stell av gravplasser til famile..

[AnonymBruker]

Jeg har mistet både svigermor og svigerfar for noen år tilbake.. Vi bor ett stykke unna kirkegården hvor gravplassen er men min mann, barna og jeg drar dit hver vår for å plante å ordne. Jeg er opptatt av att det skal se fint ut..

Min mann har to brødre som bor kun 10 min unna kirkegården men de bryr seg egentlig lite om dette.

Om han ene er der for en gang skyld, så får vi virkelig høre om hvor flink han har vært.

Men sender jeg en sms om at jeg har ordnet der for våren, så er det spydigheter tilbake.

Hvorfor er de slik-? Er dere andre flinke til å holde det i orden?

Er som min datter på 10 år sa sist " mamma,det står elsket og dypt savnet på stenen. Men de bryr seg jo ikke"

Anonymous poster hash: d9480...280

[Ølbriller]

Jeg har mistet både svigermor og svigerfar for noen år tilbake.. Vi bor ett stykke unna kirkegården hvor gravplassen er men min mann, barna og jeg drar dit hver vår for å plante å ordne. Jeg er opptatt av att det skal se fint ut..

Min mann har to brødre som bor kun 10 min unna kirkegården men de bryr seg egentlig lite om dette.

Om han ene er der for en gang skyld, så får vi virkelig høre om hvor flink han har vært.

Men sender jeg en sms om at jeg har ordnet der for våren, så er det spydigheter tilbake.

Hvorfor er de slik-? Er dere andre flinke til å holde det i orden?

Er som min datter på 10 år sa sist " mamma,det står elsket og dypt savnet på stenen. Men de bryr seg jo ikke"

Anonymous poster hash: d9480...280

Det er jo ikke nødvendigvis slik at hennes onkler ikke savner sine foreldre fordi de ikke steller graven. Ikke alle makter å besøke graven (det kan bli mye følelser), ikke alle mener at det er noe mer enn de døde kroppene som hviler under stenen heller. Man kan være glad i foreldrene sine og minnes dem på andre måter enn å stelle gravene. Sorg/tap er veldig personlig, og man takler det på forskjellige måter.

Ang. problemet ditt så virker det jo litt som det er du selv som skaper det. Som du skriver "jeg er opptatt av at det skal se fint ut". Det er selvfølgelig hyggelig at du er opptatt av det, men du kan ikke forvente at deres barn skal ha samme oppfatning. Å stelle graven er heller ikke ditt ansvar, men først og fremst din mann og hans brødre sitt.

Jeg er helt enig med deg i at det er trist at barna ikke steller graven til foreldrene sine. Akkurat i dette tilfellet tror jeg dog bare du må akseptere at hvis du ønsker det skal se velstelt ut, må du ta ansvar for det selv.

[AnonymBruker]

Jeg har mistet både svigermor og svigerfar for noen år tilbake.. Vi bor ett stykke unna kirkegården hvor gravplassen er men min mann, barna og jeg drar dit hver vår for å plante å ordne. Jeg er opptatt av att det skal se fint ut..

Min mann har to brødre som bor kun 10 min unna kirkegården men de bryr seg egentlig lite om dette.

Om han ene er der for en gang skyld, så får vi virkelig høre om hvor flink han har vært.

Men sender jeg en sms om at jeg har ordnet der for våren, så er det spydigheter tilbake.

Hvorfor er de slik-? Er dere andre flinke til å holde det i orden?

Er som min datter på 10 år sa sist " mamma,det står elsket og dypt savnet på stenen. Men de bryr seg jo ikke"

Anonymous poster hash: d9480...280

Forteller du til din datter at de aldri er på gravplassen? Eller at de ikke bryr seg om å reise dit? I så fall håper jeg at du fortalte at de bryr seg, men at de kanskje viser at de bryr seg på andre måter. Det er ikke alle som bruker gravplassen som et sted å minnes.

Anonymous poster hash: f006a...0ee

[Huml@]

Her har barna til avdøde ansvar for å holde gravene stelt annenhvert år.

Du kan jo ta en prat for å få avklart om de har interesse av å stelle der, hvis ikke, får du nok greie på det.

[AnonymBruker]

Forteller du til din datter at de aldri er på gravplassen? Eller at de ikke bryr seg om å reise dit? I så fall håper jeg at du fortalte at de bryr seg, men at de kanskje viser at de bryr seg på andre måter. Det er ikke alle som bruker gravplassen som et sted å minnes.

Anonymous poster hash: f006a...0ee

Barna mine har selv skjønt at de ikke bryr seg om gravplassen. Det at de ikke er der er fordi de ikke gidder. Kjenner de såpass godt.

En gang jeg sa at vi hadde vært der fikk jeg bare beskjed om at det hadde sikkert moren og faren str glede av. Min mann og jeg drar dit mer enn gjerne å ordner,men siden vi bor ett stykke unna så blir det vanskelig å dra dit å vanne å holde det fint.

Så lenge jeg er gift med min mann,så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke skal bry meg om gravplassen?

Anonymous poster hash: d9480...280

[AnonymBruker]

Her har barna til avdøde ansvar for å holde gravene stelt annenhvert år.

Du kan jo ta en prat for å få avklart om de har interesse av å stelle der, hvis ikke, får du nok greie på det.

Vi har noen ganger spurt om de kan ta en tur før 17 mai og stelle,men det er alltid bare uff og æsj. Kan ikke, har ikke tid.

Men det er kanskje bare jeg som har denne oppfatningen om at en gravplass bør stelles.

Anonymous poster hash: d9480...280

[AnonymBruker]

Hvis dere bor langt unna og brødrene ikke bryr seg, kan dere kanskje spleise på det det koster å få de som jobber på gravstedet til å holde grava i orden?

Anonymous poster hash: 97a1b...c11

[AnonymBruker]

Det er da ikke så slitsomt å stelle en grav? Jeg har to brødre og begge foreldrene våre er døde. Brødrene mine er der på julaften. Jeg tar meg av graven med planting og luking og det som trengs. Jeg synes det er koselig å dra dit og stelle. Ikke alle får noe ut av å besøke en grav og mange liker ikke kirkegårder. Det betyr ikke at de ikke var glad i de avdøde. Det synes jeg du skal forklare til datteren din.

Anonymous poster hash: 78dfd...528

[AnonymBruker]

Barna mine har selv skjønt at de ikke bryr seg om gravplassen. Det at de ikke er der er fordi de ikke gidder. Kjenner de såpass godt.

En gang jeg sa at vi hadde vært der fikk jeg bare beskjed om at det hadde sikkert moren og faren str glede av. Min mann og jeg drar dit mer enn gjerne å ordner,men siden vi bor ett stykke unna så blir det vanskelig å dra dit å vanne å holde det fint.

Så lenge jeg er gift med min mann,så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke skal bry meg om gravplassen?

Anonymous poster hash: d9480...280

Jeg påsto aldri at du ikke skal bry deg med dine svigerforeldres gravplass.

Det at de ikke bryr seg med gravplassen er jo en ærlig sak. Da er det rett og slett sånn de føler. Det at du bryr deg med å stelle i stand er veldig fint, men du kan ikke pålegge andre samme interessen.

Det at du gjør dette for dine svigerforeldre og for din familie får veie opp for følelsen av at dine svigerbrødre ikke ønsker å bruke tid på dette. Det er godt å slippe og irritere seg over andres atferd.

Anonymous poster hash: f006a...0ee

[Gjest Gjesp]

Det er viktig og på sin plass at du forteller din datter at de elsket og savner sin mor og far høyt fordi om de ikke orker stelle en grav. Mange mennesker (og spesielt menn) er som dine svogere ... de har bare ingen interesse av en grav ... for dem er minnene i hodet og ikke en stein på kirkegården.

Jeg steller gravene til mine kjære fordi jeg elsker å gjøre det fint der og elsker å tenne lys. For meg er kirkegården et sted hvor jeg føler nærhet til dem ... mine søsken er IKKE av den mening. De går der maks 1 gang i året. Allikevel så har jeg aldri tenkt tanken om at de bryr seg mindre enn meg .. de har bare ikke samme interessen av å stelle graven. Og jeg har aldri sagt noe til dem om dette ...

Dersom dere mener at det er et problem så er det bare å betale kommunen eller andre for å ta seg av planting og stell .. så går dere dit når dere ønsker det selv og ikke fordi dere føler at dere må.

Endret 22. mai 2015 av Gjesp

[Furstina]

Dersom dere mener at det er et problem så er det bare å betale kommunen eller andre for å ta seg av planting og slett .. så går dere dit når dere ønsker det selv og ikke fordi dere føler at dere må.

Det där tycker jag är ett bra förslag.

Alla har inte en stor känsla för eller lust att sköta om en gravplats. Var och ens sorg är personlig, och kraven på att sköta graven verkar inte kännas som om de tycker är viktiga eller behövda. Prata med dem om att leja ut skötseln så är det alltid fint och ni slipper bråka

[kattaa]

Min far døde noen år tilbake. Jeg bor i nærheten av gravgården, men har aldri vært der etter begravelsen. I mine øyne er gravgården ikke noe annet enn en plass for kompostering av mennesker. Tanken om å besøke graven føles derfor unaturlig for meg.

Ville blitt litt skuffet over familien min hvis jeg ble "beskyldt" for å ikke bry meg bare fordi at jeg velger å minnes min far på den måten som føles naturlig for meg.

[andy capp]

Dette er grunnen til at jeg ofte ikke ønsker å ha et gravsted etter meg. Opplever at det for mange blir mer en plikt og byrde enn et sted man går for å minnes den døde. Jeg vil at mine barn/pårørende skal huske meg for hvem jeg var og det vi gjorde. Jeg trenger ingen gravsten for å huske mine nærmeste som har dødd.

[AnonymBruker]

Jeg mistet moren min da jeg var 13 år, nå er jeg i tjueårene. Jeg har aldri vært på grava til mamma, men jeg tenker på ho hver dag. Mener du at jeg ikke bryr meg? Grava blir stelt av min mormor og jeg kan ikke tenke meg at hun tror at jeg ikke bryr meg pga hun steller på grava.

Anonymous poster hash: b82fe...3e9

[minister-mio]

Du har en forferdelig holdning som du tydeligvis har overført til barnet ditt

[AnonymBruker]

Å ikke bry seg om gravplassen =/= å ikke bry seg om de tidligere levende menneskene som nå ligger der.

Min fars aske ble strødd på havet, og hver gang jeg er på stranden får jeg en påminnelse om dette. Jeg klarer ikke bade i havet lenger på grunn av dette.

Irrasjonelt er det uten tvil, men det er følelser.

Mannen min klarer ikke besøke sine foreldres gravsted, følelsene blir for sterke, og det er jeg som må stelle de gravene. Men det er ingen tvil om at han var glad i foreldrene sine da de levde, og det er ingen tvil om at han savner dem dypt.

Anonymous poster hash: 58429...aa9

[AnonymBruker]

Uff.. skjønner nå at jeg tydeligvis har ett annet syn på dette enn alle andre.. trodde vel bare at de fleste mente at det å holde orden etter de vi har vært mest glad i var normalt. Men skjønner nå at dette ble feil.

Å jeg blir faktisk lei meg når mini-mio mener jeg har en forferdelig holdning til mine barn.

De er faktisk så reflektert å skjønner så mye at mye av dette har de skjønt selv. Jeg har jo ikke sittet og sakt at hennes onkler hater sine foreldre.

Jammen bra vi har forskjellig syn på ting

Anonymous poster hash: d9480...280

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg orker ikke å stelle graven, er for tungt psykisk for meg. Jeg bor et stykke unna, men de som bor nærmere har ingen forståelse for at det føles tungt for meg, de mener det har gått såpass lang tid at jeg burde vært over det nå.

[Gjest Gjesp]

Uff.. skjønner nå at jeg tydeligvis har ett annet syn på dette enn alle andre.. trodde vel bare at de fleste mente at det å holde orden etter de vi har vært mest glad i var normalt. Men skjønner nå at dette ble feil.

Å jeg blir faktisk lei meg når mini-mio mener jeg har en forferdelig holdning til mine barn.

De er faktisk så reflektert å skjønner så mye at mye av dette har de skjønt selv. Jeg har jo ikke sittet og sakt at hennes onkler hater sine foreldre.

Jammen bra vi har forskjellig syn på ting

Anonymous poster hash: d9480...280

Hvordan kan en 10-åring komme med et slikt utsagn om ikke foreldrene har fortalt at de synes det er slik:

"Er som min datter på 10 år sa sist " mamma,det står elsket og dypt savnet på stenen. Men de bryr seg jo ikke"

Da er det faktisk din oppgave som mor og si at manglende stell av gravsted har ingenting med manglende kjærlighet å gjøre.

[Gjest LilleTusenfryd]

Jeg synes gravplass er noe tull. Folk må minnes sine avdøde kjære slik de vil. Personlig håper jeg ingen i min nærmeste familie finner på å bli gravlagt på tradisjonelt vis. Nettopp fordi jeg ikke har noen interesse av å gå dit, men likevel ikke ønsker at deres graver skal bli en slik "igjengrodd" grav med mose på hvor andre kirkegård-besøkende går og ser graven og tenker "stakkar, han hadde ingen familie eller venner" eller "huff, han må ha vært en enstøing han der".

Jeg ser også på min bestemor. Hun har ingen av oss nærmeste i samme by som henne lenger, og når det er jul osv må hun derfor reise utenbys når hun skal feire. Dette byr på en hel del problemer for henne, da hun er opptatt av at det skal være tente lys og friske blomster på gravplassene til alle sine nærmeste. Derfor kan hun ikke reise noen dager før julaften osv - og må heller betale dyre dommer for taxi rundt til gravplassene og ikke minst er det trøblete å reise utenbys på selve julaften. Likevel føler hun åpenbart at det "er det minste hun kan gjøre" - å ha graven fin til disse spesielle dagene. Morsdager, farsdager, jul, påske - gud veit..

Gravplass slik jeg har opplevd det med de rundt meg er altså bare en eneste stor byrde, som jeg virkelig ikke håper noen lemper over på meg. Noen gang.

Endret 25. mai 2015 av LilleTusenfryd