Flørten min er sjenert... Hva gjør jeg

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en mann på en datingside som jeg liker veldig godt. Vi har skravla masse siden dag 1, på nettet og meldinger på tlf.. Han skal komme på besøk til helga.

For noen dager siden fortalte han meg, i lys av at han skal komme på besøk, at han er ganske sjenert og stille person.

I mitt forrige forhold var jeg sammen med en veldig sjenert mann som jeg syns ble veldig slitsomt. Han sa nesten ingenting og føltes som jeg måtte "bære han på ryggen" i alle sosiale settinger. Jeg gikk lei og gikk..

Så jeg er i utgangspunktet mest glad i menn som er selvstendige og frampå.

Nå kjenner jeg at jeg har mistet litt interesse for flørten min. Men jeg liker han så godt også, han virker jo veldig pratsom på sms. Men ser for meg en klein helg nå med masse dødelig stillhet..

Jeg kan jo ikke bare avlyse og si at jeg ikke er intr fordi jeg ikke orker sjenerte mennesker, så hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: de61c...dfb

[AnonymBruker]

Vet du hvordan han er når han blir kjent med deg. Det er vel veldig får som er like sjenerte mot en de nettopp har møtt og dater enn en kjæreste.

Anonymous poster hash: ea8a2...cfd

[AnonymBruker]

Hva med å kvinne seg opp?

Nei vent, det finnes ikke noe uttrykk for at kvinner skal ta initiativ og å skjerpe seg, så da er jeg blank. Det tryggeste er nok å dumpe ham, for da slipper du å ta noen sjanser i livet.

Anonymous poster hash: 9d3ae...bf4

[-Jiinxs-]

Jeg ville nå møtt han den helgen og tatt ting derfra, kan jo være at kjemien (tenker ikke på at han er sjenert) mellom dere ikke passer i det hele tatt.

[Gjest Honeyblossom]

Jeg ville møtt han fordet. Kanskje han ikke er så sjenert allikevel når han bare blir litt varm i trøya.

Husker da jeg og fyren min traff hverandre for første gang. Begge to hadde "advart" hverandre om at vi var sjenerte, men da vi møttes gikk det vel 5-10 min også var all sjenerthet bortevekk og vi storkoste oss.

[AnonymBruker]

Jeg er stille av meg, men både skravlete og vittig på sms og chat. Derfor unngår jeg å bli kjent med folk skriftlig før jeg blir kjent med dem muntlig, for å unngå pinligheter.

Anonymous poster hash: 96214...2d4

[Gjest Castielz]

Man kan da være selvstendig, selv om man er sjenert?
Klønete ordvalg!

[annebanane]

Er selv noe sjenert og stille i en del sosiale settinger om jeg ikke er kjent, men det betyr da ikke at jeg er det på tomannshånd eller blant kjente.

[Nemigirl]

Hva med å kvinne seg opp?

Nei vent, det finnes ikke noe uttrykk for at kvinner skal ta initiativ og å skjerpe seg, så da er jeg blank. Det tryggeste er nok å dumpe ham, for da slipper du å ta noen sjanser i livet.

Anonymous poster hash: 9d3ae...bf4

Hvorvidt du glemte ironitegnet eller ikke er for meg revnende likegyldig. Jeg synes dette uansett hverken er et morsomt eller særlig reflektert svar

Ja, det finnes kvinner som er uten initiativ; tiltaksløse og tafatte - akkkurat som det finnes slike menn. Sjenerte kvinner oppfattes ofte kjedelige og blottet for humor, i likhet med sjenerte menn.

Ja, du har fullstendig rett i det jeg leser mellom linjene; det er godt mulig det er en stor personlighet bak en introvert fasade - dette gjelder selvfølgelig i like stor grad for kvinner som for menn. Likevel forbauser det meg at du pålegger TS,og alle oss andre som treffer på disse sjenerte, tiltaksløse og tilsynelatende kjedelige personene (kvinner som menn), å skulle ta det hele og fulle ansvar for å underholde dem og tilrettelegge for at de gradvis kan krype ut av skallet sitt og forhåpentligvis vise seg å være en helt annen enn den de utgir seg for å være??!? Greit nok hvis man selv liker å ta det rolig, liker å ha det stille rundt seg, liker å slippe å omgås folk og gjerne unngår sosiale sammenhenger. Men hva hvis ikke? Hvorfor i all verden er man plutselig kjip dersom man ikke gidder å ta ansvar for andres velbefinnende, all den tid de ikke tar ansvar selv og utfordrer sin egen komfortsone? Er du klar over hvor belastende det er å hele tiden være den som skal oppretteholde dynamikken både innad i forholdet, men også overfor familie og venner og samfunnet for øvrig? Det er BLYTUNGT!!!

TS har da fremvist stor interesse overfor fyren. De "har skravla masse siden dag 1" og hun har invitert han på besøk hjem til seg. Så advarer han om at han er sjenert og hun gruer seg på bakgrunn av at erfaring fra tidligere tilsier at det kan være slitsomt med sjenerte menn dersom hun må bære hele det sosiale ansvaret alene. Likevel anklager du henne for ikke å ta sjanser i livet? Vel, i mine øyne har hun allerede tatt denne sjansen, gjort seg opp noen erfaringer og lært av det. Hva er galt med det? Ja, det er stor sannsynlighete for at mannen hun nå har truffet er annerledes, men likevel ser hun allerede nå personlighetstrekk hun ikke er spesielt sjarmert av. Er det da hennes ansvar å avdekke hvorvidt han likevel kan være drømmeprinsen dersom hun bare tilrettelegger omstendighetene (inklusive deres sosiale omverden) tilstrekkelig? Eller bør han muligens ta seg selv i nakken og gjøre hva han kan for å klare å formidle sitt egentlige jeg på en best mulig måte? I mine øyne har da TS både kvinnet seg opp og tatt initiativ i bøtter og spann. Ser virkelig ikke hvorfor det skal være behov for at hun i tillegg skal skjerpe seg på noen som helst måte. Sorry Mac, men er det noen som bør skjerpe seg en smule er det nok deg