Sosiale ferdigheter, medfødt eller noe man lærer?

[Summers]

Tror dere sosiale ferdigheter er mest medfødt, noe man lærer eller en mellomting?

Selv synes jeg det virker som om det er veldig mye medfødt.

Jeg ser jo at folk som mangler sosial trening ofte sliter, i hvert fall med selvtilliten samtidig så ser jeg ganske mange som har fått mye sosial trening uten å være flinke. De evner ikke å se hva andre tenker om oppførselen deres om de ikke får veldig konkrete tilbakemeldinger og folk flest er jo for høflige til å gi konkrete tilbakemeldinger.

Endret 19. mai 2015 av Summers

[Fredsmegleren]

Jeg tror at det er noe man lærer, og da tenker jeg mest på Eriksons teori om sosial utvikling.

[AnonymBruker]

Mellomting. Man kan lære ganske mye dersom man begynner å se etter å tenke bevisst over hvorfor folk oppfører seg slik og sånn i diverse situasjoner. Dersom man begynne rå tenke over hvordan man må føle for å reagere slik og sånn. I stedet for å gå til den gamle "jeg skjønner meg ikke på menn/ kvinner/ ungdommer/ osv", så kan man gjøre en innsats for å opparbeide seg en forståelse.

Men dersom man ikke er så lur som person, så er det nok begrenset hvor mye man kan lære seg.

Anonymous poster hash: 8a163...fbd

[AnonymBruker]

Det dreier seg om både arv og miljø, som det meste annet. Ellers tror jeg far er spesielt viktig for jenters sosiale utvikling, og mor er spesielt viktig for gutters sosiale utvikling. Det er ihvertfall min erfaring i livet at de kuleste jentene også har kule fedre, og de kuleste guttene også har kule mødre.

Anonymous poster hash: 9dda1...6b4

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en mellomting. Man kan trene opp såkalt følere og bli bedre til å lese menneskene rundt oss og de signalene de sender. Samtidig, så ser jeg stadig eksempler på folk som prøver å lære så godt de kan men de står alltid på stedet hvil...tror ingen uten sosiale antenner noen sinne vil bli rågode sosialt dessverre

Anonymous poster hash: ee360...2bd

[AnonymBruker]

Jeg for min del lærte. Enormt mye.

Men tror det også har noe å si at personligheten min som veldig ekstrovert har vært med på å gjøre meg veldig bevisst på dette gjennom hele livet, jeg synes det er kjempe interessant å lære sosial normer, observere, forstå og tilegne med ferdighetene.

Anonymous poster hash: dda58...1ea

[claims]

Fuck sosiale-liv, jeg sitter på sofaen

[QueenC]

Fuck sosiale-liv, jeg sitter på sofaen

[Gjest Mythic]

Det aller meste er tillært. Les litt utviklingspsykologi, og bli vis Det første leveåret vårt er ekstremt viktig for resten av utviklingen vår. Da lærer vi tilknytning, (eller mangel på, hvis man har distanserte foreldre), samhandling, samspill og interraksjon med andre. Småbarnsårene er med på å utvikle videre og utvide spekteret av sosialt samspill og prososiale ferdigheter.

[bobler]

definitivt lært, om man ikke har psykiske problemer som hemmer det sosiale

[AnonymBruker]

Både og, noe ligger nok i genene, men miljøet kan fort bikke det både den ene og den andre veien. Sosialt samspill har aldri falt meg naturlig, men jeg har jobbet hard med det og er i dag i en jobb som stiller høye krav til sosiale ferdigheter, og gjør det godt der:)

Anonymous poster hash: 754fb...687

[AnonymBruker]

Tillært.

Enkelte er bare flinkere til å lære/har mer interesse av å lære.

Anonymous poster hash: e250b...2b3

[Gothminister]

Tror dere sosiale ferdigheter er mest medfødt, noe man lærer eller en mellomting?

Det er operant adferd. Man er selvsagt ikke født med sosiale ferdigheter.

[Gjest The damned]

Ja, tillært. Tror det er veldig viktig å lære seg det fra tidlig alder.

Det kan være vanskeligere for introverte og/eller sjenerte barn å ta det initiativet selv, så da tror jeg at foreldrene må være bevisste på det.

Vet om flere og meg selv, som har vært mye alene, ikke gått i barnehage og slike ting. De sliter ganske mye sosialt og noen er uinteresserte i det som voksen siden de er vant til at det er slik.

Man kan vel lære seg det senere, men jeg opplever det i hvert fall som vanskelig.

[Minted]

Det er i veldig stor grad tillært, som Mythic sier, det er bare å lese seg opp på utviklingpsykologi, og utviklingbiologi. Dette finnes det masse kunnskap om, det er ikke noe "tro" eller "ikke tro".

[Summers]

Det aller meste er tillært. Les litt utviklingspsykologi, og bli vis Det første leveåret vårt er ekstremt viktig for resten av utviklingen vår. Da lærer vi tilknytning, (eller mangel på, hvis man har distanserte foreldre), samhandling, samspill og interraksjon med andre. Småbarnsårene er med på å utvikle videre og utvide spekteret av sosialt samspill og prososiale ferdigheter.

Det er i veldig stor grad tillært, som Mythic sier, det er bare å lese seg opp på utviklingpsykologi, og utviklingbiologi. Dette finnes det masse kunnskap om, det er ikke noe "tro" eller "ikke tro".

Takk, skal prøve å få lest en bok om utviklingspsykologi i sommerferien. Helt enig i at det er bedre enn å "tro eller ikke tro".

Det gir jo også litt mer mening for meg at om det er tillært så skjer mye i barneårene. For om det var lett å lære som voksen så er det jo rart at så mange er ufrivillig dårlig på det sosiale.

[AnonymBruker]

Takk, skal prøve å få lest en bok om utviklingspsykologi i sommerferien. Helt enig i at det er bedre enn å "tro eller ikke tro".

Det gir jo også litt mer mening for meg at om det er tillært så skjer mye i barneårene. For om det var lett å lære som voksen så er det jo rart at så mange er ufrivillig dårlig på det sosiale.

Utviklingspsykologi, eller psykologi generelt, er veldig spennende å lese, synes jeg. Nå er jo utviklingspsykologi en stor del av min utdanning, og jeg har vært på en del utrolig interessante kurs om bl.a tilknytningsforstyrrelser, feilutvikling de første leveår, og utvikling av prososiale ferdigheter. Kan anbefale boka "De utrolige årene. En foreldreveiledning". Av Webster og Stratton.

Det ligger også mange interessante videoer på youtube om tilknytning og barns utvikling. Søk på "still face" bl.a, så får du se veldig interessante forsøk gjort på barn med god/dårlig tilknytning. Da kan du også lære noe om hvor utrolig viktig og avgjørende god tilknytning til omsorgspersoner det første leveåret er.

Anonymous poster hash: c8a10...f64

[Gjest Mythic]

Den over var meg. Vet ikke hvorfor jeg ble anonym...

[Summers]

Utviklingspsykologi, eller psykologi generelt, er veldig spennende å lese, synes jeg. Nå er jo utviklingspsykologi en stor del av min utdanning, og jeg har vært på en del utrolig interessante kurs om bl.a tilknytningsforstyrrelser, feilutvikling de første leveår, og utvikling av prososiale ferdigheter. Kan anbefale boka "De utrolige årene. En foreldreveiledning". Av Webster og Stratton.

Det ligger også mange interessante videoer på youtube om tilknytning og barns utvikling. Søk på "still face" bl.a, så får du se veldig interessante forsøk gjort på barn med god/dårlig tilknytning. Da kan du også lære noe om hvor utrolig viktig og avgjørende god tilknytning til omsorgspersoner det første leveåret er.

Anonymous poster hash: c8a10...f64

Den over var meg. Vet ikke hvorfor jeg ble anonym...

Tusen takk, skal skaffe meg boken, men er det en innføringsbok slik at den både er lettlest og tar for seg hva flertallet av psykologene mener og ikke bare noe sånt en retning mener?

Enig i at det er ganske spennende. Legger mye merke til sånt når jeg møter folk.

[Gjest Mythic]

Tusen takk, skal skaffe meg boken, men er det en innføringsbok slik at den både er lettlest og tar for seg hva flertallet av psykologene mener og ikke bare noe sånt en retning mener?

Enig i at det er ganske spennende. Legger mye merke til sånt når jeg møter folk.

Tja, det spørs jo hva du mener med lettlest, og hvor mye grunnleggende kjennskap du har til utviklingspsykologi i utgangspunktet. Jeg synes den var grei å lese. Det er ganske stor konsensus i fagmiljøet om grunnleggende utviklingstypiske trekk, så det er ikke så mye snakk om retning i den forstand. Det finnes mange teoretikere innen utviklingspsykologi, men når det kommer til den fysiologiske og nevrologiske delen, er det ganske bred enighet.

Hvis du vil lese om de ulike teoretiske retningene, kan jeg anbefale boka "Utviklingspsykologiske teorier". Den dekker alt fra Freud til Eriksson, Maslow og Vygotsky. Mye interessant der, men litt mer sprik mellom teoretikerne.