Depresjon, løgn, utroskap. Hjelp meg!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal gå frem, hvem hun er eller hvem jeg skal snakke med.

Jeg er gift med mitt livs kjærlighet. Hun har lenge vært deprimert. I flere år uten at jeg egentlig har vært klar over alvoret.

De siste månedene har jeg merket at hun har vært distansert og uinteressert. Har prøvd å spørre om det har vært noe galt og å varsle om at jeg er redd for om hun har mistet følelser uten å ha fått særlig mye tilbake. Hun er nummen, sier hun. Jeg fant ut etter en stund at hun har møtt en mann et par ganger og i tillegg har løyet om å ha slettet facebook samtalene hun har hatt med denne mannen. Hun har fortalt meg at hun er usikker på følelsene sine til meg, men at hun ikke er interessert i gjøre no videre med han. Hun har heller ikke hørt no mer fra han. Så finner jeg ut at hun har lagt ut et innlegg her på kvinneguiden der hun forteller at hun føler seg forelsket og ikke kan få han ut av hodet. Hun nekter for at dette er henne flere ganger. Jeg blir mer og mer mistenksom på hele opplegget og spør henne om hun har møtt han. Jo, en lørdag formiddag hun hadde vært ute traff hun han tilfeldigvis og bestemte seg for å være med han hjem. Midt på dagen. “ingenting skjedde”. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å dra den svekkede tilliten min opp av gjørma og jobbe hardt for å tro henne. Finner ut at samtalene fortsetter og hun fortsetter å slette unna etterhvert som de kommer inn. Hun sier hun aldri skal lyve for meg igjen. Og jeg følte hun var så oppriktig. Dum som jeg er, gir jeg henne nye sjanser. Hun flytter ut og inn på et hotell i noen dager for å tenke og å få ting på avstand. Greit, jeg vet hun sliter og vil gjøre alt for at hun skal få det bedre. Hun kommer hjem igjen etter 4 dager og hun innrømmer endelig at innlegget var hennes, men at hun ikke følte det samme nå. Videre finner jeg ut at hun dro på kino med denne mannen første dagen hun sov på hotell.

Hele denne tiden har jeg vært den som har unnskyldt. Jeg har tenkt at jeg har gjort noe galt eller oversett henne. Jeg sier at vi kan klare dette, vi må bare jobbe sammen mot det.

Jeg følte meg knust og visste ikke hvordan jeg kunne fortsette. Alt hun har sagt har vært løgn som jeg selv har funnet ut av. Hun lyver om å ikke lyve mer. Likevel vet jeg at jeg elsker kona mi mer enn noe annet. Jeg føler jeg må gi henne tid, jeg forstår at en depresjon ikke er noe å kødde med. Ting går bedre. Jeg prøver å stole på at hun ikke lyver mer og prøver å ikke tenke på mannen hun hadde hatt kontakt med. Jeg ville fokusere på å få henne frisk først. Vi har vel én uke som er bedre enn på lenge. Hun sier til og med at hun hadde følt igjen. Men denne lille gleden skulle brått forsvinne. Hun sender fortsatt meldinger til han. Sletter dem unna. Jeg kommer hjem og føler meg helt ferdig. Hun er så hysterisk som jeg aldri har sett henne (livstruende) og sier hun vil fortelle “alt”. Da kommer atombomben, de hadde sex. Det hun så oppriktig og overbevisende hadde fortalt meg at ikke hadde skjedd. Hun er lei seg. Sier hun følte seg som en annen. Ville være en annen. Hun elsker meg og vil gjøre alt for å gjøre det godt igjen, gjenvinne tilliten min.

Jeg føler dette er et så ekstremt heftig svik at jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å tilgi/stole på henne igjen. Men situasjonen er så vanskelig pga. hennes psykiske tilstand. Jeg vet at en depresjon senker ekteskap og er en utspekulert mindfucker, men vil ikke fornuften likevel være tilstede når det går så langt?

Kan noen være så snill å hjelpe meg her? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Er hovedfokuset hennes 4-årige depresjon her eller måten hun har behandlet meg på? Disse går vel hånd i hånd. Jeg er livredd for at dette kan skje igjen. Livredd for at hun faktisk ikke elsker meg lenger, men tar til takke med meg siden det kanskje ikke fungerte så bra med han andre. Jeg føler meg så forstyrrende forvirret om dagen og jeg klarer ikke samle tankene og faktisk finne ut av noe som helst.

Anonymous poster hash: 600cf...9c0

[VampireLadyXXL]

Depresjon og lignende lidelser er ingen unnskyldning for å ha sex med andre.

Har selv slitt med en del psykiske lidelser, og har aldri følt for å være utro. Vil nesten bare tro dette er fordi hun trengte noe nytt, og nå ser hun hva hun kan miste og at ting mellom dere kan forandre seg. Og da vil hun kanskje ikke ha den forandringen allikevel. Men det er ingen unnskyldning. Det der er svik og løgn.

Ta deg god tid til å tenke over dette. Dette er også ditt liv, du skal ikke ta hensyn til henne når hun ikke gjør deg godt. Så spesielle skal vi som mennesker få føle oss.

[AnonymBruker]

Du sier du elsker henne. Hvordan kan du elske noen som tydeligvis ikke elsker deg.

Beste rådet jeg har er å kutte bånd. Se på det som en tapt investering. Hun lever godt av godene du gir henne. Hun tenker ikke på deg. Støtter det hun over skrev: hun angrer bare fordi hun er redd for å miste det du gir henne.

Du fortjener bedre. Hun vil fortsette å lyve. Sykdom eller ikke, det er ingen unnskyldning for å være så respektløs ovenfor sin partner.

Jeg ville bare trukket meg unna. Unngått sex med henne. Jeg ville hatt det i bakhodet at hun kunne gjort hva som helst for å holde på meg, også det å plutselig bli gravid.

Bare forvent en massiv godvilje fra henne. Sex og alt hun tror du vil ha. Se på det som manipulasjon.

Ha litt selvrespekt for deg selv. Hun har tydeligvis ikke noe for deg.

Anonymous poster hash: a5531...4eb

[AnonymBruker]

Dette er bare et problem om en synes at utroskap er tilgivelig.

Anonymous poster hash: 2269f...17e

[AnonymBruker]

Hvis hun har hatt en kronisk, klinisk depresjon i årevis, er det noe alvorlig fatt. Går hun på medisiner? Merket du eventuelt noen forskjell etter at hun begynte med de? Er hun skikkelig utredet?

Depresjon gir ingen rett til å bedra andre, men HVIS hun har en alvorlig psykisk lidelse , f.eks er bipolar, kan den selvsagt medvirke til ukritiske handlinger og feilbedømning av situasjoner. Evt. feilmedisinering kan også gi seg noen uheldige utslag.

På den andre siden kan du vel ikke se helt bort fra at hun er deprimert og irrasjonell fordi hun er ulykkelig i forholdet, men ikke tør å bryte ut uten å ha en ny mann parat. (Evt leter hun etter en grunn for depresjon, og tror det er forholdet til deg som har skylden.)

Uansett er det klart at psyken hennes ikke er helt god når hun gjør som hun gjør. Det hun har drevet med har snev av galskap over seg, og spørsmålet er om hun forstår at hun har skadet deg, eller i det hele tatt hva hun evner å skjønne og ta ansvar for. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men du må tenke på at du har akkurat like stor rett til et godt liv som hun har.

Anonymous poster hash: 42fa1...c51

[AnonymBruker]

Hvis hun har hatt en kronisk, klinisk depresjon i årevis, er det noe alvorlig fatt. Går hun på medisiner? Merket du eventuelt noen forskjell etter at hun begynte med de? Er hun skikkelig utredet?

Depresjon gir ingen rett til å bedra andre, men HVIS hun har en alvorlig psykisk lidelse , f.eks er bipolar, kan den selvsagt medvirke til ukritiske handlinger og feilbedømning av situasjoner. Evt. feilmedisinering kan også gi seg noen uheldige utslag.

På den andre siden kan du vel ikke se helt bort fra at hun er deprimert og irrasjonell fordi hun er ulykkelig i forholdet, men ikke tør å bryte ut uten å ha en ny mann parat. (Evt leter hun etter en grunn for depresjon, og tror det er forholdet til deg som har skylden.)

Uansett er det klart at psyken hennes ikke er helt god når hun gjør som hun gjør. Det hun har drevet med har snev av galskap over seg, og spørsmålet er om hun forstår at hun har skadet deg, eller i det hele tatt hva hun evner å skjønne og ta ansvar for. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men du må tenke på at du har akkurat like stor rett til et godt liv som hun har.

Anonymous poster hash: 42fa1...c51

Takk for svar.

Hun har fått lykkepiller, men det er ikke noe hun har gått på lenge og kan ikke si at jeg merket noen forskjell da hun begynte på dem. Hun har gått til psykolog i noen mnd. nå. Men hva de har kommet frem til vet jeg ikke. Det kreves vel litt mer enn noen mnd. å utrede?

Det virker som om hun forstår at hun har såret meg. Men det er vanskelig å lese henne for tiden. Alt er liksom annerledes.

Er det noen som har vært gjennom utroskap og klart å tilgi? Do's and don'ts?

Anonymous poster hash: 600cf...9c0

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men du må nok innse at en depresjon har svært lite med dette å gjøre...

Dette kunne skjedd hvem som helst. Hun har fått følelser for en annen.

Anonymous poster hash: 6e73e...1f6

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men du må nok innse at en depresjon har svært lite med dette å gjøre...

Dette kunne skjedd hvem som helst. Hun har fått følelser for en annen.

Anonymous poster hash: 6e73e...1f6

Dette. TS' dømmekraft er svekket av kjærligheten, akkurat som at konas dømmekraft er svekket av forelskelsen i en annen mann. Det er vanskelig å se klart, men jeg håper TS kan rette seg opp i ryggen og nekte å godta denne behandlingen.

Anonymous poster hash: a9a6d...84e

[Gjest Sådetså]

Om du lar dette fortsette er det du som kommer til å ende opp kraftig såret og deprimert.

Har vært borti noe av det samme som du beskriver over TS bare at det var barn med i bildet, angrer ikke ett sekund på at jeg tok til motet og dro etter mange svake unnskyldninger å løgner.

Vil ikke unne noen en slik behandling så min anbefaling er at du skyver dette åpenbart umoralske mennesket ut av livet dit.

[AnonymBruker]

Terapi for henne og parterapi for dere begge NÅ. Finn en privat terapeut og ra kontakt allerede i morgen. Hun kan henvises videre til det offentlige om det er nødvendig. Bli enig med parterapeuten om hva dere skal gjøre videre. Gi dere en viss tid og så tar dere et oppgjør på det hele senere. Det kan reddes, men det kommer helt an på hva dere gjør fremover og hvordan dine følelser kommer til å bli. Så finn en parterapeut i morgen.

Anonymous poster hash: 07408...102

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hun har fått lykkepiller, men det er ikke noe hun har gått på lenge og kan ikke si at jeg merket noen forskjell da hun begynte på dem. Hun har gått til psykolog i noen mnd. nå. Men hva de har kommet frem til vet jeg ikke. Det kreves vel litt mer enn noen mnd. å utrede? Det virker som om hun forstår at hun har såret meg. Men det er vanskelig å lese henne for tiden. Alt er liksom annerledes. Er det noen som har vært gjennom utroskap og klart å tilgi? Do's and don'ts? Anonymous poster hash: 600cf...9c0

Begynte utroskapen og dette kaoset etter at hun begynte med lykkepiller?

Anonymous poster hash: 42fa1...c51

[AnonymBruker]

Begynte utroskapen og dette kaoset etter at hun begynte med lykkepiller?

Anonymous poster hash: 42fa1...c51

Hmm.. Vanskelig å si akkurat, for jeg vet ikke eksakt tidspunkt hun begynte på dem. Men det er godt mulig. I alle fall ikke langt unna.

Anonymous poster hash: 600cf...9c0

[AnonymBruker]

Terapi for henne og parterapi for dere begge NÅ. Finn en privat terapeut og ra kontakt allerede i morgen. Hun kan henvises videre til det offentlige om det er nødvendig. Bli enig med parterapeuten om hva dere skal gjøre videre. Gi dere en viss tid og så tar dere et oppgjør på det hele senere. Det kan reddes, men det kommer helt an på hva dere gjør fremover og hvordan dine følelser kommer til å bli. Så finn en parterapeut i morgen.

Anonymous poster hash: 07408...102

Terapi kan ikke redde en som er lystløgner.

Det er jo åpenbart at kona til TS følger sine egne lyster og egentlig ikke har lyst på TS. Terapi vil være nyttesløst.

Anonymous poster hash: a5531...4eb

[AnonymBruker]

Høres ut som hun bruker depresjon som unnskyldning. jeg tror også hun vet at hun har deg rundt lillefingeren og vil elske henne uansett, da er det lettere å lyve og være utro.

jeg ville ikke funnet meg i dette. det vil mest sannsynlig ikke ta slutt.

Anonymous poster hash: 99b18...4b7

[AnonymBruker]

Hmm.. Vanskelig å si akkurat, for jeg vet ikke eksakt tidspunkt hun begynte på dem. Men det er godt mulig. I alle fall ikke langt unna. Anonymous poster hash: 600cf...9c0

Jeg spør om dette fordi enkelte mennesker reagerer med hypomani, typ dårlig impulskontroll, ukritisk atferd mm. av såkalte lykkepiller. Medikamentutløst hypomani kan skje med mennesker som har en type bipolar depresjon. Jeg er ikke lege eller har medisinsk kompetanse, men vet nok til å reflektere over muligheten.

En psykolog vil ikke være rette vedkommende til å utrede om hun lider av bipolar depresjon og evt om hun bør seponere/slutte med lykkepiller og evt starte med en annen, alternativ, type medisinering. En psykiater eller lege er rette sted for den type problemstillinger. Hvis følelskeskaos og oppførselen hennes den seneste tiden kan knyttes til tidspunkt for start på lykkepiller er det i alle fall viktig å nevne det til legen.

Dette er et sidespor, og det er ikke meningen at tråden din skal ende som en psykoanalytisk eller medisinsk debatt. Jeg tenkte bare det var verdt å nevne dette for deg.

Anonymous poster hash: 42fa1...c51

[AnonymBruker]

Men herregud da mann, bli kvitt henne så fort du kan. Du har bare deg selv å takke når du finner deg i så mye faenskap, så gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 92200...e05

[Arca]

Dette skal du ikke finne deg i lengre.

Dessverre må du nok her gjøre kort prosess og redde deg selv om det som er igjen av din selvrespekt.

[Bergogbåre]

Jeg kan jo belyse situasjonen litt fra perspektivet til kjæresten din, da jeg har vært i samme situasjon selv. Jeg ble rammet av depresjon for fire år siden, som om en rullegardin gikk ned, og jeg sluttet å føle. Verden ble tom, mørk, og fremtiden forsvant på et vis. Alt mistet sin mening. Jeg sluttet å bry meg om meg selv, og jeg sluttet å bry meg om andre. Livet føltes som en vond og nummen drøm. Dette er en helt forferdelig tilstand å være i, som man ikke kan forstå hvis man ikke har vært der. Det gjør at man kan endre seg, verdier, moral og ting som man tidligere var opptatt av, kan plutselig virke helt irrelevant. Den man er, forsvinner på et vis. I denne tilstanden forsøkte jeg desperat å finne noe som ga meg et snev av en følelse av å være i live, og alkohol og oppmerksomhet fra andre menn greide for en periode å gjøre nettopp dette. Jeg gjorde masse dumt, som jeg angrer på i dag, men der og da greide jeg ikke å ta innover meg betydningen av det jeg gjorde. Alt ble bare til et stort, sort hull av skam og selvhat. I alt dette har jeg hatt en fantastisk kjæreste og bestevenn, som har stått ved min side og elsket meg. Jeg har løyet for han, og vært utro mot han, og det har vært veldig vanskelig for han når dette har kommet for en dag. Men han har tilgitt meg. Og det å skjønne at han faktisk elsker MEG, at jeg ikke "var" de forferdelige tingene jeg hadde gjort, ble første steg på veien mot min bedring. Det er først nå, når jeg begynner å bli frisk, at jeg virkelig greier å ta innover meg hvor jævlig det jeg har gjort mot han er. Og faktisk enda viktigere, hvor jævlig det jeg har gjort mot meg selv er. Denne typen handliger i en tung depresjon er ofte svært selvdestruktive. Og jo lengre man trykker seg selv ned, jo vanskeligere er det å bry seg om hva dette gjør med andre. Jeg sier ikke at kjæresten din har hatt det slik som meg, jeg sier ikke at depresjon er unnskyldning for å være utro, og jeg sier ikke at du ikke har rett til å være såret/forbannet/lei deg og skuffet. Jeg sier bare at det ikke alltid er like svart/hvitt og enkelt som enkelte her inne ser ut til å mene. For mange vil kanskje utroskap være utilgivelig uansett, og det må være greit, det er deres sak. Men å vise tilgivelse og forståelse gjør deg ikke til en mindre mann. Jeg tenker at det heller er tvert imot. Men det er viktig at du tar vare på deg selv og dine egne følelser i dette, kjenner du at det blir for vansklig, at du ikke greier å stole på at hun ikke lenger er utro, er nok det rette å gå. Jeg vil absolutt anbefale at dere går i parterapi, slik at dere begge kan få hjelp. Lykke til, til dere begge!

[StineN]

Jeg vil at du skal tenke godt og lenge på det faktum at hun har hatt sex med en annen mann. Hun har hatt lyst på en annen mann, latt han pule henne og hun pule han. Sikkert sugd han også, kodet seg skikkelig med han.

Forelsket seg litt i han også.

Alt dette mens hun har vært din kone. Dette har ikke skjedd tilfeldig. Dette har bygd seg opp sakte, dette er noe hun har planlagt og ønsket over tid.

Klarer du å svelge dette like lett som hun svelget sper en hans?

Jeg skriver det sånn fordi det er viktig, etter min mening at du ser hvor stygt det er, det hun har gjort mot deg.

[AnonymBruker]

Jeg vil at du skal tenke godt og lenge på det faktum at hun har hatt sex med en annen mann. Hun har hatt lyst på en annen mann, latt han pule henne og hun pule han. Sikkert sugd han også, kodet seg skikkelig med han.

Forelsket seg litt i han også.

Alt dette mens hun har vært din kone. Dette har ikke skjedd tilfeldig. Dette har bygd seg opp sakte, dette er noe hun har planlagt og ønsket over tid.

Klarer du å svelge dette like lett som hun svelget sper en hans?

Jeg skriver det sånn fordi det er viktig, etter min mening at du ser hvor stygt det er, det hun har gjort mot deg.

Helt enig! Hun har oppført seg stygt og sveket TS med viten oh vilje. Jeg har vært innlagt for alvorlig depresjon mm selv men løy da ikke og tråkket på kjæresten min for det! Det er ingen unnskyldning med depresjon. Aldri i verden om du må fortsette dette forholdet TS. Hun setter sine ego seksuelle behov foran deg any day.

Anonymous poster hash: dd607...c3b