Det er de med albuer som kommer noen vei

[AnonymBruker]

Jeg oppdrar mitt barn til å ta hensyn, ikke slå, snakke pent til og om andre, ikke lyve osv. Men noen ganger tenker jeg faen heller, de som driter i alle andre kommer mye lenger enn oss. Oppdrar jeg barnet mitt til å bli en som blir tråkket på av de som kommer til å nå høyt her i livet? For det er jo ikke slik at er du snill mot andre så er andre snille tilbake.

Jeg har blitt mobbet, bedratt og løyet for, og personene som har gjort dette er suksessfulle. De har til og med mange fler venner enn meg, jeg vet ikke hvorfor noen liker å henge med slike folk. Virker som det er de med albuer som kommer noen vei. Jeg er ikke troende så kan ikke støtte meg til at de som opptrer uempatisk vil få sin straff i himmelen.

Tenkte på dette en ettermiddag jeg skulle ta T-banen hjem, og folk sto stilt opp på hver side av åpningen for å la folk gå av. Så kommer to jenter vandrende rett forbi alle og gikk og satt seg på de to ledige setene. Det var de som fikk sitte, vi andre måtte stå. Jeg tenkte at disse to har det sikkert greit i livet.

Bevis meg gjerne at jeg tar feil, jeg håper det lønner seg å følge regler og være snill og grei :-)

Anonymous poster hash: 3101f...68a

[AnonymBruker]

Jeg oppdrar mitt barn til å ta hensyn, ikke slå, snakke pent til og om andre, ikke lyve osv. Men noen ganger tenker jeg faen heller, de som driter i alle andre kommer mye lenger enn oss. Oppdrar jeg barnet mitt til å bli en som blir tråkket på av de som kommer til å nå høyt her i livet? For det er jo ikke slik at er du snill mot andre så er andre snille tilbake.

Jeg har blitt mobbet, bedratt og løyet for, og personene som har gjort dette er suksessfulle. De har til og med mange fler venner enn meg, jeg vet ikke hvorfor noen liker å henge med slike folk. Virker som det er de med albuer som kommer noen vei. Jeg er ikke troende så kan ikke støtte meg til at de som opptrer uempatisk vil få sin straff i himmelen.

Tenkte på dette en ettermiddag jeg skulle ta T-banen hjem, og folk sto stilt opp på hver side av åpningen for å la folk gå av. Så kommer to jenter vandrende rett forbi alle og gikk og satt seg på de to ledige setene. Det var de som fikk sitte, vi andre måtte stå. Jeg tenkte at disse to har det sikkert greit i livet.

Bevis meg gjerne at jeg tar feil, jeg håper det lønner seg å følge regler og være snill og grei :-)

Anonymous poster hash: 3101f...68a

Å være snill og grei er bra.

Hvilke regler du mener, vet jeg ikke...?

Anonymous poster hash: 04051...2a1

[AnonymBruker]

Jeg oppdrar mitt barn til å ta hensyn, ikke slå, snakke pent til og om andre, ikke lyve osv. Men noen ganger tenker jeg faen heller, de som driter i alle andre kommer mye lenger enn oss. Oppdrar jeg barnet mitt til å bli en som blir tråkket på av de som kommer til å nå høyt her i livet? For det er jo ikke slik at er du snill mot andre så er andre snille tilbake.

Jeg har blitt mobbet, bedratt og løyet for, og personene som har gjort dette er suksessfulle. De har til og med mange fler venner enn meg, jeg vet ikke hvorfor noen liker å henge med slike folk. Virker som det er de med albuer som kommer noen vei. Jeg er ikke troende så kan ikke støtte meg til at de som opptrer uempatisk vil få sin straff i himmelen.

Tenkte på dette en ettermiddag jeg skulle ta T-banen hjem, og folk sto stilt opp på hver side av åpningen for å la folk gå av. Så kommer to jenter vandrende rett forbi alle og gikk og satt seg på de to ledige setene. Det var de som fikk sitte, vi andre måtte stå. Jeg tenkte at disse to har det sikkert greit i livet.

Bevis meg gjerne at jeg tar feil, jeg håper det lønner seg å følge regler og være snill og grei :-)

Anonymous poster hash: 3101f...68a

Jeg er som deg TS, og føler meg ofte tråkket på, oversett, urettferdig behandlet osv. Jeg viser FOR mye hensyn. Har tenkt tanken om at jeg ikke gidder dette lenger, for de folka som får oppleve godene av at jeg er så hensynsfull viser i tillegg liten takknemlighet. Da blir det dobbelt så tydelig at man ikke får igjen det man gir...

Jeg begynner jo å bli lei, samtidig som det føles mer riktig å ta hensyn til andre enn meg selv. Iallefall foreløpig.

Jeg lurer jo på hvordan det blir den dagen jeg går fra å være litt lei sånn som nå, til å bli bitter og begynne å "ta igjen". Haha! Dén sure kjerringa! ;) Neida, håper ikke det skjer!

Anonymous poster hash: 75795...2e7

[AnonymBruker]

Det går an å ikke lyve, være snill og grei os.v. og likevel nå langt.

Det man ikke må være er sosialt dum, naiv, godtroende, godta løgner, leve livet sitt for noen som behandler en dårlig, og ofre seg selv.

Så lenge man er sosialt smart og tar vare på seg selv, så kommer man langt selv om man er snill.

Anonymous poster hash: 20547...42b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det motsatte. Jeg tenker at jeg er så GLAD for at jeg ikke er sånn som de jentene du kommer med eksempel om. Hvem er det som har lyst til å omgås mennesker som er slik?

Det er ikke nødvendigvis de som har spisse albuer som kommer langt her i livet. Det går helt an å komme seg langt i livet ved å ta hensyn til og respektere andre mennesker. Da kommer man seg mye lenger på den sosiale fronten også. Hvor mange på arbeidsplassen tror du liker deg dersom du har trykket ned andre for å komme dit der du er? Har du virkelig lyst til å lære opp barna dine til å bli slike mennesker?

Nei, fysj. Du får også se litt på hva som er viktigst. Er det viktigst at de kommer seg på toppen av arbeidslivet eller er det viktigere at de er hyggelige mennesker som tar hensyn til andre mennesker og aksepterer andres vellykkethet også?

Anonymous poster hash: e16f9...565

[AnonymBruker]

Før var jeg for forsiktig. Satte alle andre og alle andres meninger før meg selv. Da ble jeg utnytta, mobba etc. Tror det handla mye om at jeg faktisk var svak og ikke kunne stå på for egne krav.

Nå er jeh en fordømt sterk person. Ingen får pelle meg på nesa. Har en god utdanning, godt ekteskap og gode nære venner. MEN jeg er godhjerta og snill, omtenksom, lojal og empatisk. Jeg tar hensyn til andre men lar ikke deres hensyn overgå mine behov. Vet å si nei, å sette gode grenser og si i fra på en god måte når ting ikke er greit.

Så lær jenta di hva hun er verdt, at hun har rett til å få dekket sine behov, at hun skal si i fra når ting ikke er ok. Lær henne at hun er verdifull nok til å kreve at andre og skal ta hensyn til henne og at vennskao alltid skal være tosidige.

La de brautende få snike seg til plassen, og stå med god sanvittighet mens du tenker at du selv ikke behøver å tråkke på andre for å få dekka dine behov. Å snike i køer og lure seg tim ting er uærlige verdier. Lær henne heller å kreve sin rett i de situasjonene det er verdt å kjempe for.

Anonymous poster hash: 3a98d...68a

[prill]

Skjønner problemstillingen, har tenkt litt på det selv. Men samtidig vil jeg jo ikke omgås sånne folk som ikke tar hensyn, bare tenker på seg selv osv. Samma hvor langt de kommer på karrierestigen! Det er feil at det er bare dem som albuer seg fram til toppen som "lykkes i livet", livet er så mye mer enn det.

Jeg syns det er flott at du lærer barna dine å ta hensyn og være høflige, men husk at det er alltid en balanse. Noen må også lære at de ikke skal la andre tråkke på seg, at de må si i fra dersom noen plager dem f.eks.

[AnonymBruker]

Finn balansen! Det gjelder å ikke være for snill, men samtidig ikke bli ufin.

Det er lite som er så usmakelig som folk som alltid skal først, alltid skal ha best og alltid skal dekke egne behov, uansett hvem de tråkker på veien din. Samtidig gjelder det å ikke være for sentimental. Jeg mista nettopp jobben min fordi jeg ikke var egoistisk nok, men prøvde å være snill, så akkurat hakket over meg er nok et bedre sted

Anonymous poster hash: 8badd...c42

[Wonderbitch]

Jeg var veldig omsorgsfull, empatisk, gavmild og hensynsfull tidligere. Etter å ha blitt tråkket på, utnyttet og brukt alt for mange ganger sa jeg stopp og nå tenker jeg først og fremst på meg selv og mine interesser. Jeg prøver å finne en balanse, men det er jammen ikke lett.

Men til tross for at jeg selv har gitt opp, synes jeg ikke du bør det. Jeg beundrer virkelig mennesker som klarer å sette andre først. Og jeg tar meg selv i å faktisk prøve å lære av mennesker som er genuint snille, men ikke lar seg tråkke på. Om du klarer å lære datteren din å være snill mot andre, bry seg om de, men også sette grenser tror jeg det er en fantastisk gave hun kan få god bruk for i løpet av livet.

[dillyduzit]

Jeg var veldig omsorgsfull, empatisk, gavmild og hensynsfull tidligere. Etter å ha blitt tråkket på, utnyttet og brukt alt for mange ganger sa jeg stopp og nå tenker jeg først og fremst på meg selv og mine interesser. Jeg prøver å finne en balanse, men det er jammen ikke lett.

Men til tross for at jeg selv har gitt opp, synes jeg ikke du bør det. Jeg beundrer virkelig mennesker som klarer å sette andre først. Og jeg tar meg selv i å faktisk prøve å lære av mennesker som er genuint snille, men ikke lar seg tråkke på. Om du klarer å lære datteren din å være snill mot andre, bry seg om de, men også sette grenser tror jeg det er en fantastisk gave hun kan få god bruk for i løpet av livet.

Når det jeg skulle skrive blir såpass likt som dette, kopierer jeg det bare. Dette.

[314]

Jeg kan fortelle at det du tenker og har erfart har fått meg til å dra samme konklusjoner! Du er ikke alene og har ikke bare rar ubegrunnet frykt slik jeg trodde jeg hadde. Har selv opplevd ganske det samme som deg, og kan dele et ordtak som hjalp meg litt ihvertfall:

Man skal ikke være arrogant mot den ydmyke, men heller ikke ydmyk ovenfor den arrogante!😊

[Jeane]

Jeg har erfart det samme, men jeg har kommet til en annen konklusjon i mitt tilfelle. Jeg er ikke svak og ettergivende fordi jeg er snill og empatisk, jeg er svak fordi jeg har dårlig selvtillit. Jeg kjenner mange snille piker, siden like barn leker best, og noen av dem er som meg. Andre har en indre styrke som gjør at de får utrettet utrolig mye godt, både for seg selv og omverdenen.

Og i medmenneskelige situasjoner så må jeg si at jeg helst vil ha respektfulle og empatiske venner og kjærester. Det er faktisk det viktigste i livet mitt! Hvis jeg oppførte meg som en drittsekk og kom meg frem i livet på andres bekostning, så ville ingen av mine nåværende venner giddet å ha noe med meg å gjøre.

[AnonymBruker]

Å være snill og grei er bra.

Hvilke regler du mener, vet jeg ikke...?

Anonymous poster hash: 04051...2a1

"Regler" som f.eks De 10 bud.

Du forstår vel hva samfunnets konvensjoner og normer er?!

Eller er du bare firkantet?

Anonymous poster hash: ac2d0...a9c