Vet du hva du skal bli når du blir "stor"?

[AnonymBruker]

Hei (veldig langt innlegg!)

Jeg håper noen her inne kan hjelpe meg litt med å finne ut av ting, eventuelt sette meg på et nytt spor angående utdanning eller arbeid, for jeg klarer ikke helt å finne veien mot et mål selv.

Og så håper jeg på seriøse svar, for jeg er skikkelig rådvill for øyeblikket.

Jeg er ferdig med videregående, har prøvd meg innenfor forskjellige yrker i noen år nå, alt fra barnehageansatt til kontormedarbeider til kassamedarbeider osv., og både likt og mislikt det. På egenhånd så har jeg forsøkt å finne ut hva jeg likte best med alle disse jobbene, og hva jeg hatet å gjøre, men føler fortsatt at jeg ikke kommer meg noe nærmere mot hva jeg bør satse på fremover.

Alle disse jobbene er jo typiske service-yrker, og jeg vet at jeg liker å yte service, men jeg takler IKKE den negative siden ved dem, så det er uaktuelt for meg å satse videre i en lignende retning fremover. Jeg er samtidig ikke særlig begeistret for å ha altfor mye kontakt med andre mennesker over tid siden jeg blir sliten av det, så da forsøker jeg å finne ut hvor jeg kan passe inn hen uten at jeg dermed går på akkord med meg selv.

Men jeg er INGEN snobb! Jeg er ikke redd for å jobbe i lavtlønnede yrker, men klarer ikke den direkte kundekontakten lengre, derfor må jeg finne andre alternativer slik at jeg kan bidra på min måte.

Jeg kan jo fortelle at jeg liker å være kreativ, så kreative ting slik som feks. håndarbeid er noe jeg kan sette pris på å gjøre. Men mange av disse kreative sakene jeg gjerne liker, er jo gjerne litt "ensomt", - det vil si at du må jobbe veldig mye alene, og selv om jeg trives i mitt eget selskap, så kan det ofte bli litt stusslig til tider. Jeg setter gjerne på musikk innimellom bare for å få litt "liv" rundt meg, men noenganger så blir det bare stusslig, rett og slett. (har ingen barn, så jeg trenger ikke akkurat ungebråk rundt meg )

For øyeblikket så prøver jeg å lære meg regnskap, og det er både vanskelig og utrolig givende. Jeg liker det, men vet at det ikke er tall jeg bør eller vil drive med fremover.

Nå håper jeg at alle dere som har orket å lese innlegget mitt, ikke har blitt forvirret eller usikre på hva jeg egentlig ønsker å vite eller få hjelp til. Men noen av spørsmålene mine går ut på hvordan dere her inne har gått frem for å finne ut hvilken utdannelse dere skulle ta, eller hva slags jobb dere ville ha passet best i?

Hvis noen her inne har vært i en lignende situasjon som min - hvilke grep tok dere for å komme ut av forvirringen og usikkerheten, og finne frem til riktig vei for dere selv? Noen skjønner jo allerede i ung alder hva de skal bli når de endelig blir store nok til å ta utdannelsen som fører dem mot målet, men så har vi jo dem som ikke finner ut av slike ting med en gang, men må gå noen runder før de endelig finner ut av det.

Hvordan har dere isåfall gått fram for å finne ut av dette? Fikk dere hjelp? Jobbet dere noen år før dere plutselig skjønte hvor dere kunne passe?

Håper på noen svar!

Anonymous poster hash: 61ac7...5d5

[Grønt blad]

Hvordan er karakterene fra vgs? Hvilke fag var du flinkest i og hvilke likte du best? Ser du for deg en utdanning som fører frem til et bestemt yrke?

[AnonymBruker]

Hei, TS her.

Jeg vet ikke om karakterene mine har noe å si for videre utdanning eller arbeid. Eller, det kan jeg jo eventuelt rette opp i hvis jeg oppdager at jeg trenger å styrke disse hvis det skulle bli nødvendig. Men jeg hadde jo håpet på noen konkrete forslag, eller tips og idèer til hvordan andre som har vært i en lignende situasjon som meg har gått frem for å finne "sin" vei.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gå, så mitt minste problem for øyeblikket er om karakterene mine var gode nok eller ei Men siden du spør, så var jeg flink i norsk, og heller ikke så verst i engelsk. Men hvordan skal slike ting få meg inn på et fremtidig riktig spor? (Er ikke så interessert i å jobbe med språk, i tilfelle du lurer.....)

Jeg tror at jeg allerede har nevnt i hovedinnlegget mitt at jeg har forsøkt å finne på egenhånd hva jeg trivdes med, og hva jeg ikke likte så godt, da jeg jobbet med både det ene og det andre. Men hva er deres erfaring på måter å gå frem på for å treffe blink? For å finne ut hvor man kan passe inn?

Hadde jo vært litt greit å høre andres tanker og meninger rundt dette. Kanskje det kan gjøre at "tåka" forsvinner litt hos meg?

Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

[AnonymBruker]

Du kan jo bli ergoterapeut?

Anonymous poster hash: 27959...4d1

[Knirke]

Jeg har hatt det på samme måte, og det er veldig positivt at du tar opp disse tankene nå, og ikke bare velger det første som faller deg inn! Etter min erfaring er det par feller du bør unngå:

Felle 1: Mange kvinner/jenter velger typiske kvinneyrker fordi de ikke vet om noe annet, fordi deres mødre og bestemødre, tanter osv har hatt dette yrket og synes det er en fornuftig utdannelse. Og fordi de vil ta samme studie som venninnene sine. BIG MISTAKE!

Felle 2: Man velger å utdanne seg innenfor hobbyen sin, f.eks innen kreative fag. Selvfølgelig kan man lykkes, men sjansen er stor for at man ender opp uten jobb eller i beste fall meget lav inntekt, og man går lei av hobbyen underveis fordi det blir for mye press og ikke er noe gøy lengre. Plutselig har man ødelagt både karrieren og hobbyen sin...

Ellers er det jo den klassiske fellen som du sikkert har tenkt over allerede: Velge noe man ikke er interessert i kun for pengene. Du sier at penger ikke spiller noen rolle for det, men vær helt sikker på at du faktisk mener det, for penger er avgjørende for din fremtidige livssituasjon. Man tenker kanskje ikke så mye over det når man kommer rett fra Videregående, men de fleste har etterhvert lyst til å kjøpe seg egen leilighet, ha råd til å reise, drive med fritidsinteresser som koster mer enn et par joggesko, etc. Det beste er å finne en gylden middelvei mellom det man liker å gjøre og det som gir penger i kassen

Min familie har selvfølgelig prøvd å være hjelpsomme i mitt karrierevalg, men vi er altfor ulike. Deres oppfatning av en jobb er å sitte på et kontor 08:00-16:00, med fri i helgene og 5 uker ferie. Gjerne i kommunen eller Staten, med fast lønningspose hver måned som gir råd til rekkehus og stasjonsvogn. Den klassiske A4 tilværelsen, med andre ord.... Mange folk jobber for å leve livet på fritiden, og da er det egentlig bare penger som er målsetningen med å gå på jobben. Mens andre, som meg, ønsker en jobb som også er en livsstil. Prøv å tenk over hva du ønsker.

Jeg ville egentlig bli veterinær, pilot eller sjømann (ikke mann, men du skjønner sikkert... ) Jeg gikk bort ifra alle tre og endte opp med å flytte til samme studieby som vennene mine, og studere biologi, fordi jeg likte biologi på skolen . Ikke spesielt smart. Jeg brukte studietiden til å feste og jobbe som frivillig på studenthuset, og satt igjen uten jobb og null interesse for fagene jeg hadde tatt, fordi jeg var for dum og stolt til å innse at jeg hadde valgt feil. Jeg jobbet i lavtlønnsyrker i flere år og fant ut at jeg hatet det: Hatet å spinke og spare og leve på First Price og ikke ha råd til noen ting. Hatet å ikke få brukt hodet til noe, å bli sett ned på av kunder, og ikke ha noe til felles med mine venner med høyere utdannelse.

Har nå begynt på ny utdannelse i en alder av 32. Skal bli sjøoffiser

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Drømte egentlig om å bli barnevernspedagog etter videregående, men valgte lærer fordi at jeg trodde det skulle være mer anvendelig.. Det gikk ikke så bra, og jeg fant ut at jeg kan ikke jobbe i et yrke hvor jeg vil behøve lykkepiller for å kunne fungere...
Tror Knirke har mye rett i at for oss kvinner er det ofte kun hypersosiale yrker (med dårlig lønn...) som virker oppnåelige og aktuelle. Jeg skal begynne på forkurs nå i en alder av 27, for jeg innser at jeg ikke kommer noen vei uten realfag dersom jeg ikke vil jobbe innen helse/utdanning. Det er skummelt, for jeg føler at de typiske "manneyrkene" er vanskeligere faglig, og det føles som jeg må være ekstra flink om jeg skal få innpass, men tenker at det må jeg bare børste av meg.

Anonymous poster hash: 35ece...ac0

[Knirke]

Kjenner meg litt igjen. Drømte egentlig om å bli barnevernspedagog etter videregående, men valgte lærer fordi at jeg trodde det skulle være mer anvendelig.. Det gikk ikke så bra, og jeg fant ut at jeg kan ikke jobbe i et yrke hvor jeg vil behøve lykkepiller for å kunne fungere...

Tror Knirke har mye rett i at for oss kvinner er det ofte kun hypersosiale yrker (med dårlig lønn...) som virker oppnåelige og aktuelle. Jeg skal begynne på forkurs nå i en alder av 27, for jeg innser at jeg ikke kommer noen vei uten realfag dersom jeg ikke vil jobbe innen helse/utdanning. Det er skummelt, for jeg føler at de typiske "manneyrkene" er vanskeligere faglig, og det føles som jeg må være ekstra flink om jeg skal få innpass, men tenker at det må jeg bare børste av meg.

Anonymous poster hash: 35ece...ac0

Børst det av deg med en gang! Tall og tekniske ting er mye mer takknemlig å jobbe med enn mennesker, det er ihvertfall min personlige mening. Menneskelig kontakt får man jo uansett igjennom kollegaer, så jeg ser ikke helt hvorfor man på død og liv skal involvere seg med masse masete og kravstore fremmede i tillegg..

Jeg tok forkurs i fjor, og selv om det var overtall av gutter, så var det ikke uoverkommelig vanskelig. Jeg la merke til at guttene gjorde det best i matte men dårligere i fysikk, men hos jentene var det motsatt. Jeg fikk ikke noen god karakter i matte selv, men på studiet jeg går nå er matten mye mer praktisk rettet og nå har jeg gått opp to karakter.

Det viktigste er at man ikke gir opp når man møter noe man synes er vanskelig og sier "dette får jeg ikke til" Vi jenter er jo eksperter i å sette oss ned og sutre istedenfor å gjøre den lille innsatsen som skal til for å overvinne hindringen. Tror det er litt av grunnen til at vi tar til takke med de enkle og dårlig betalte jobbene...

[AnonymBruker]

Hm, jeg er 35, har en bachelor og et masterprogram. Har det mange anser som en god nok jobb innen finans, med ca 550' i året.

Jeg aner fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor.

I mellomtiden har jeg studert når jeg har vært motivert, og jobbet når det har passet. Uansett hva jeg har gjort, har jeg gitt "alt", slik at jeg enten har fått gode referanser, større utfordringer i eksisterende jobb eller gode karakterer.

Tenk ikke at du i dag, når du er19-20 år, må bestemme hva du skal gjøre til du er 70. Det kan skremme noen og enhver.

Samtidig, skal du bruke 4 år av livet og masse penger på en utdanning, så velg enten noe du elsker (!!), eller tenk i det minste litt på at det skal finnes jobb til deg når du er ferdig utdannet.

Velg noe du trives med i dag, og gjør det så lenge du liker det. Når du trenger nye utfordringer, så søk det. Vær et hyggelig, snilt og godt menneske, og ting ordner seg.

Anonymous poster hash: 571f0...aa8

[bobler]

Jeg er ung og vil bli farmasøyt. Om jeg ikke får godt nok snitt til det vil jeg bli lærer (5-10 trinn)

[AnonymBruker]

Jeg valgte å studere noe jeg syntes virket interessant uten å tenke på noe konkret yrke. Da jeg gikk ut av videregående hadde jeg jevnt over gode karakterer, og jeg hadde stor valgfrihet med tanke på fjorårets poenggrenser. Jeg begynte på fransk språk og kultur på UiO, og tok etter hvert nordisk i tillegg. Etter noen år fikk jeg en minikrise der jeg ble stressa fordi jeg ikke visste hva jeg skulle bruke det til, men det endte opp med at jeg siktet mot læreryrket, tok PPU og jobber nå i skolen. Før jeg begynte å studere visste jeg ikke hva jeg skulle bli, men jeg visste hva jeg ikke skulle bli, og det var lærer. Jeg ville heller ikke arbeide tett med mennesker.

Jeg har gjennom hele livet vært nysgjerrig og lærevillig, og det kommer veldig godt med i jobben som lærer. Siden jeg er på vgs, slipper jeg å følge opp like tett som det man må i grunnskolen. Man slipper riktignok ikke unna kontaktlærerjobben, men man forholder seg i større grad til unge voksne enn det man gjør på de tidligere trinnene. Elevene skal også forberedes på livet etter skolen, og det å ikke følges opp supertett er en del av treningen til voksenlivet.

Mange sitter kanskje med et inntrykk av at det er sosialt å være lærer, men både kollegene mine og jeg opplever det som et yrke der man må like å arbeide på egenhånd, og der man må like å arbeide selvstendig. I alle undervisningstimer er man alene som eneste voksenperson. Man må forberede timene alene, og man utfører etterarbeidet alene. I vurderingsarbeidet må man arbeide selvstendig. Selv om man samarbeider med kollegene og kan få tips til undervisningsopplegg, så må alt tilpasses de elevgruppene man har.

Mitt råd er at du tar et år der du studerer noe du synes virker interessant. Ta gjerne utgangspunkt i fagområdene du likte best på vgs. Fagfeltet kommer til å være annerledes enn det du forestiller deg, men når man er student, blir man også kjent med andre personer, og man får innsikt i og oppdager fagfelt som man ikke visste om tidligere. Det man syntes virket kjedelig tidligere, kan vise seg å være interessant.

Jeg fraråder (i likhet med Knirke) å velge hobbyen som inntektsgivende arbeid. Dyrk i stedet hobbyen som hobby, og la det være ditt fristed uten at det blir krav om at du må prestere på et høyt nivå i konkurranse med andre.

Anonymous poster hash: b2a38...b11

[AnonymBruker]

Hei, TS her igjen.

Jeg vil veldig gjerne si TUSEN TAKK til både Knirke og dere andre anonyme brukere for å ha svart tilbake, og gitt meg seriøse og fine svar på det jeg lurte på. Jeg setter utrolig pris på at dere tok dere tid!

Jeg har allerede gjort noe forarbeid med å finne ut mine sterke og svake sider når det kommer til fag, og også når det kommer til arbeidsoppgaver jeg har utført på de ulike arbeidsplassene jeg har vært innom. Det som hele tiden går igjen hos meg, er at jeg trives med å jobbe i lag med mennesker, men samtidig at jeg trives best alene. Jeg merker at jeg ikke er en enten-eller-person for jeg liker jo å ha mennesker rundt meg, men samtidig klarer jeg ikke å forholde meg til andre i lengre perioder av gangen da det blir for slitsomt.

Rådet til Knirke, og noen av dere anonyme brukere, om å ikke jobbe med det samme som jeg liker å gjøre i fritiden min, satte jeg også veldig stor pris på. Men samtidig så merker jeg jo at jeg nesten får lyst til å bevege meg i den retningen siden dette er noe jeg allikevel kjenner godt til Jeg føler at det hjalp mye bare det å lese svarene deres, hvilke erfaringer dere har gjort dere, og hva slutt-resultatet ble, eller kommer til å bli.

Tusen takk igjen, jeg satte kjempestor pris på de hjelpsomme kommentarene deres:)

Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

[annebanane]

Det jeg gjorde var å se på yrker/studieretninger innen fag jeg likte og var god i på vgs. Da sto det mellom to linjer, og jeg valgte det jeg tror gir flest muligheter. Trives godt, men vet jo ikke om det er dette jeg vil drive med resten av livet. Det tror jeg det er ganske få som faktisk vet.

[AnonymBruker]

Det jeg gjorde var å se på yrker/studieretninger innen fag jeg likte og var god i på vgs. Da sto det mellom to linjer, og jeg valgte det jeg tror gir flest muligheter. Trives godt, men vet jo ikke om det er dette jeg vil drive med resten av livet. Det tror jeg det er ganske få som faktisk vet.

Hei, og takk for svar

Jeg gjorde noe lignende for å se hvor jeg ville havne hen angående utdanning og karriere, men jeg merker at det er i retning mot det kreative jeg hele tiden vender tilbake til. Kreative yrker/utdanning er jo mer enn bare håndarbeid-syssling, og det har hjulpet meg mye å lese svarene til dem som har svart her, og også å lage lister, kikke rundt om på ulike steder på nettet, og se på tidligere interesser jeg har hatt, og ting jeg har vært god i.

Jeg har heldigvis litt tid på meg før jeg virkelig må bestemme meg, men til høsten blir det alvor. Heldigvis

Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

[annebanane]

Hei, og takk for svar

Jeg gjorde noe lignende for å se hvor jeg ville havne hen angående utdanning og karriere, men jeg merker at det er i retning mot det kreative jeg hele tiden vender tilbake til. Kreative yrker/utdanning er jo mer enn bare håndarbeid-syssling, og det har hjulpet meg mye å lese svarene til dem som har svart her, og også å lage lister, kikke rundt om på ulike steder på nettet, og se på tidligere interesser jeg har hatt, og ting jeg har vært god i.

Jeg har heldigvis litt tid på meg før jeg virkelig må bestemme meg, men til høsten blir det alvor. Heldigvis

Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

Har du sett på linjene som f.eks. Norges Kreative Høyskole tilbyr? Alt etter hva du legger i kreativt, kan det godt være det finnes linjer for deg der De er jo også direkte rettet mot jobb etter utdanning.

[AnonymBruker]

Har du sett på linjene som f.eks. Norges Kreative Høyskole tilbyr? Alt etter hva du legger i kreativt, kan det godt være det finnes linjer for deg der De er jo også direkte rettet mot jobb etter utdanning.

Nei, jeg har ikke sett på linjene de tilbyr, men skal gjøre det nå. TUSEN TAKK for tips!

Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke sett på linjene de tilbyr, men skal gjøre det nå. TUSEN TAKK for tips! Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

Bare sjekk ryktet til nkhs linjer i bransjen, for enkelte av dem ar elendig rykte og hjelper deg ingenting når du er ute etter jobb. Kunsthøgskolen, arkitekthøgskolen og westerdahls har alle gode utdannelser som er anerkjent.

Ellers vil jeg tipse deg om å velge med både hodet og hjertet. Det er viktig å ha en viss mengde motivasjon for jobben, men når alt kommer til alt er det faktisk viktigere at det er jobb å få når du er utdannet.

Anonymous poster hash: 343fa...aeb

[Knirke]

Husk at når du velger "noe kreativt" er det veldig mange andre som vil det samme som deg, og dere må slåss om de få jobbene som finnes når dere er ferdige på studiet. Karakterer har lite å si i disse bransjene, alt avhenger av portfolioet ditt. Jeg kjenner f.eks folk som har flere års utdannelse innen foto, men bildene deres er fortsatt ikke bedre enn de Ola Dunk tar med mobilkameraet sitt...

Prøv å finn noe som ihvertfall har litt matnytte, som journalistikk eller webdesign. Eller arkitekt?

[AnonymBruker]

Husk at når du velger "noe kreativt" er det veldig mange andre som vil det samme som deg, og dere må slåss om de få jobbene som finnes når dere er ferdige på studiet. Karakterer har lite å si i disse bransjene, alt avhenger av portfolioet ditt. Jeg kjenner f.eks folk som har flere års utdannelse innen foto, men bildene deres er fortsatt ikke bedre enn de Ola Dunk tar med mobilkameraet sitt...

Prøv å finn noe som ihvertfall har litt matnytte, som journalistikk eller webdesign. Eller arkitekt?

Hei igjen, Knirke.

Den setningen jeg har markert, gjorde meg litt nysgjerrig etter å få vite mer, og hvis du har tid og ork, så kunne det vært artig å få vite hvorfor bildene deres ikke har blitt bedre etter alle disse årene. Er det fordi de ikke har lagt ned nok tid eller energi på å forbedre kvaliteten på bildene sine, eller handler det om noe annet?

Ellers så takker og neier jeg enda en gang for rådene både du og de anonyme brukerne har kommet med til meg. Det har virkelig hjulpet, og jeg kjenner at jeg ikke føler meg så motløs lengre når det gjelder veien min videre.

Takk igjen

Anonymous poster hash: 6cdf1...e16

[AnonymBruker]

Jeg skal bli komponist, og lage musikk til filmer og dataspill.

Anonymous poster hash: 6ff5d...45e

[AnonymBruker]

Husk at når du velger "noe kreativt" er det veldig mange andre som vil det samme som deg, og dere må slåss om de få jobbene som finnes når dere er ferdige på studiet. Karakterer har lite å si i disse bransjene, alt avhenger av portfolioet ditt. Jeg kjenner f.eks folk som har flere års utdannelse innen foto, men bildene deres er fortsatt ikke bedre enn de Ola Dunk tar med mobilkameraet sitt...

Prøv å finn noe som ihvertfall har litt matnytte, som journalistikk eller webdesign. Eller arkitekt?

Jeg er også usikker på om jeg ville rådet TS til å studere "kreative fag", med utgangspunkt i de personlighetstrekkene hun beskriver. Jeg har bekjente som har utdannelse fra de skolene som er nevnt, og mange forteller at "alt" avhenger av networking. De er ofte ansatt i prosjektstillinger eller vikariater, og er avhengige av bekjentskapene sine for å få nye jobber. Det passer kanskje fint for noen, men jeg har personlighetstrekk som ligner på de TS beskriver, og hadde aldri orket å forholde meg til en slik jobbhverdag.

TS: Basert på de personlighetstrekkene du beskriver, tenker jeg umiddelbart på arkivar eller bibliotekar. Min oppfatning av disse yrkene er at det er rom for å trekke seg tilbake og jobbe selvstendig, dersom du finner den rette arbeidsplassen. Det kan også være mye som stimulerer kreativiteten i disse yrkene, men det avhenger veldig av arbeidsplassen. Dersom du arbeider i arkiver med mye historisk materiale (depotarkiver), vil du ofte kunne finne spennende historier i materialet. Fotoarkivarstillinger pleier å være veldig attraktive og det samme gjelder fagbibliotekarstillinger, der du hos noen arbeidsgivere får bruke tid til å sette deg inn i samlingen. Glamourbibliotekaren er musikkbibliotekar, og jeg tror mange vil misunne henne den jobben. Jeg linker til bloggen hennes her: http://glambibliotekaren.blogspot.no/?m=1

Felles for de arkivar- og bibliotekarstillingene jeg har nevnt, er at det er veldig mange om beinet, og at det ofte ikke holder med en praktisk utdannelse - man bør også ha en viss akademisk tyngde.

Jeg var i samme situasjon som deg for mange år siden, og mitt beste tips til deg er å ta en akademisk utdannelse du synes er spennende, og noen praktiske og arbeidsrettede fag i tillegg. Se etter fag som passer interessene dine. Med utgangspunkt i at du er kreativ, foreslår jeg noen tilfeldige emner: litteraturvitenskap, kunsthistorie, historie, kulturhistorie, kulturminnevern, idehistorie, arkeologi... Kunne noe av dette være interessant for deg?

Anonymous poster hash: f6400...413