Gravlegging av kjæledyr

[Perelandra]

Jeg tror valget mitt om å sende pus til felleskremering, har sammenheng med at han døde gammel og tydelig syk. Da jeg tilslutt bestemte meg for å la han få sovne inn, hadde jeg nesten sørget fra meg. Derfor hadde jeg heller ikke noe behov for et gravsted eller urne for å minnes han.

Tidligere har jeg grått mange tårer over å se at han ble eldre og ettervert fått dårligere helse. Jeg har grudd meg fryktelig til dagen jeg måtte skilles fra han. Flere ganger mens pus var yngre, og fortsatt frisk, drømte jeg at han døde, og våknet med tårer i øynene. Da han til slutt døde, sørget jeg overraskene lite sammenlignet med alle gangene jeg har fryktet at han skulle bli syk.

Sorgen over å miste pus ble blandet med lettelse over at han skulle slippe å lide mer. Slik har det også vært når jeg har mistet gamle og syke slektninger. Da har sorgen vært blandet med lettelse.

[-Missi-]

Hadde en hund da jeg var lita jente, den ble gravd ned i hagen til min daværende stefar husker jeg, hadde et lite kors og jeg plukket skjell på stranda som jeg la på graven, jeg var vell 7 år og husker det godt enda.

I fjor døde det ene marsvinet vårt, det var da 5 år gammelt, det ble tydelig syk den ene dagen, neste dag fant vi det dødt i buret. Rakk aldri dra til vet. Min sønn ble helt knust, etter å ha snakket med besteforeldrene hans fikk vi gravlegge marsvinet i hagen deres, under min sønns lekehus. Han sa selv at han ville gravlegge det der, bestefar til sønnen min og han lagde et lite kors og de snekret en liten trekiste sammen. Sønnen min har fortalt at når han er hos pappan sin(hus rett ved siden av besteforeldrene) sitter han ved graven og prater litt med marsvinet, og plukker blomster og legger der. Tror det har vært veldig fint for han å ha den lille graven. Min sønn er 8 og dette var hans første tap av kjæledyr, hva jeg vil gjøre i fremtiden vet jeg ikke, men hvis besteforeldrene godtar det og sønnen min vil det, kan det jo være en fin ting og gravlegge dyr som senere dør ved siden av marsvinet som ligger der. Det blir opp til besteforeldrene tenker jeg, er jo dems hage, men de har en enorm hage, og sønnen min sitt lekehus er i det ene hjørnet av hagen. Tror nok det vil være o.k. Han har en hund hos pappan sin som nå er ganske gammel, han er vell 10 år så med tiden vil nok han og gå bort.

Selv har jeg opplevd mer menneske død enn kjæledyr død i mitt liv. Kommer helt ann på hvor knyttet man er til menneske/dyret som dør hvor tungt det er, opplevd sorgen svært forskjellig fra både menneske til menneske og dyra.