Forelsket og stresset

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette kort. Jeg vil høre hva dere menn sier til dette.

Jeg er alenemor til min sønn på 3 år, som nylig har flyttet tilbake til hjembyen.

Jeg har datet et par ganger på de siste 2 årene, men det er uvesentlig siden jeg ikke ble betatt eller forelsket.

Men, menn og kjærlighet er ikke noe jeg har lengtet spesielt etter, fordi tiden er knapp med full jobb og hovedomsorg for barnet mitt. livet har bare gått sin gang med andre ord, INTILL jeg traff på en gammel bekjent på jobb. (jobber i butikk)

Vi hadde flørtet litt for mange år siden.. og vi har alltid hatt en god kjemi når vi har møttes.

Han begynte å komme ofte innom jobben igjen, han har også barn, en datter.

i januar begynte dette å utvikle seg til flørting igjen og denne gangen var jeg med! han sendte meg masse meldinger... hyggelige og flørtende.

Ja, 4mnd senere og jeg har blitt forelsket!

Grunnen til at det ikke ble noe med oss før var fordi han bodde med eksen, selv om de ikke var sammen, men det var sammen for barnet.

men det gjør han fortsatt den dag i dag.. han jobber hele tiden, driver eget firma, ser kun datteren når han er hjemme for å skifte, sove, dusje... (!) Det høres ikke bra ut.. men på en måte er det ikke dette som er problemet.

Jeg har møtt vennene hans, datteren hans.. eksen er ikke problemet, selv om de bor i samme hus! (herregud.. jeg hører meg selv her)

Problemet er... jeg ser han 1 dag i uken.. jobben er 1 pri, deretter datteren og den lille tiden han har igjen, meg.

siste året har han jobbet mer overtid enn vanlig arbeidstid.

og etter vi hadde sex dabbet det av med flørtende meldinger sakte men sikkert..

gir ikke beskjed hvis han ikke kan komme når han sier han skal...

nå har han blitt syk. utbrent. vært arbeidsnarkoman rett og slett.

han kan ikke kjøre bil på en stund, sykmeldt selvfølgelig og han sier han sover, hele tiden.

jeg har snakket med han om dette flere ganger, at jeg føler han har mistet innteressen og at jeg aldri ser han!!!

han sier ( kort fortalt ) han orker ikke tenke på noe, han har ikke mistet innteressen, men han vil ikke at jeg skal sitte å vente på han.

hvis jeg ikke ringer, kan det ta en uke før han kontakter meg.

Men som han sier, jeg ville ikke kontaktet deg hvis jeg ikke var glad i deg!

off.. mye av dette ville jeg ikke akseptert før, eller med en annen.

en som bryter avtaler gang på gang... jeg føler han holder meg på pinebenken.

følelser orker han ikke snakke om nå. ikke nå som han er syk! ..

dette ble sikkert dårlig formulert hele greia, jeg måtte bare anonymt tømme meg. jeg har møtt en jeg kan vente på. men ikke forgjeves. og noe opperksomhet på jeg da få?

hilsen sliten 33 åring

Anonymous poster hash: e46ed...0d2

[AnonymBruker]

Han er helt tom for energi, gi ham rom. Hvis du ikke kan det er det bedre å avslutte og gå videre.

Anonymous poster hash: e3565...e2e

[AnonymBruker]

Når han er utbrent er det VELDIG forståelig at han ikke orker å tenke på noe annet eller forplikte seg til flere ting. Da vil han bare føle han skuffer deg siden han ikke har ork til å ta vare på seg selv vil han hvertfall ikke ha ork til å leve opp til forventningene om å være en bra fyr for en annen dame.
Det i seg selv har jeg kjempe forståelse for - men det eneste jeg ville tatt som faresignal/avvisning her er at han sier rett ut at han ikke vil at du skal vente på han. Da liker han deg ikke godt nok til å brenne for å kapre deg hverken nå eller senere. Jeg tror dette var en innpakket avvisning og at du bør gå videre.

Anonymous poster hash: 7e1fd...0a3

[LoveMyBoy]

takk for svar, begge to.

jeg får blandede signaler fra han, men jeg burde nok bare la han være i fred. jeg maser ikke. jeg har bare blitt utrolig glad i han. uff.. innpakket avvisning.. kanskje, kanskje ikke? sist gang jeg så han, 8-9 dager siden ville han ha meg med en tur til hjemlandet sitt, hvis jeg hadde lyst til det- så fort han ble frisk..