Hva gir deg overskudd og glede?

[AnonymBruker]

Jeg er alene med omsorgen for tre barn. Alle har diagnoser, både like og forskjellige. Diagnosene forsterker hverandre, og selv om de fikser skole og fri- idrett, er ettermiddagen et evig mas.

Har hatt diagnosen "depresjon" i ett år nå. Har både psykolog, lege og timer på familiesenteret. Likevel, jeg føler ikke at jeg blir bedre. Noe som gir meg litt panikk, for jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å holde ut. Jeg lever for barnas skyld, men når hver dag føles som en liten kamp over så lang tid, ser jeg ikke for meg en fremtid. Jeg har forsøkt å jobbe, gikk noen måneder, før jeg møtte veggen igjen. Sover og sover...

Så, mitt lille spørsmål til dere:

Hva gjør at du ser lyset i tunnelen, selv på de dårlige dagene?

Hva ser du frem til i hverdagen? (Konkret)

Hva gir deg glede, bortsett fra eventuelt barna?

Anonymous poster hash: f6d44...2b6

[Kara W]

Oj. La meg starte med en kjempestor Jeg har tre friske barn, og en mann, og er totalt utslitt til tider. Jeg kan ikke tenke meg hvordan du må ha det.

Har du noen avlastning i hverdagen? Dersom du ikke har familie som kan stille opp på regelmessig basis hadde jeg vurdert å finne et avlastningshjem eller lignende. Bare det å ha en ettermiddag fri, eller til og med en helg i ny og ne gjør kjempeforskjell.

For å svare på det du egentlig spør om så er det to ting som gir meg overskudd. Den ene er å kunne ha tid helt til meg selv. Å gjøre akkurat det jeg har lyst til og vite at ingen kommer og avbryter meg eller krever noe av meg. Hva jeg gjør i den tiden kan variere fra å gå i butikker til å spille dataspill til å rydde. Det viktige er at det er null krav. Så dersom jeg f,eks har dratt ut fordi jeg trenger å kjøpe en ny jakke får jeg ikke sammen følelsen, for da er det et mål og et krav for turen.

En annen ting er å være kreativ og skape noe, f.eks. sy, bake, strikke, male osv. Å planlegge disse aktivitetene kan også gi en god følelse, så lenge jeg vet at jeg faktisk får gjort dem. Å lese blogger om flotte kaker jeg vet jeg aldri kommer til å bake er ikke noe gøy, men vet jeg at på lørdag skal jeg lage en ekstra fin middag kan jeg kose meg med å lese kokebøker og planlegge menyer resten av uken.

Det siste og vanskeligste punktet er at jo mer ryddig og organisert huset er, jo mer overskudd har jeg. For er først huset i kaos så har jeg ikke overskudd til å rydde, og så er man godt nede i en negativ spiral. Har jeg først klart å få huset skikkelig fint, så hender det at jeg kan kose meg med å bare sitte i sofaen med et glass vin eller kopp te og nyte "utsikten".

Og til slutt en liten tanke når det holder på som verst: Det blir bedre. Barna blir større og klarer mer og mer. Jeg har satt meg selv på vent i noen år nå for å gi barna den fulle støtten de trenger. Ved å bygge selvstendige og trygge barn vil man få igjen mer fritid senere når de klarer seg selv. Nå vet jeg ikke hvordan akkurat dette blir med dine barn, men ettersom de er såpass velfungerende regner jeg med at de etterhvert vil kreve mindre av deg.

[Gjest minge]

Jeg er alene med omsorgen for tre barn. Alle har diagnoser, både like og forskjellige. Diagnosene forsterker hverandre, og selv om de fikser skole og fri- idrett, er ettermiddagen et evig mas.

Har hatt diagnosen "depresjon" i ett år nå. Har både psykolog, lege og timer på familiesenteret. Likevel, jeg føler ikke at jeg blir bedre. Noe som gir meg litt panikk, for jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å holde ut. Jeg lever for barnas skyld, men når hver dag føles som en liten kamp over så lang tid, ser jeg ikke for meg en fremtid. Jeg har forsøkt å jobbe, gikk noen måneder, før jeg møtte veggen igjen. Sover og sover...

Så, mitt lille spørsmål til dere:

Hva gjør at du ser lyset i tunnelen, selv på de dårlige dagene?

Hva ser du frem til i hverdagen? (Konkret)

Hva gir deg glede, bortsett fra eventuelt barna?

Anonymous poster hash: f6d44...2b6

Vondt å lese, sender deg en klem

Du skriver at du er alene med omsorgen, men har du noen helger hvor barna er hos barnefar eller evt. avlastningshjem? Du hadde sikkert hatt godt av å komme deg bort litt, en pause fra hverdagen og bli skjemt bort Venninnehelg f.eks.

Følgende kan også kanskje hjelpe på de gråeste dagene:

Det å snakke med andre i samme situasjon, som også opplever motgang eller som bare er veldig gode å snakke med, egenpleie med fotbad, ansiktsmaske eller en god bok/film (for din del er det nok lettere etter at barna har sovnet), musikk, sollys, gå tur, trening generelt

[Ailurophile]

Når jeg kjenner de mørke tankene komme krypende så er jeg snar med å finne noe som kan holde meg opptatt. Hvis jeg ligger i sengen og synes synd i meg selv så havner jeg fort på en mørk plass.
For bare to timer siden så satt jeg og stresset over noe og sa jeg; Nei, nå må jeg rydde før jeg blir deppa.
Så da gjorde jeg det. Jeg gikk til badet og begynte å skrubbe dusjen.

Har lenge vært deprimert, men jeg fant ut nylig at jeg må bare jobbe med meg selv. Og istedenfor å være negativ og tenke at alt er dritt så finner jeg ting å sette pris på.
Eller så tar jeg en prat med min mor. Hun har aldri hatt tid til å være deprimert. Å få høre om hennes barndom hvor hun såvidt hadde råd til brød og melk får meg virkelig til å sette pris på alt jeg har.

Man må jobbe hardt med seg selv og tenke at det blir bedre. Jeg vet utrolig godt at det ikke er lett, men man må rett og slett kjempe mot seg selv.

[AnonymBruker]

Gjøre en ting bare for meg selv hver dag. Stort sett betyr det å se en film når ungene er i seng. Ellers god mat til meg selv i fred og ro etter de har lagt seg.

Anonymous poster hash: f4a15...928

[AnonymBruker]

Tusen takk for klemmer og gode råd! Det er i gang i forhold til besøkshjem, det er nok positivt tror jeg. Har ikke funnet besøkshjem enda, men prosessen er altså i gang. Har ikke hatt en alene- helg på flere år.

Når den tid kommer, må jeg nok ta meg selv kraftig i nakken, siden sove er det enste jeg vil. Var nok litt av utgangspunktet i spørsmålet mitt og, for jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å få mest utbytte av de helgene.

Per i dag sover jeg etter at barna har gått på skolen. Står opp halv fire. (Ja, det er hele dagen). Fungerer greit på ettermiddagen, og sover igjen om natten. Så søvn bør jeg vel ha nok av.

Mine venner, eller "venner" er av det fungerende slaget. De har alt på stell, både solide jobber, mann og god økonomi. De er opptatt av design og mote, noe jeg har falt ut av for mange år siden. De vet ingenting om min depresjon, og jeg føler ikke for å innlemme dem med dette heller.

Anonymous poster hash: f6d44...2b6

[Lillemini]

Dette høres jo utrolig vanskelig ut, jeg skjønner godt at du er sliten. Jeg syns du er kjempeflink som "holder ut", jeg kjenner av og til at energien ikke strekker til med studier og bare ett barn, og jeg har en mann som tar sin del av ansvaret. Du er en skikkelig supermom!

Håper det løser seg med besøkshjem. Å få en helg for deg selv av og til vil nok være godt både for deg og for barna. En opplagt mor er en god mor.

Det høres ut som at du sover veldig mye? Jeg skjønner det kanskje er alt du føler du orker, spesielt med depresjoner, men kanskje hadde det gitt deg litt mer overskudd å heller gjøre noe hyggelig mens de er på skole/barnehage? Gå en tur, gå på kino, meld deg på en eller annen aktivitet? Prøve å gjøre noe som er bare for deg mens du er alene. Min svigermor plages med depresjoner og sosial angst, hun meldte seg som frivillig for kattens vern noen timer i uken. Det hjalp henne veldig. Bare det å komme seg ut noen timer og gjøre noe helt annet enn det vanlige, treffe andre mennesker, snakke om ting som ikke hadde med hennes hverdag å gjøre.

Sender deg i alle fall masse gode tanker! <3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er sliten!

Jeg finner glede i små ting. F.eks å sette meg ned etter å ha vært på jobb/senter/tur/husarbeid i mange timer. Å kunne legge seg i en seng med nytt sengetøy. Å ta seg en god dusj og bare koble ut, ikke tenke på noe.

Har du prøvd å meditere? Ikke tenke på noe. La alle tankene passere uten at du lar dem feste seg. Tenk på ingenting, bare føl at du er. Tankene kommer allikevel, men da må du bare si at de ikke er viktige der og da, og hente tilbake stillheten i hodet. Jeg er ikke så god på det enda, men merker at det har vanvittig god effekt på meg! Jeg kjenner at jeg blir ladet opp av det. Blir så lett til sinns, glad og for overskudd.

En annen ting jeg gjør innimellom er at jeg tar meg tid til å bruke sansene mine. Jeg ser meg rundt, kikker på sterke farger, tenker at de er vakre. Legger merke til hvordan vannet i dusjen faktisk glitrer. Skrur vannet av og på, og ser hvordan bevegelsene er, når det blir mindre og mindre. Jeg hører etter, er det noen lyder her nå. Hvordan høres den lyden egentlig ut? Når jeg gjør dette blir alt så vakkert og magisk Føler meg som et barn igjen. Den deilig bekymringsløse barndommen. Prøver å fokusere på å være HER og NÅ. Tankene mine skal ikke være på et møte, eller på besøk, eller på shopping. Og ikke i går eller i morgen. Jeg sitter her alene i sofaen, akkurat her. Og nå.

Anonymous poster hash: 6eb17...de5

[Kara W]

Du trenger helt klart et fokus, noe som rett og slett får deg opp og ut. Som noen foreslår kan det være å melde deg som frivillig, eller å bli med i en forening.

En annen ting jeg tenker er å sette deg noen mål, og så jobbe deg mot dem med små museskritt. Lager du for store planer så er det lett å dette av og gi opp. Finn en ting du vi forbedre med livet ditt, og jobb litt hver dag. Ønsker du et fint og flott hjem. Begynn med at gangen alltid skal være ryddig, eller at du rydder minst 10 minutter hver dag. Tenker du på utdannelse for å kunne komme i ny jobb? Kjøp en pensumbok, uten å melde deg opp til kurs, og les litt i den hver kveld. Føler du deg sjuskete? Finn en ting ved deg selv som alltid skal være fint, selv om alt annet holder på å dette fra hverandre, f.eks. alltid lakkede negler, eller alltid oppsatt hår. Det er utrolig hva slike småskritt kan gjøre av forskjell. Legg gjerne store langtidsplaner også, men det viktige er å ha små ting du kan gjøre i hverdagen.

[AnonymBruker]

Da jeg strevde meg ut av depresjon, så fant jeg ut at jeg trengte

- avtaler så ikke dørstokkmila vinner

- mosjon/trening og frisk luft

- samvær og fellesskap med andre mennesker

Ikke mur deg inne og sov, ta små grep som over tid vil dra deg i riktig retning. Jeg meldte meg inn i en lagidrett, og det var det første viktige steget. Finnes det noe slikt der du bor? Turgrupper?

Anonymous poster hash: 7ee00...509

[AnonymBruker]

Jeg er alene med omsorgen for tre barn. Alle har diagnoser, både like og forskjellige. Diagnosene forsterker hverandre, og selv om de fikser skole og fri- idrett, er ettermiddagen et evig mas.

Har hatt diagnosen "depresjon" i ett år nå. Har både psykolog, lege og timer på familiesenteret. Likevel, jeg føler ikke at jeg blir bedre. Noe som gir meg litt panikk, for jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å holde ut. Jeg lever for barnas skyld, men når hver dag føles som en liten kamp over så lang tid, ser jeg ikke for meg en fremtid. Jeg har forsøkt å jobbe, gikk noen måneder, før jeg møtte veggen igjen. Sover og sover...

Så, mitt lille spørsmål til dere:

Hva gjør at du ser lyset i tunnelen, selv på de dårlige dagene?

Hva ser du frem til i hverdagen? (Konkret)

Hva gir deg glede, bortsett fra eventuelt barna?

Anonymous poster hash: f6d44...2b6

Jeg hadde aldri fri (fra han var nyfødt) og jeg måtte inn til flere undersøkelser på sykehuset på grunn av diverse diagnoser. Det tok to og ett halvt år før jeg møtte veggen første gangen og det var ikke noe bra. Ett år senere prøvde jeg meg i jobb, det gikk noen måneder før jeg møtte veggen. Ett år senere igjen nå så prøver jeg meg igjen, og jeg merker det er vanskelig. Jeg føler meg uviten, jeg gjør nybegynnertabber, både sosialt og på jobb, men jeg prøver å si til meg at det går over - jeg har ikke råd til å leve på NAV. Jeg holdt på å gå på veggen igjen i påsken da jeg ble sittende hele påsken alene, uten noe å gjøre og jeg syns det er grusomt å gå på jobb i perioder for jeg HATER å gjøre feil - det er spesielt vanskelig nå som jeg har så dårlig selvtillit fra før av og livet mitt føles som en katastrofe.

Nå har faren hatt samvær i ett år og det føles virkelig vidunderlig å ha en helg fri. Det gir ett stort overskudd og jeg anbefaler deg å fortsette i prosessen med besøkshjem. Det kommer til å gi deg ett kick som du trenger og det vil minne deg på at det er en person der inne også som trenger litt pleie.

Det som gir meg energi og overskudd. Vell, jeg må innrømme at jeg er i fasen hvor jeg enda finner det ut men det å være ute, være med venner, 17 mai helgen ga masse energi (utfordret meg og tillot meg ikke å gå hjem selv om de mørke tankene kom). Jeg begynner å legge planer for alt, ferie, hva jeg vil se, hva jeg vil oppleve, planlegge økonomien osv.

Anonymous poster hash: 26e79...efd

[MiriamH]

Trening :-) Komme seg ut i naturen er helt supert!

[AnonymBruker]

Jeg er alene med omsorgen for tre barn. Alle har diagnoser, både like og forskjellige. Diagnosene forsterker hverandre, og selv om de fikser skole og fri- idrett, er ettermiddagen et evig mas.

Har hatt diagnosen "depresjon" i ett år nå. Har både psykolog, lege og timer på familiesenteret. Likevel, jeg føler ikke at jeg blir bedre. Noe som gir meg litt panikk, for jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å holde ut. Jeg lever for barnas skyld, men når hver dag føles som en liten kamp over så lang tid, ser jeg ikke for meg en fremtid. Jeg har forsøkt å jobbe, gikk noen måneder, før jeg møtte veggen igjen. Sover og sover...

Så, mitt lille spørsmål til dere:

Hva gjør at du ser lyset i tunnelen, selv på de dårlige dagene?

Hva ser du frem til i hverdagen? (Konkret)

Hva gir deg glede, bortsett fra eventuelt barna?

Anonymous poster hash: f6d44...2b6

Jeg kan ikke gi deg noen konkrete råd, men kan si litt om hva som gir meg overskudd og glede. Har 3 unger, en av dem med diagnose.

Føler at vi kjemper mange kamper, men jeg har en god egenskap som jeg hele tiden støtter meg til:

Jeg leter etter muligheter og løsninger. Av og til må jeg gå omveier, gjøre revurdering og bruke tid. Men jeg er så pass voksen nå og har vært gjennom så mye at jeg vet jeg finner løsninger eller kommer meg opp av gjørma!

Jeg sliter ofte med søvn. Våkner i 3-4 tia på natta og får ikke sove mer. Når det er på det verste tar jeg allergitabeletter (som legen har skrevet resept på). Jeg blir litt sløv om morgenen, men det er godt å få hentet seg inn litt søvnmessig.

For å takle jobb, hverdager, familie merker jeg også at det hjelper å trene. Trener styrketrening (på senter) og mosjon/intervall (i naturen) tilsammen 3 ganger i uken. Hatet trening før, men merker at det er godt å få blåst ut tunge tanker. Treningen gir meg sterkere psyke!

Jobben min er krevende. Av og til aner jeg ikke hvordan jeg skal klare å løse oppgavene jeg blir satt til, får vondt i magen og grubler og grubler. Verst er det når jeg har tidsfrister jeg ikke vet om jeg klarer. Men med grundig jobbing og "puslespilllegging" finner jeg til slutt løsninger. Og det er så deilig når jeg får det til. Har også lært meg at jeg trenger ikke legge hele min sjel i jobbprosjektene. Ingen ser forskjell om resultatet er 80 % eller 100%. Stort sett bare jeg selv.

Ting som gir meg små men fantastisk glede er å stå opp tidlig på lørdagsmorgen mens de andre sover, sette meg i sofaen og se ut vinduet (har nydelig utsikt mot havet). Surfer gjennom dagens aviser, drikker kaffe og koser meg med mørk sjokolade. Stillhet i huset og en hel helg foran meg. Bare meg og pus i sofakroken. Det er luksus!!

Så liker jeg å holde på i hagen. Jeg syns det er morsomt å samle på gamle stauder og urter. Er med i det lokale hagelaget (men har sjelden/ aldri tid til å være med på møter). Syns det er deilig å luke ugress. Ren meditasjon og det gir meg glede å se at jeg får til å skape noe og lage noe som blir vakkert. Ungene er kjempestolte av hagen vår. Spesielt urtehagen.

Har lite overskudd til sosialt samvær med venninner. Var livat og festglad før, men nå setter jeg pris på rolig/fortrolig samtaler med noen få. Trives også veldig godt i eget selskap.

Anonymous poster hash: fef41...7b6