AnonymBruker Skrevet 21. mai 2015 #1 Skrevet 21. mai 2015 Jeg har barn i ,det man i gamle dager fikk lov å kalle, trassalderen. Jeg er alenemor, så det er ingen her til å ta støyten sammen med meg. Med andre ord så blir tolmodigheten min satt på prøve relativt ofteJeg har funnet ut at om jeg snakker og oppfører meg som om at noen ser og hører på oss, så kommuniserer jeg bedre. Det eskalerer ikke. Barnet roer seg raskere. Og det hele tar mindre energi Andre med lure mestringsstrageier som virker? Anonymous poster hash: 353a1...fbe 10
Puny Skrevet 22. mai 2015 #2 Skrevet 22. mai 2015 Si heller hva de skal gjøre enn hva de ikke skal gjøre. Ikke si 'ikke løp' si heller 'gå ved siden av meg' f.eks. Da har de en konkret alternativ handlingsmåte. 6
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #3 Skrevet 22. mai 2015 Dette er også noe jeg prøver/har prøvd å være bevisst på. Men ikke alltid jeg klarer å være så pedagogisk korrekt i lengden Anonymous poster hash: 45036...fd9 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #4 Skrevet 22. mai 2015 veldig god strategi ts, jeg har også merket at det hjelper. En annen ting som hjelper for meg er at jeg ble klar over at når jeg blir sint på barnet mitt (hun er for liten til at jeg kan gå ut for å puste + er alene) så er det fordi forventningene jeg har til henne knuses. Det var et stort Aha! for meg. Hvis hun f.eks river bollen med mat ut av hånda mi og kaster den i gulvet så alt faller ut så sier jeg til meg selv: Ok.. men hva forventer du egentlig her nå? Hun er 9 mnd og når du holder bollen så løst så klarer hun å ta den og siden den er så spennende vil hun gjøre alt for å få tak i den. Kan jeg forvente at en på 9 mnd ikke skal rive til seg det jeg holder? Nei Jeg synes også det hjelper å se henne ordentlig inn i øynene. Da føler jeg at jeg klarer enda bedre å føle det hun føler. For eks hvis hun gråter så "skjærer" jo det i hodet, men når jeg ser henne inn i øynene så ser jeg en trist/eller annet baby og da er det ingen irritasjon. Anonymous poster hash: 54a86...dc1 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #5 Skrevet 22. mai 2015 Si heller hva de skal gjøre enn hva de ikke skal gjøre. Ikke si 'ikke løp' si heller 'gå ved siden av meg' f.eks. Da har de en konkret alternativ handlingsmåte. men du har jo ikke barn, hvorfor svarer du her? Anonymous poster hash: 17130...888
Tirkes Skrevet 22. mai 2015 #6 Skrevet 22. mai 2015 Må man ha barn for å svare i tråder om barn? Jeg forstår dersom tråden spør hvordan gjør dere sånn og slik, men der man ber om råd kan vel rådet komme fra en tante, en onkel, en lører, en barnehageansatt...? 8
Puny Skrevet 22. mai 2015 #7 Skrevet 22. mai 2015 men du har jo ikke barn, hvorfor svarer du her? Anonymous poster hash: 17130...888 fordi jeg føler jeg har noe å komme med herlighet, jeg jobber med barn og føler meg kompetent nok til å svare, man må da ikke være mor får å kunne delta? 11
Moor Skrevet 22. mai 2015 #8 Skrevet 22. mai 2015 Morsomt trådstarter:-) det må jeg jammen prøve med gubben også:-) 5
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #9 Skrevet 22. mai 2015 Morsomt trådstarter:-) det må jeg jammen prøve med gubben også:-) Jeg tenkte nettopp det samme. Anonymous poster hash: eb635...e73 1
Ciara Skrevet 22. mai 2015 #10 Skrevet 22. mai 2015 Det viktigste jeg har innsett er at barn som regel ikke er vrange og vanskelige av vond vilje. Da min eldste trasset som verst så jeg at han egentlig var dypt fortvilet under alt det sinnet. Andre ganger når de gjør ugagn er det som regel ikke intensjonen deres heller - de ville kanskje bare se på den rispakka, og så raste alt ut på gulvet. Jeg prøver altså å forutsette at det de gjør faktisk ikke var vondt ment, ting blir bare ofte annerledes enn de hadde planlagt, eller de forstod ikke rekkevidden av det de gjorde. Å forstå dette har gjort at kommunikasjonen blir bedre. De færreste mennesker blir blidere av at andre antar ar de gjør ting feil med vilje. 6
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #11 Skrevet 22. mai 2015 fordi jeg føler jeg har noe å komme med herlighet, jeg jobber med barn og føler meg kompetent nok til å svare, man må da ikke være mor får å kunne delta? Selvsagt har du noe å komme med selv om du ikke har barn! Nå visste jeg om det rådet du kom med fra før, men det er nyttig, og minst like nyttig om det kommer fra en mor eller ei. Herlighet. Kjente jeg ble litt flau på vegne av vedkommende som kom med den kommentaren der :O Anonymous poster hash: 54a86...dc1 5
sajk Skrevet 22. mai 2015 #12 Skrevet 22. mai 2015 Dette er jeg enig i. Det fungerer for meg faktisk 1
Puny Skrevet 22. mai 2015 #13 Skrevet 22. mai 2015 Selvsagt har du noe å komme med selv om du ikke har barn! Nå visste jeg om det rådet du kom med fra før, men det er nyttig, og minst like nyttig om det kommer fra en mor eller ei. Herlighet. Kjente jeg ble litt flau på vegne av vedkommende som kom med den kommentaren der :OAnonymous poster hash: 54a86...dc1 Jo takk for det 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #14 Skrevet 22. mai 2015 så mange gode tips!! :) ts Anonymous poster hash: 45036...fd9
Aircondition Skrevet 22. mai 2015 #15 Skrevet 22. mai 2015 Gi masse positive tilbakemeldinger. Fersk dem i å gjøre noe bra, "så fint at du er så snill med lillebror", "kjempefint at du gikk på badet med en gang jeg gav beskjed" "nå syns jeg du snakket veldig pent til meg", "det var veldig fint av deg å si snille ting om vennen din" etc. Noen her nevnte dette med forventninger. Prøv å senk alle krav og forventninger. Prøv å bruk ordet nei minst mulig. Tenk over for hver gang du sier nei; var det nødvendig å si nei? Gjør det noe om ungen får spille litt før middag, spise opp pålegget på skiva for så å si seg ferdig, ligge på samme rom som storesøster, lakke neglene sine selv, male med ketchup, bake kake, fylle vasken med vann og leke med båter oppi.. Gi konkrete beskjeder. Ikke forklar frem og tilbake og i mente hvorfor ungen eventuelt ikke får spille før middagen. Har du sagt nei, så holder det å si; nei, du skal ikke spille før middag. Du får spille etterpå. Slik unngår man argumentering. Her skjer det fort at ungene provoserer noe forferdelig, man kaver seg opp, ungen blir frekk, man blir forbanna osv. 3
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2015 #16 Skrevet 22. mai 2015 Forsøk å ikke si "nei" men omformuler deg. Unger plukker opp negative ord og ved å forsøke å unngå ordene "ikke" og "nei" så gir du ungen rikere ordforråd også! Jeg bruker dette som en lek bare jeg vet om. -Nå må du være forsiktig med katten. -Det er best om mamma får helle opp melk. -Ta beina ned fra bordet. -I dag må du ha støvler, ikke sko. -Det er fint at du synger, men inne bruker vi innestemme. Siste er istedet for "Ikke så høyt". Jeg bruker jo begge ordene i blant og buser ut med nei, stopp ikke! dersom mini gjør noe farlig, men i daglig kommunikasjon forsøker jeg å holde disse to til svarord på spørsmål, og ikke i beskjeder og forklaringer og tomprat. Anonymous poster hash: 2b02a...bdc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå