klokken 06.00 å kreve at far står opp med de. Far jobber mye og starter dagen klokken 04.00 på hverdager.

Men de dagene far er på jobb greier de, mot alle odds å stå opp helt av seg selv å komme seg på skole...Anonymous poster hash: 33890...fb3

Hvis far jobber veldig mye i hverdagene, så kan det vel være så enkelt som at de savner han og derfor gjør seg litt hjelpesløse i helgene om morgenen slik at de får ha han litt for seg selv den stunden?

[AnonymBruker]

Dette er min erfaring fra jeg var barn selv. Men her er stebarna på 8 og 11 helt uten evne til å klare seg selv på morgenene i helgene. De kan komme inn klokken 06.00 å kreve at far står opp med de. Far jobber mye og starter dagen klokken 04.00 på hverdager.

Men de dagene far er på jobb greier de, mot alle odds å stå opp helt av seg selv å komme seg på skole...

Anonymous poster hash: 33890...fb3

Er det feil å ønske å være sammen med faren sin? De kan kanskje prøve å lage en avtale om at de ikke skal vekke ham før et visst klokkeslett. Han må jo kunne sette litt grenser for dem og du kan la være å framstille dem som evneveike fordi de vil være sammen med pappa.

Anonymous poster hash: 2c9c7...fb8

[AnonymBruker]

Dette er min erfaring fra jeg var barn selv. Men her er stebarna på 8 og 11 helt uten evne til å klare seg selv på morgenene i helgene. De kan komme inn klokken 06.00 å kreve at far står opp med de. Far jobber mye og starter dagen klokken 04.00 på hverdager.

Men de dagene far er på jobb greier de, mot alle odds å stå opp helt av seg selv å komme seg på skole...

Anonymous poster hash: 33890...fb3

Da får han jo sove to timer ekstra i helgene enn ellers da. Syns det høres helt greit ut

Anonymous poster hash: 1551b...01f

[AnonymBruker]

tror jeg sto opp "alene "når jeg var rundt 4, men hadde en bror på 7 da, som kunne si fra hvis jeg prlvde å brenne ned huset eller noe

Anonymous poster hash: 9f65e...75b

[AnonymBruker]

Dette er min erfaring fra jeg var barn selv. Men her er stebarna på 8 og 11 helt uten evne til å klare seg selv på morgenene i helgene. De kan komme inn klokken 06.00 å kreve at far står opp med de. Far jobber mye og starter dagen klokken 04.00 på hverdager.

Men de dagene far er på jobb greier de, mot alle odds å stå opp helt av seg selv å komme seg på skole...

Anonymous poster hash: 33890...fb3

Kanskje barnas mor og far har kontroll på dette selv?

Anonymous poster hash: c441d...ea9

[Pooh]

Mitt barn på fem har akkurat begynt å få se på film/spille på iPad om morgenen. Avtalen er at hun kan bruke den fra 7 til 8 på morgenen, og så kan hun vekke oss. Sover hun til 8 får hun også bruk iPaden en stund etter hun våkner. Hun elsker å få bruke ipaden og vi nyter en ekstra time med søvn.

[AnonymBruker]

Kanskje barnas mor og far har kontroll på dette selv?

Anonymous poster hash: c441d...ea9

Mor bor vel ikke sammen med dem? Far bør ta seg av det, hvorfor skal mor blandes inn?

Anonymous poster hash: 52de5...e9a

[AnonymBruker]

6åringen vår står opp selv i helgene. Det er alltid oppskjært brød og frukt klart så han kan finne seg litt mat. En stund etter står enten jeg eller faren opp og ser på morgentv sammen med han. Den andre voksne får sove frampå. Helt nødvendig fordeling i en ellers hektisk hverdag

Anonymous poster hash: 44b02...f6a

[Teriyaki]

Min 3,5-åring har begynt å stå opp selv uten å rope på oss. Jeg synes han er for liten til det, så vi står opp vi og da, men kan godt ligge og våkne i fem-ti min før en av oss kommer oss opp. Men han gjør det ikke så ofte etter at vi sa at han heller må rope på oss når han våkner.

[Trampe]

Min var vel 4 da han begynte å stå opp selv, men da hadde vi dører åpne, så jeg hørte at han sto opp. Han koste seg med tv og frukt i en times tid før jeg sto opp. Før den tid kom han inn til meg om morgenen, og kunne gjerne sove en time eller to til der.

[Jade]

En 8- og 11-åring som klarer å komme seg på skolen selv, klarer selvsagt seg selv noen timer kl 6 om morgenen. Hvis ikke far ønsker å stå opp kl 6, så får han si at han står opp kl xx. Med mindre han sover bort hele helgen, så får de ikke varige mén av å underholde seg selv et par timer på morgenkvisten. Som stemor hadde jeg ikke brydd meg så lenge jeg fikk sove videre.

[MiniMjau]

Jeg tror nok jeg var 5-6 år i hvert fall før jeg begynte å stå opp uten å vekke foreldrene mine. Jeg og min eldre søster sto da opp sammen. Men så sov vi ofte til 08.30 alle sammen i helgene og i ferier, så da var vanligvis foreldrene mine klare til å stå opp de også.

Jeg og mannen min har nå et barn på nesten 2 år, og det blir nok flere år til han får stå opp alene. Vi bytter på å stå opp med ham i helger og ferier, og begge nyter de timene vi får alene med ham før den andre står opp. I en travel hverdag med jobb og barnehage og et barn som sovner kl 19, er de timene tidlig en lørdag eller søndag morgen hellige.

Anonymous poster hash: 4e08f...f13

Så fint sagt

Selv om en må tidlig opp, så er det noe spesielt koselig med å være Alene med ungene dn rolig morgen(rolig i betydning at vi ikke skal i barnehagen, det er jo full fart da med lek og tv)

[bush babe]

Min eldste begynte når han var 4,5 år, nå står han opp med lillebroren på 3, og de kan fint være oppe to timer før de henter oss. Eldstemann ordner litt frokost til begge, og de koser seg med tv/lek. Han er 6 år nå. De syns det er deilig å være alene litt, men jeg ligger bare å slumrer lett, så hører de godt.